Utposten Nr 3 1996

Previous Page See File Next Page

Helsesøstrene i Moss svarer Olav Thorsen

Vi leser Olav Thorsens artikkel i Utposten 1995:24(5) og er forundret over denne interessen for å forandre helsestasjonsvirksomheten på et tidspunkt hvor helsestasjonen er i gunstig og tidsmessig utvikling, og brukerne er fornøyd.

Helsestasjonen har vært på søken etter sin form siden den ble overført til det offentlige, og den har forandret seg i takt med tidens behov og brukernes ønsker.

Det er viktig for en virksomhet at den diskuteres og vurderes, men det virker utidig med diskusjon om omlegging i dag. Vi mener helsestasjonen har mestret den store utfordring å følge med tiden og møte brukerne i et samfunn med ulike familiestrukturer, manglende nettverk og behov for god tilgjengelighet.

Hanna Bilds landsdekkende brukerundersøkelse konkluderer med at de aller fleste brukerne er fornøyd med dagens tilbud.

Helsestasjonsvirksomheten utgjøres av et tverrfaglig team, og dette sikrer at nye krav og ulike ideer kommer frem, og hindrer at virksomheten «stivner».

Olav Thorsen trekker frem at helsestasjonslegens arbeidsdag ofte er preget av «dødtid» mellom hvert barn fordi legen venter på at helsesøster skal bli ferdig med sin undersøkelse. Dette er riktig i en del tilfeller, men dette avgjøres av legens interesse for å tenke og arbeide forebyggende. På en helsestasjon som fungerer vanlig godt, vil det dessuten alltid være møter hvor denne «dødtiden» kan utnyttes.

Det er nødvendig å komme over i forebyggende tenking, og dette kan være vanskelige i en hverdag med kurativ virksomhet. Vi har i Norge vært opptatt av å lete etter symptomer og problemer, og må nå heller se muligheter og ressurser for å fremme helse, dvs. mer forebyggende tenking.

Olav Thorsen sier videre at de færreste leger deltar i grupperettet virksomhet. På dagens helsestasjon og i skolehelsetjenesten er det stadig vanligere at legen deltar i grupperettet virksomhet, og vi frykter nettopp at legens deltakelse skal minske hvis allmennlegen overtar helsekontrollene.

Vi setter også spørsmål ved hvordan allmennlegen har tenkt å ivareta innvandrer- og flyktningeproblematikken i legens travle hverdag. Helstasjonsvirksomheten er i dag helhetlig og helsesøster vil vanskelig kunne drive godt nettverksarbeid og gruppevirksomhet uten dagens helhetlige virksomhet.

Olav Thorsen peker også på at helsestasjonslegen ofte er en annen enn familiens faste lege, og at helsestasjonslegen ofte ikke har tilgang til epikriser og oversikt over barnets tidligere sykdommer. Dette er viktige tanker. Ved våre helsestasjoner får vi epikriser fra sykhusinnleggelser og som oftest fra byens spesialister. Dette samarbeidet er viktig, og bør være en selvfølge. Ved hvert helsestasjonsbesøk spørres også foreldrene om barnet har vært syk siden sist, og vi kan da etterslyse epikriser i de tilfeller vi finner det nødvendig, og derfor oppleves ikke dette som noe problem hos oss.

Derimot ser vi at barna ofte blir syke utenom familielegens kontortid, og ender opp på legevakten. Dette utgjør et problem både for allmennlegen og helsestasjonen. Vi oppforder foreldrene til så langt som mulig å bruke samme lege. Vår erfaring viser at familielegens tilgjengelighet er dårlig, og at foreldre kontakter helsestasjonen for hjelp fordi de ikke får kontakt med egen lege ved sykdom.

Vedrørende dårlig kontinuitet, er vi enige om at dette kan være et problem, men ikke mer ved helestasjonen enn hos allmennpraktikeren. Det er mye flytting blant barnefamilier. Helsestasjonen sender helsekort til familiens nye hjemsted ved flytting, og tar personlig kontakt ved behov. Sender familielegen helseopplysninger ved flytting?

Det foreslås at foreldrene oppbevarer barnets helsekort etter mønster fra Danmark og delvis Frankrike. Dette tror vi er dårlig kvalitetssikring, da det er risiko for at papirer rotes bort etter en tid. Dette er vår erfaring når det gjelder vaksinasjonskort som ofte må skrives ut på nytt.

Helsesøstre som har arbeidserfaring både fra Danmark og Norge advarer om å «skjele» til den danske varianten fordi helsestasjonen fungerer langt bedre i Norge. Vaksinasjonsdekningen er også dårligere i Danmark.

Vi bekymrer oss videre for det tverrfaglige samarbeid, og i særlig grad vedrørende funksjonshemmede barn og deres familier, som i dag blir stadig bedre ivaretatt på helsestasjonen. De såkalte «svakere grupper» krever mye samarbeid og støtte. Dette er tidkrevende arbeid som ikke må svekkes, men styrkes ytterligere.

Ved en omlegging etter mønster av forslaget til Olav Thorsen, hvor allmennlegen får ansvaret for helsekontrollene og det forebyggende helsearbeidet for sin pasient-populasjon av barn og unge, vil helsesøsters arbeid bli vesentlig forandret. Selv om vi hele tiden har samfunnets og familiens behov i fokus, og dette er grunnlaget for vår bekymring for omlegging, ser vi også at vårt arbeid vil bli vanskeliggjort. Vi mener det er lite trolig at helsesøster kan arbeide konstruktivt i en slik modell.

At helsestasjonslegen og helsestasjonen i dag skal ha en mindre betydningsfull rolle enn tidligere, er etter vår mening å sette virkelighet på hodet. Dagens helsestasjon fungerer godt og er et nødvendig tilbud.

* Legen er en uunnværlig del av helsestasjonsteamet

* Befolkningen er totalt avhengig av legen ved sykdom

* Legen er i en unik maktposisjon

* En slik makt gir et stort ansvar for ikke å bruke makten som virkemiddel.

La oss fortsette å diskutere til vi er sikre på at forandring er riktig.

Helsesøstrene i Moss
Byfogd Sandbergsgt. 5
1532 Moss

Previous Page See File Next Page


Instituttets hovedside
UiBs Hovedside

Institutt for samfunnsmedisinske fag,
sist oppdatert 20.05.96

John.Leer@isf.uib.no
Hogne.Sandvik@isf.uib.no