Utposten Nr 3 1996

Previous Page See File Next Page

Prosjekt for videreutvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Tekst: Kirsten Petersen

Kirsten Petersen, f. 1955, fra Mo i Rana. Sykepleierutdanning i 1977. Sykepleier ved Regionsykehuset i Tromsø, hjemmesykepleien i Tromsø, og Balsfjord sykehjem på Storsteinnes i Troms fra 1977–1982. Helsesøsterutdanning i Tromsø 1983. Arbeidet som helsesøster i Drøbak og Oslo/Grunerløkka frem til 1988 med avbrudd i forbindelse med svangerskap/fødsel av 3 barn. Etter det ulike administrative stillinger i Oslo kommune, bydels- og sentraladministrasjonen. Videreutdanning i helse- og sosialpolitikk/ offentlig forvaltning ved Norges kommunal og sosialhøgskole i 1995. Nå engasjert som prosjektleder i Statens helsetilsyn.

Statens helsetilsyn har iverksatt et prosjekt for videreutvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Gjennom dette prosjektet skal det bl.a. utarbeides allment aksepterte faglige normer for målrettet helseundersøkelse og nytt screeningsprogram. Det skal også utarbeides veiledningsmateriell i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og nytt helsekort.

Bakgrunn for prosjektet

Statens helsetilsyn har de siste årene registrert en økende usikkerhet om helsestasjonens- og skolehelsetjenestens framtid. Det har bl.a. gjennom pressen kommet en rekke påstander om at tjenesten ikke fungerer tilfredsstillende og ikke er i takt med tiden.

En grundig evaluering av helsestasjons- og skolehelsetjenesten er ikke gjennomført i Norge. Vi mangler derfor dokumentasjon som kan underbygge de kritiske påstander som er fremkommet, men vi tar signalene alvorlig, og anser det som viktig å foreta en gjennomgang av tjenesten.

Helsestasjonen har en tilnærmet 100% oppslutning blant småbarnsforeldre, (1). Denne unike situasjonen for kontakt med store deler av befolkningen fremheves ofte, både fra sentrale myndigheter, andre sektorer i kommunen og ulike fagmiljø. Det gis innspill og signaler om at helsestasjons- og skolehelsetjenesten må engasjeres i forhold til en rekke områder der det ønskes innsats. Vi ser at omfang og innhold i tjenestene varierer mellom kommunene bl.a. ut fra helsepersonells interesser, kunnskap og innlært ny metodikk.

Statlige signaler – en ny tid med behov for omstilling.

Stortinget vedtok 19. mai 1994 ved behandlingen av St.meld. nr. 37, Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid, (2), fire innsatsområder for helsefremmende og forebyggende arbeid fram mot år 2002: psykososiale problemer, belastningslidelser, ulykker – skader og astma/allergi/inneklimasykdommer. I tillegg er ernæring og tobakkskadeforebygging to nasjonale innsatsområder, jfr. St.prp. nr. 1 (1994/95),(3). I St.meld. 37 drøftes behovet for en ny «oppskrift» på hvordan arbeidet bør gjøres. Samarbeid på tvers av sektorgrenser og faggrupper og behov for utvidelse av den tradisjonelle arena for helsefremmende og forebyggende arbeid påpekes.

Gjennom Samlet Plan for utviklingsprosjekter innen sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid (4), ble det også iverksatt en rekke prosjekt i tilknytning til helsestasjon og skolehelsetjeneste. En rekke av disse prosjektene hadde utradisjonelle innfallsvinkler og ga nyttige erfaringer som bør videreformidles til andre kommuner.

Gjennom Stortingets behandling av statsbudsjettet for 1995 ble det bevilget 10 mill. kroner for styrking av det tverrsektorielle samarbeidet i kommunene for å fremme barns helse. Helsestasjonene ble tiltenkt en sentral rolle i dette. Midlene skal gå til å bygge opp kommunenes kunnskap om ulike modeller for helsefremmende og forebyggende arbeid blant barn og unge. Det er særlig lagt vekt på å formidle erfaringer fra gode Samlet Plan prosjekter m.v. Med bakgrunn i dette etablerte Sosial- og helsedepartementet «Aksjonsprogrammet Barn og Helse», 1995-99, (5). Aksjonsprogrammet tar utgangspunkt i de 6 nasjonale mål som nevnt ovenfor.

Kommunal organisering og personell

Tradisjonelt har kommunene organisert helsestasjons- og skolehelsetjenesten innenfor en egen helseavdeling/etat. Med bakgrunn i ny kommunelov og en rekke andre forhold ser vi nå at mange kommuner velger ulike former for organisering. Helsestasjon og skolehelsetjenesten kan f.eks. legges inn i en oppvekstetat, barne- og ungdomsavdeling eller lignende. Dette har skapt store diskusjoner og mye usikkerhet i forhold til «opplevd» manglende forankring i den tradisjonelle helsetjenesten, uklare faglige ansvarslinjer, usikkerhet i forhold til taushetsbelagte opplysninger osv.

Helsestasjon- og skolehelsetjenesten bygger bl.a. på en tradisjon om behov for helsegeneralister med bred kompetanse innenfor de medisinske fagområder og med spesialkompetanse innen forebyggende arbeid og helseopplysning. Vi ser i dag at enkelte kommuner begynner å bevege seg bort fra dette. Gradvis ser vi at andre faggrupper beveger seg inn i tjenesten, som f.eks.. sosionomer, psykologer, familieterapeuter, ergoterapeuter, barnevernspedagoger, førskolelærere osv. Samtidig opplever flere kommuner vanskeligheter med å rekruttere allmennpraktiserende leger til denne del av kommunehelsetjenesten (6).

Legenes rolle i tjenesten.

De systematiske screeningsundersøkelsene og vaksinasjonsprogrammet opptar mye av helsepersonellets tid og ressurser. Samtidig reises det til stadighet tvil om screeningsundersøkelsenes verdi, med spørsmål om dokumentasjon av effekt. Legenes videre engasjement og entusiasme for forebyggende helsearbeid kan synes avtagende. Forsøket med fastlegeordning har satt dette på dagsorden igjen. Helsesøstre innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten i forsøkskommunene har gitt uttrykk for bekymring for legers videre engasjement i denne del av tjenesten. Om denne bekymringen kan grunngis og dokumenteres gjennstår å se – ordningen er nå under evaluering.

Norsk barnelegeforening og Statens institutt for folkehelse har i 1995 utarbeidet en rapport «Ny giv, forebyggende og helsefremmende arbeid for barn», (7). Her påpekes bl.a. behovet for å styrke dette arbeidet, det savnes et større engasjement fra allmennpraktiserende leger og barneleger, og det er behov for bedre akademisk tilhørighet for fagområdet. Det fremholdes at både forskning og undervisning bør styrkes.

Oppsummering

Statens helsetilsyn ser at det er nødvendig å drøfte og avklare helsestasjons- og skolehelsetjenestens innhold og fremtid. Er tilbudet i takt med tiden og hva ønsker vi at det skal fokuseres på?

For å nærme oss denne problemstillingen bør vi ta utgangspunkt i:

– barn, unge og familiers behov for helsetjenester

– hvilke tilbud finnes i kommunene, som det kan satses på for å dekke disse behovene

– hvilken plass har helsestasjonene og skolehelsetjenesten innenfor totaltilbudet av kommunale tjenester.

Statens helsetilsyn ser det som viktig å vurdere alle disse forhold i forbindelse med det igangsatte prosjektarbeidet.

Prosjektet vil i hovedsak være fokusert på det helsefaglige tilbudet som Statens helsetilsyn anbefaler at barn fra 0 – 18 år og deres foreldre/ foresatte skal få fra kommunehelsetjenesten. Øvrige «problemområder» som her er nevnt, vil kun i avgrenset grad bli berørt i det nye veiledningsmateriellet. Disse tema vil i større grad omtales i forbindelse med «kartlegging og beskrivelse av tjenesten» som skal utarbeides i løpet av 1996, og prosjektets sluttrapport.

Målsetting for prosjektet

* I løpet av 1996 skal helsestasjons- og skolehelsetjenesten kartlegges og beskrives.

* Det skal utarbeides veiledningsmateriell med allment aksepterte faglige normer innenfor:

– medisinsk screening av barn og unge 0 – 18 år

– helsefremmende og forebyggende arbeid, rådgivning og bistand til barn, unge og foreldre innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten

* Det skal utarbeides kravspesifikasjon til helsekort og nytt papirbasert helsekort. I den forbindelse skal bruk av egenjournal vurderes.

Prosjektorganisering

Prosjektet er forankret i Statens helsetilsyn, med styringsgruppe, prosjektleder, intern referansegruppe og 3 arbeidsgrupper. Prosjektet er igangsatt i 1996 med planlagt varighet til medio 1997.

Arbeidsgruppe 1

Første arbeidsgruppe er allerede oppnevnt av Helsetilsynet og startet sitt arbeid 18. og 19. mars 1996 i Trondheim. Arbeidsgruppen har bl.a. fått i oppdrag å gjennomgå de medisinske screeningsundersøkelser av barn fra 0 – 18 år.

Arbeidsgruppens medlemmer er:

Frode Heian, allmenpraktiker

Anders Grimsmo, allmenpraktiker

Oddlaug Moen Krag, helsesøster/høgskolelærer

Astrid E. Løken, helsesøster/ helseleder

Harald Hauge, barnelege/helsesjef

Jon Steen-Johnsen, barnelege

Tine Luberth, fysioterapeut.

Arbeidsgruppen vil i løpet av 1996 ta kontakt med relevante fagmiljø i forbindelse med gjennomgang av den målrettede helseundersøkelse og screeningsprogrammet. Innen årsskiftet skal arbeidsgruppen ha ferdig utarbeidet en rapport til Statens helsetilsyn. De anbefalinger gruppen kommer med vil legge grunnlaget for nytt veiledningsmateriell som skal foreligge i løpet av våren 1997.

Arbeidsgruppe 2.

Arbeidsgruppen skal dekke det vide spektret av helsefremmende og forebyggende arbeid som ivaretas gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten, med unntak av de medisinsk faglige undersøkelser og vaksinering. Arbeidsgruppen skal bl.a. ta utgangspunkt i den kartleggingsundersøkelse og beskrivelse av tjensten som skal gjennomføres i 1996. De skal også vurdere tjenestens bidrag innenfor de 6 innsatsområdene ulykkesforebygging, psykososiale forhold, ernæring, belastningslidelser, astma/allergi/inneklimasykdommer og tobakkskadeforebygging. I tillegg skal arbeidsgruppen ta for seg andre tema som det til dels brukes mye tid på innenfor tjenesten, men som i liten grad er beskrevet. Med utgangspunkt i dette skal gruppen drøfte og komme med anbefalinger i forhold til prioritering og avgrensing av arbeidsoppgaver ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Arbeidsgruppen starter sitt arbeid høsten 1996 og vil bli sammensatt av helsesøstre, allmenpraktikere, høgskolelærer fra helsesøsterutdanningen og psykolog. Representanter oppnevnes sommeren 1996.

Arbeidsgruppe 3.

Denne arbeidsgruppen får i oppdrag å revidere det eksisterende helsekortet. Den skal bl.a. ta utgangspunkt i de innspill som kommer fra arbeidsgruppe 1 og 2 og en rekke henvendelser som Helsetilsynet har mottatt vedrørende helsekortet. Vi ser i dag at flere kommuner har tatt i bruk ulike edb-baserte programvarer på helsestasjonene og i skolehelsetjenesten. For å sikre lik praksis i Norge ved føring av helekort, bes arbeidsgruppen om å utarbeide kravspesifikasjon til helsekort med bakgrunn i vedtatte journalforskrifter. I tillegg skal gruppen vurdere bruk av egenjournal innenfor denne tjenesten. Arbeidsgruppen starter sitt arbeid høsten 1996 og vil bli sammensatt av helsesøster, lege, høgskolelærer fra helsesøsterutdanningen og jurist. Representanter oppnevnes sommeren 1996.

Økonomi og fremdriftsplan

Prosjektet er beregnet å ha en varighet på 1 år med avslutning sommeren 1997. Det er i 1996 avsatt kr. 800.000 til prosjektet, kr. 0,5 mill gjennom øremerkede midler fra Sosial- og helsedepartementet og øvrige midler gjennom Helsetilsynets driftsbudsjett. Midlene vil i 1996 gå til kartlegging og beskrivelse av tjenesten og drift av de ulike prosjektmedarbeidere og arbeidsgrupper. I 1997 vil det påløpe relativt store kostnader til videreføring av arbeidet og ferdigstillelse av de ulike produkter.

Fremdriftsplanen er lagt relativt ambisiøst opp med stramme tidsrammer. Dette krever stor innsats i prosjektperioden og kan nødvendiggjøre avgrensninger underveis i arbeidet.

Statens helsetilsyn håper at dette arbeidet kan bidra til at brukerne får et enhetlig og faglig godt tilbud innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og at veiledningsmateriellet gir kommunene gode innspill i forhold til prioritering av de ulike innsatsområder innenfor det helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn, unge og deres foresatte.

Synspunkter og ideer i forhold til prosjektet tas gjerne imot av prosjektleder Kirsten Petersen, telefon 22 24 90 73. Fullstendig beskrivelse av prosjektet «Videreutvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten»(8), kan fås ved henvendelse til prosjektlederen.

Kirsten Petersen

prosjektleder, Statens helsetilsyn

Referanser:

1. SSB, årsstatistikk, kommunehelsetjeneten 1992

2. St.meld.nr. 37 (1992-93) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid.

3. St.prp.nr.1 (1994/95), Sosial-og helsedepartementet.

4. Samlet plan for utviklingsprosjekter innen det sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid (1989-94), Helsedirektoratet.

5. Aksjonsprogrammet Barn og Helse, rundskriv I-25/95, Sosial- og helsedepartementet

6. Tilsynsmeldingen 1992, I-94, Statens helsetilsyn.

7. «Ny giv», Forebyggende og helsefremmende arbeid for barn. 1995, Norsk barnelegeforening og Statens institutt for folkehelse

8. Prosjektbeskrivelse, «Videreutvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten», Statens helsetilsyn.

Previous Page See File Next Page


Instituttets hovedside
UiBs Hovedside

Institutt for samfunnsmedisinske fag,
sist oppdatert 04.06.96

John.Leer@isf.uib.no
Hogne.Sandvik@isf.uib.no