Utposten 1996 Nr 5

Previous Page See File Next Page

Intervju med John Murtagh – allmennmedisinsk pedagog i verdensklasse
Intervjuet av Tore Ytterdal

– Keep it simple, sier læremesteren, og minner oss om at de vanligste tilstandene forekommer oftest. Med faglig bakgrunn i pedagogikk og realfag evner professor Murtagh å tegne sitt budskap med enkle streker. Den logiske sansen, videreutdanningen i flere kliniske fag og fremfor alt ti års reflektert tjeneste som «rural doctor» i Australias «outback» ble raffinert til suksessboken General Practice i 1994. Det er nå bare et par hundre eksemplarer igjen hos verdens fagbokhandlere. Nytt opplag og oversettelser til italiensk og spansk foreligger med det første. Murtagh var i flere år redaktør for Australian Family Physician, og bragte tidsskriftet til å bli det mest leste i Australia.Ikke rart at han er blitt en allmennmedisinsk guru både i Australia og internasjonalt.

En opprømt norskvennlig sekretær med aner fra Jæren viser meg til professor Murtagh’s kontor ved Department of Community Medicine ved Monash-universitetet i Melbourne.
Jeg har fått presset inn en avtale rett før han reiser til Saudi-Arabia til et oppdrag som ekstern eksaminator. Som internasjonal kapasitet på medisinsk pedagogikk er det mange land som bruker ham til å evaluere den faglige kvaliteten i sin medisinerutdanning. Han har også holdt gjesteforelesninger i Europa, bl.a. i Oslo og Bergen våren 1995.
– How are Even and Per? Han husker fornavnet til flere toneangivende allmennmedisinere fra det norske akademiet.

Pedagogisk grunnutdanning

I ungdomsårene var det matematikk og biologi som opptok Murtagh.
– I tillegg til å kvalifisere meg til Bachelor of Science tok jeg pedagogisk utdanning til diplomnivå, og underviste en periode biologi og kjemi i gymnaset på landsbygda i Victoria. Her gikk det opp for meg hvor interessante oppgaver landsbylegene hadde, og begynte på medisinstudiet ved det nyåpnede Monash-universitetet i Melbourne i 1961.
Jeg videreutdannet meg ganske bredt innenfor «rural medicine», kirurgi og fødselshjelp.

Landsbylege med visjoner

Sammen med sin kone, som er anestesiolog, ble de et godt team da de senere ble eneleger for 2700 innbyggere i «the outback» og gjorde sitt «bush nursing hospital» selvhjulpent på de fleste områder.
– De ti årene ute på landsbygda lærte meg hva folk flest egentlig strever med. Det gikk opp for meg at evnen til kommunikasjon er den viktigste ferdigheten en lege kan ha. Uten denne ferdigheten er det umulig å forstå pasientens sosiale og kulturelle referanser, sykehistorien, mulighetene til å bedre pasientens totale situasjon og ikke minst gjøre legens budskap forståelig. Vi laget undervisningsopplegg for egenomsorg og forebyggende arbeid for pasientene og drev regulær undervisning for lokalbefolkningen.

Du har vært spesielt opptatt av ryggplager?
– Som barn hadde jeg polio og fikk et lite handicap i ryggen. Det var derfor naturlig at jeg interesserte meg for ryggproblemer, særlig fordi ellers friske åpenbart hadde mer problemer enn jeg selv. Jeg tok et kort studieopphold hos legendariske James Cyriax i London, og fikk etterhvert mye erfaring med ryggsmerter. Jeg var interessert i forskning i allmennpraksis, og gjorde opp mitt omfattende ryggmateriale fra ti år i allmennpraksis til en doktorgrad.

Akademisk allmennmedisin

– Jeg ble etterhvert fanget av akademiet. Egentlig hadde jeg mest lyst til å fortsette forskningen, men presset utenfra om å skrive bøker gjorde at livet ble annerledes.

Var det behov for en omfattende lærebok i allmennmedisin?
– Selv om allmennmedisinen er et destillat av de kliniske organspesialitetene, har fagomårdet likevel sin egen tilnærming til folks helseproblemer. Som medisinsk frontpersonale blir det vår oppgave å se se helheten fremfor organer, omsorg fremfor høyteknologisk medisin, forenkling fremfor faglige fotnoter, personlig kommunikasjon fremfor maskinell diagnostikk og kontinuitet fremfor enkeltkonsultasjoner. I en slik setting må allmennmedisineren beherske strategier som fanger opp de vanligste somatiske og psykososiale problemene først, og ha teknikker som fører til en logisk diagnostisk prosess basert på sannsynlighetsbetraktninger, oppdaterte kunnskaper og egen erfaring.

Du bruker mye plass i læreboken til konsultasjonsferdigheter?
– Konsultasjonen er allmennpraktikerens viktigste verktøy.
Skal legen lykkes i sin rolle som motivator, lærer og rådgiver, er god kommunikasjon avgjørende.

Konsultasjonen som arena for proaktive forebyggingssamtaler

Du er opptatt av medisinsk folkeopplysning og helsefremmende arbeid?
– I Australia kommer 80% av befolkningen til sin allmennpraktiker hvert år. Og hver konsultasjon er er en enestående mulighet til å gi informasjon om hvordan helsen kan bedres og sykdom unngås. Selv om pasientens begrunnelse for konsultasjonen skyldes en konkret plage han ønsker løsningen på, er det legen som må ta initiativet til en proaktiv samtale om forebyggingspotensialer.

Siden bare en brøkdel av muntlig informasjon under konsultasjonen blir forstått riktig, har jeg utviklet et sett med skriftlig tilleggsinformasjon om de vanligste helseproblemene. Heftet «Patient Education» brukes nå i stor utstrekning blant australske allmennpraktikere, som fritt kan kopiere fra heftet og gi pasientene de aktuelle sidene. En amerikansk undersøkelse viser at 90% av pasientene ønsket skriftlig informasjon i tilslutning til konsultasjonen, 67% leste informasjonen og tok vare på den, 30% leste den og kastet den, mens bare 2% kastet informasjonen uten å lese den. Relevant skriftlig informasjon om konsultasjonstemaet er etter min erfaring meget nyttig. Det sparer pasienten for mange unødige bekymringer, legen for noen kontroller og samfunnet for utgifter.

Kommunkikasjonsevne som kriterium for opptak til legestudiet

Er skoleflinkhet en forutsetning for å bli en dyktig lege?
– Ved vårt universitet har vi de siste 5-6 årene tatt konsekvensen av at det hjelper lite om legen er kunnskapsrik hvis han ikke greier å samhandle med pasienten. Vi har derfor laget opptaksprosedyrer hvor evnen til kommunikasjon teller mer enn skolekarakterene. Gjennom et personlig intervju med et panel på tre personer testes kandidatene på evnen til muntlig presentasjon og sosial interaksjon. Dette er spesielt viktig nå når studiet er lagt opp som problembasert læring, som jo forutsetter at studentene lærer gjennom selvstudier og aktivt gruppearbeid med presentasjoner og diskusjoner.

Vi er svært godt fornøyd med denne form for utvelgelse til legestudiet. Våre tidligere erfaringer viste at de som skåret dårlig på kommunikasjonsferdigheter også hadde de dårligste resultatene i de kliniske fagene.
Som ferdige leger vil nok de som kommuniserer best være de som får færrest klager fra pasientene.

Professor Murtagh kalles ut til konsultasjonsrommet for en BCG-vaksinering.

– Med den store innvandringen fra Sørøst-Asia må vi igjen tenke på de gamle folkesykdommene.
Den norskættede sekretæren byr på kaffe med cookie, og benytter anledningen til å få vite mer om Figgjo.

Allmennpraktikere som praksislærere

– 25 allmennpraktikere er tilknyttet vårt universitet og underviser allmennmedisin i longitudinelle blokker gjennom hele studiet. 40% av undervisningen i allmennpraksis skjer ved utplassering hos praksislærere. Vi velger først og fremst ut praksiser i utkantstrøkene, der allmennpraktikeren må håndtere alle slags problemstillinger alene. Gjennom hele studiet arbeider vi systematisk med å oppøve ferdigheter i samhandlingen med pasienten. Etter undervisningsplanen skal 25% av tiden brukes til konsultasjonsteknikk.

IT-samfunnet på legekontoret

Du har jo skrevet hele åtte bøker for allmennpraktikere. Er du redd for at de moderne elektroniske mediene skal overta den tradisjonelle fordypningen i faglitteratur?

– Nei, jeg ser heller på mulighetene den nye teknologien gir: hurtig tilgang på siste nytt innen epidemiologi, farmakoterapi og klinisk forskning legger forholdene enda bedre til rette for kunnskapsbaserte beslutninger. Med CD-rom blir det enda lettere å visualisere medisinsk informasjon overfor pasientene.

Professor Murtagh begynner å bli urolig. Det minner meg om at hans lærebok har et velskrevet illustrert kapittel om kroppsspråk, og jeg fornemmer at han allerede har begynt å tenke på det forestående oppdraget i Saudi-Arabia. På veien ut til den sommerlige marsluften i Melbourne nevner han at han og instituttet ser frem til at Even Lærum skal tiltre staben i august 1996.

Tore Ytterdahl
Strandgården
4790 Lillesand

Litteratur:

1. Murtagh, JE. Practice Tips. Sydney: McGraw-Hill, 1991

2. Murtagh, JE. Patient Education. Sydney: McGraw-Hill, 1992

3. Murtagh, JE. Textbook of General Practice. Sydney: McGraw-Hill, 1994

4. Murtagh, JE. General Practice Companion Handbook. Sydney: McGraw-Hill, 1996

 


Previous Page See File Next Page

Instituttets hovedside
UiBs Hovedside

Institutt for samfunnsmedisinske fag,
sist oppdatert 14.10.96
John.Leer@isf.uib.no