Utposten Nr 3 1996 - forsiden

See File Next Page

Om kvinner, menn og det matematifiserte helsevesen

Tekst: Sonja Fossum

Følgende innrømmelse kommer nølende, den avslører noe om alder, men altså likevel – undertegnede tilhører den meget omtalte kohorte som referes til som sekstiåtterne. Det var gyldne dager. Vi gikk i tog, men ikke i takt, bestemt ikke i takt – det var en meget individualistisk massebevegelse – forkynte at alt var politikk og protesterte mot alt vondt i verden. Vår rettferdige vrede ble rundhåndet fordelt, mest på USA, politiet, foreldrene og samfunnet. Ikke minst samfunnet. De taleføre, og dem var det mange av, bestemte at egentlig fantes det ikke syke mennesker, bare syke samfunn.

Få år senere slo kvinnebevegelsen ut i full blomst. Så gikk vi i tog igjen, stadig ikke i takt, og fordelte påny skyld for alt vondt i verden. Nå var gjenstanden for vår rettferdige vrede den andre halvdel av menneskeheten. Som vi egentlig kunne klare oss uten, dersom vi bare fikk tilstrekkelig med pålitelige dypfrysere. Igjen var det gyldne dager.

Det er derfor med en følelse av nostalgi vi presenterer en artikkel nettopp om samfunnet som årsak til sykdom, og menns ansvar for at det har blitt så galt. Artikkelen er av kollega Anne Luise Kirkengen, fra Institutt for Allmennmedisin, og har den underfundige tittelen «Formelen for den menneskelige norm er N = XY».

Bredt uttrykt har artikkelen to utgangspunkt, forståelse av sykdom i sosial sammenheng og kvinners posisjon i helse- og sykdomsbegrepene. Spissformulert kan den oppsummeres slik: sykdom kan bare forstås i sosial kontekst, det er mannen som har definert hva som er sykt og hva som ikke er det, hvilket fører galt av sted, spesielt for dem av oss som visstnok lider den vanskjebne ikke å være menn.

Artikkelen kan leses på mange måter. Som et kuriosum – et gufs fra en svunnen tid. Med vrangvilje – gir de seg aldri? Eller med forsøk på å forstå budskapet. Og det burde vi både være trenet til og innstilt på. Til grunn for god legekunst, som vi angivelig driver og utøver, ligger kommunikasjonens krevende kunst. Som vi alle daglig erfarer, fordrer den kunsten aktiv innsats også av mottageren.

Så når forfatteren skriver at sykdom er ubegripelig utenfor rammen av det sosiale liv, skal vi ikke med en gang retorisk spørre om hun sikter til fotvorter, brukket arm, blærebetennelse, brystkreft, sinusitt – alle de tusener av små og store ting som kan feile et menneske, helt privat, uten at vi kan legge skylden på andre for det. Det samme gjelder når hun fremsetter den påstanden at skillet mellom patologi og normalitet er normativt. Åpenbart sikter hun til andre typer lidelser. Det er opp til leseren å forstå hvilke.

Det er ikke nødvendig å oppfatte utsagn om den eller de som har rett til å bestemme normen, som at der kom halen til syne under stakken, med denne seiglivede, selvhenførende rødstrømpe-konspirasjonsteorien om et gigantisk felles maskulint lederskap bygget på tilranet makt hvis fremste mål er å undertrykke kvinner, og deretter konkludere med at de som skriver sånt i virkeligheten er smarte manipulerende kvinnfolk som håper å hove inn sekundærgevinster i rollen som uskyldige ofre.

Det går an å være uenig. Jeg er det med flere av punktene, f eks der hun skriver at det meste av medisinsk forskning i de siste femti år har vært konsentrert om et fåtall tilstander og at kvinner systematisk har blitt utelukket fra de fleste og de største studier. Jeg er heller ikke sikker på at å matematifisere det som kan og bør matematifiseres nødvendigvis gir kunnskap av lav sosial relevans. Men det er saklig uenighet.

Så gjør som jeg, reis ikke bust, men reflekter over budskapet, gjør opp en mening om det som skrives, og send gjerne et tilsvar gjennom Utposten om det du er uenig eller for den saks skyld enig i.

Dersom du nå er så heldig å være mann, stilles det i følge artikkelen visse krav: du må skrive velformet, velavgrenset, bestemt, presist og klart. Hvis du altså er mann. Anne Luise Kirkengen og jeg er så heldige å være kvinner, så vi behøver ikke det.

See File Next Page


Instituttets hovedside
UiBs Hovedside

Institutt for samfunnsmedisinske fag,
sist oppdatert 04.06.96

John.Leer@isf.uib.no
Hogne.Sandvik@isf.uib.no