Utposten Nr 3 1996

Previous Page See File Next Page

Gjør «frisk luft» deg frisk?

Tekst: Marit Rognerud og Sonja Bjørkly

Marit Rognerud, f. 1957, lege, MPH (USA). Rådgiver i internasjonalt arbeid i samfunnsmedisinsk avdeling, Statens helsetilsyn og prosjektleder for Utredningen om miljø og helse – oppfølging av Helsinkideklarasjonen i Norge. Tidligere ass. fylkeslege i Buskerud, div. jobber som allmennpraktiserende lege i Tromsø, Oslo og Bærum og lektor ved Røde Kors sykepleierhøgskole i Tromsø.

Sonja Bjørkly, f. 1945, cand. med. 1973, kommune-/ bydelslege i Oslo 1976-1989, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin, tilleggsutdanning i helseadministrasjon, de siste 6 år helsesjef i Drammen kommune. Veileder i samfunnsmedisin, engasjert i aktuelle samfunnsmedisinske problemstillinger og utfordringer, herunder miljøets betydning for folkehelse og levekår.

Uteluften er ikke like ren alle steder i landet. I de delene av landet hvor folketettheten er størst, er luften vanligvis mest forurenset. I en rapport utgitt av Nordisk ministerråd i 1993 (1) blir det hevdet at Oslo, Drammen og København er de mest nitrogendioxydforurensede byer i Norden med middelverdier for vinterhalvåret som ligger mellom 60-70 mg/m3. Nitrogendioksidforurensningen i en rekke svenske byer vinteren 92-93 viste til sammenlikning høyeste middelverdier på ca 40mg/m3 (2). Veitrafikk gir det største bidraget til utslipp av nitrogenoksider (NOx), svevestøv og karbonmonoksid (CO) i tettbygde strøk (3). Kombinasjonen av topografiske og meteorologiske forhold og mange motorkjøretøyer av eldre årgang med store utslipp, er viktige årsaker til de høye målingene i flere norske byer. Andre faktorer som bruk av piggdekk vinterstid og sammensetning og kvalitet på drivstoffet, er også av betydning for den totale forurensningen fra biltrafikken (3).

Betydning for folkehelsen

Et stort antall mennesker oppholder seg der luftforurensningen er størst i Norge. Selv en beskjeden helseskadelig effekt vil, dersom den gjelder et stort antall mennesker, kunne få betydelige samfunnsmedisinske konsekvenser. Rapporten fra Nordisk ministerråd (1) og SFT (3) hevder at omlag 700.000 mennesker bor på steder der konsentrasjonen av svevestøv og nitrogenoksider overskrider fagmyndighetenes anbefalte grenseverdier (luftkvalitetskriterier). Figur 1 viser Statens forurensningstilsyns beregning over hvor mange mennesker som eksponeres for overskridelser av luftkvalitetskriteriene for nitrogenoksid, svevestøv og svoveldioksid i ulike byer i Norge (3).

En undersøkelse gjennomført av Institutt for Miljømedisin i Sverige i tre svenske byer viste at ca. 60% følte seg plaget av avgasser fra biltrafikk. Det kom også frem i undersøkelsen at folk som var bosatt i trafikkerte områder var mer plaget av astma, bronkitt og slimhinneirritasjoner enn folk som var bosatt i områder med renere luft (4).

En rekke epidemiologiske studier de senere årene har vist at det er sammenheng mellom høy luftforurensning og sykdommer og plager i luftveiene (5-18). Avgasser fra bensin og diesel inneholder en rekke stoffer som kan føre til både akutte, forbigående og kroniske sykdommer hos mennesker. Nitrogendioksid er en irriterende gass som kan skade celler i luftveier og lunger. Korttidseksponering kan føre til nedsatt lungefunksjon, utløsning av astmaanfall og minsket forsvar mot infeksjoner. Langtidseksponering kan utløse kroniske vevsskader med emfysem og bindevevsdannelse. Høye konsentrasjoner av svevestøv gir irritasjonseffekter med nedsatt lungefunksjon, hoste og pustebesvær. Det er internasjonalt rapportert økt dødelighet blant syke, eldre og barn. Lengre tids eksponering kan føre til økt infeksjonshyppighet og utvikling av kronisk lungesykdom. Karbonmonoksid er særlig et problem i sterkt trafikkerte gater. Antall mennesker som eksponeres over det anbefalte luftkvalitetskriteriet er derfor forholdsvis lavt. Høye konsentrasjoner av karbonmonoksid kan imidlertid være et stort problem for personer med hjerte-karlidelser som er svært følsomme for karbonmonoksidpåvirkning. Inhalering av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) er forbundet med økt risiko for lungekreft. PAH-forbindelser inhaleres bl.a. adsorbert til svevestøv (5-7, 14-17). Statens forurensningstilsyn har i samarbeid med Statens institutt for folkehelse utarbeidet grenseverdier som luftforurensningen ikke bør overstige av hensyn til befolkningens helse. Det er imidlertid vanskelig å avgjøre hvor lave konsentrasjonene må være for at man med sikkerhet kan si at lang tids eksponering ikke medfører helseskade (16,17). Verdens helseorganisasjon (WHO) fraråder derfor at anbefalte grenseverdier, i Norge luftkvalitetskriterier, blir brukt som en unnskyldning for ikke å iverksette tiltak som kan redusere utslippene så lenge man befinner seg under grenseverdiene (16).

Eksponering for både forurenset luft og pollen hos pollenallergikere ser ut til å medføre kraftigere og mer langvarig allergisk besvær av pollen enn ved polleneksponering alene (5,8). Gunnar Bylin hevder at det ikke er uvanlig at 10-20% av akutte innleggelser for astma ved Huddinge sykehus henger sammen med høy luftforurensning (8). Det rapporteres både fra Norge og utlandet at barn som bor eller oppholder seg nær trafikkerte veier har dårligere lungefunksjon, mer luftveisplager og flere sykehusinnleggelser for astma sammenliknet med barn som lever i områder med renere uteluft (9-11,18). «Clean Air» kongressen i Helsinki 28.05-2.06.95, arrangert av International Union of Air Pollution and Environmental Protection Association (IUAPPA), tok spesielt for seg temaet luftforurensning og helse, og det ble presentert en rekke vel dokumenterte studier som viste klare sammenhenger mellom perioder med høy luftforurensning og økt antall innleggelser på sykehus, økt sykefravær på arbeidsplasser og skoler og nedsatt lungefunksjon (6,19). Walch refererte resultatene fra en undersøkelse fra seks store byer i USA hvor beregninger kan tyde på at ca. 30 prosent av alle dødsfall kan ha sammenheng med luftforurensningen (19).

Kreftregisterets statistikk for perioden 1982-91 (20), figur 2, viser at det er betydelig flere tilfeller av kreft i lunger og luftveier enn forventet (i følge Kreftregisterets beregninger) både i Drammen og Oslo. Drammen og Oslo er antakeligvis Norges mest trafikkforurensede byer (1,3). Statens helseundersøkelsers screening av 40-42 åringer tyder på at disse Drammenserne røyker mindre enn tilsvarende aldergruppe andre steder i landet (21). Bebyggelsen i Drammen gir ikke stor risiko for høye verdier av radon i inneluft. Vi mangler informasjon om andre mulige årsaker til økt forekomst av lungekreft i Oslo. Det har imidlertid vært rapportert av flere (17, 18, 22) at befolkningen i større byer har høyere forekomst av lungekreft og luftveislidelser enn landets øvrige befolkning. Trafikkforurensningen kan ikke uten videre avskrives som en mulig årsak til denne overhyppigheten.

Noen forskere hevder at det er svært usikkert om luftforurensningen i norske byer har betydning for helsen. Myndighetene har derfor støtte i enkelte forskningsmiljøer for å avvente ytterligere dokumentasjon før de iverksetter sterkere virkemidler for å få redusert utslippene. Men foretrekker egentlig Norge å være etter snar framfor føre var med forhold som kan ha stor betydning for befolkningens helse? Folk er nokså prisgitt sitt nærmiljø. Hvis luften er forurenset der folk bor og oppholder seg, kan de ikke velge å ikke puste den inn.

Hvor ligger ansvaret og hva bør gjøres?

Akutte astmaanfall og innleggelser i norske sykehus er ikke først og fremst et resultat av langtransportert luftforurensning fra f.eks. Ruhrområdet eller Øst-Europa. Derimot er avgasser fra bensin og diesel en dominerende og stadig økende kilde til forurenset luft i tettbygde strøk. Dette burde være en kjempeutfordring for myndighetene på alle nivåer. Det er viktig at helsetjenesten kan dokumentere og tilbakeføre kunnskap om luftforurensningens betydning for folkets helse til de myndighetene som utformer politikken på dette området. I Norge er Miljøverndepartementet og de overordnede politiske myndigheter ansvarlig for regelverk og nasjonal politikk på dette området.

På nasjonalt plan kan man ta i bruk både juridiske og økonomiske virkemidler for å redusere utslippene fra både private og offentlige transportmidler. Utvikling og bruk av miljøvennlig drivstoff har fått prioritet i land etter land (18). Det er et tankekors at Norge som oljeproduserende nasjon ennå ikke har tatt i bruk miljødiesel (svensk klasse I og II) på generelt grunnlag, men foreløpig nøyer seg med det nest beste på området, nemlig lettdiesel. Sist nevnte har liten effekt for å redusere utslipp av partikler og nitrogenoksid. Miljøvernmyndighetene forsøker gjennom en samordnet areal- og transportplanlegging å redusere transportbehovet og øke andelen som benytter miljøvennlig transport. Det kunne også være aktuelt å stille krav til avstand fra trafikkerte veier for boligbebyggelse, skoler, barnehager, sykehus og sykehjem m.m. Dette ville nok redusere eksponeringen for trafikkforurensningen noe. På Verdens helseorganisasjons Healthy City-konferanse i Madrid 22.-25. mars 1995 ble det fokusert på noen andre mulige tiltak for å redusere biltrafikken i større byer. Et tiltak som ble anbefalt av flere var å bruke inntekter fra bompengeringer til å bygge ut sykkelveinett og subsidiere offentlig transport (og gjøre den billig, kanskje gratis?, og miljøvennlig) i stedet for å bygge flere veier.

Luftforurensning bør etter vår mening få en bredere plass i medisinen og folkehelsearbeidet i Norge. Det finnes nok dokumentasjon som viser at denne forurensningen har betydning for folks helse og trivsel, men det kreves vilje, samhandling og nytenkning for å få gjort noe med problemet. Etter vår mening bør helsemyndighetene ta initiativ til å utarbeide retningslinjer for tiltak basert på kunnskap om helsevirkninger og rutinemessig informasjon til befolkningen via media. Sammen med miljøvernmyndighetene bør vi forsøke å skape politisk gehør for å få iverksatt flere og mer effektive tiltak for å redusere luftforurensningen i norske byer og tettsteder.


Marit Rognerud

Klinikk for forebyggende medisin, Ullevål sykehus, 0407 Oslo

Sonja Bjørkly

Helseavdelingen, Drammen kommune

Nedre Storgt. 3, 3015 Drammen

Litteratur:

1. Bernes C. Nordens miljø. Nordisk ministerråd. Nord 1993; 11: 196-201.

2. Gøteborg Miljøteknik. Luftforureningar i några svenske tettortar vinteren 1992-93, 1993; 09-30: 56.

3. Statens forurensningstilsyn. Forurensning i Norge. 1994.

4. Victorin K, Ewetz L: Helsoeffekter av bilavgasser. Forskn st 1983, 56-71.

5. Devalia JL et al. Effect of nitrogen dioxide and sulfur dioxide on airway response of mild asthmatic patiens to allergen inhalation. Lancet 1994; 344: 1668-71.

6. Bates DV. Adverse Health Impacts of Air Pollution-Continuing Problems. Reports from IUAPPA's Clean Air Congress, Helsinki, May 28-June 2, 1995. Vol. 4: 49-60.

7. Mauderly, J. L. Toxicological and epidemiological evidence of health risks from inhaled engine emissions. Environ-Health-perspect. 1994 Oct; 102 (4), 165-71.

8. Gunnar Bylin. Det ligger i luften. Alprosen. 1995;1:5.

9. Wjist, M. et al. Road traffic and adverse effects on respiratory health in children. BMJ. 1993 Sep 4; 307 (6904): 596-600.

10. Weiland, SK et al. Self -reported wheezing and allergic rhinitis in children and traffic density on street of residence. Ann-Epidemiol. 1994 May; 4(3): 243-7.

11. Edwards, J. et al. Hospital admissions for asthma in preschool children: relationship to major roads in Birmingham, United Kingdom. Arch-Environ-Health. 1994 Jul-Aug; 49(4): 223-7.

12. Hemminki, K., Pershagen; G. Cancer risk of air pollution: epidemiological evidence. Environ-Health-perspect. 1994 Oct; 102 (4): 187-921995.

13. Hansen, E.S. A follow-up study on the mortality of truck drivers. Am-J-Ind-Med 1993 May; 23(5): 811-21 Diaz-Sanchez, D. et al.

14. Statens forurensningstilsyn. Virkninger av forurensning på helse og miljø – anbefalte grenseverdier. 1992;16: 12-20.

15. Takanaka, H. et al. Enhanced human IgE production results from exposure to the aromatic hydrocarbons from diesel exhaust: direct effects on B-cell IgE production. J-Allergy-Clin-Immunol. 1995 Jan; 95: 103-15.

16. WHO Regional Office for Europe. Air Quality guidelines for Europe. WHO regional publications, Copenhagen 1987; no 23.

17. Office of Environmental Health Hazard Assessment, California Environmental Protection Agency: Health Risk Assessment of Diesel Exhaust, June 1994.

18. Carlsen KH. Trafikkforurensningen kan ha skylda: Innleggelser av astmabarn fordoblet. Samferdsel, 1991 nr 3: 4-5.

19. Walch MP. Motor Vehicle Pollution Control: A Local, Regional and Global Challenge. Report from IUAPPA's Clean Air Congress, Helsinki, May 28-June 2, 1995. Vol. 4, 1-14.

20. Kreftregisteret. Forekomst av kreftsykdommer i Norges kommuner. Antall nye tilfeller 1982-91, 1993.

21. Statens helseundersøkelser. Hjertesaken. Rapport om hjerte-karundersøkelsen. 1993.

22. Glasgow Healthy City Project 1995. Working together for health. 1995.

23. WHO regional office for Europe/ OECD environment directorate. Air quality guidelines in the european region. Report on a third workshop 2-5 July 1991.

Previous Page See File Next Page


Instituttets hovedside
UiBs Hovedside

Institutt for samfunnsmedisinske fag,
sist oppdatert 04.06.96

John.Leer@isf.uib.no
Hogne.Sandvik@isf.uib.no