Utposten Nr 5 1996

Previous Page See File Next Page

Traumatisk artritt i allmennpraksis

Tekst: Satya P. Sharma

Satya Pal Sharma er født i India 1954. Utdannet fysioterapeut 1976 i New Dehli. Flyttet til Norge 1977 og arbeidet som fysioterapeut fram til 1982. Eksamen i ortopedisk medisin med bla. manipulasjon ad modem Cyriax, London. 2 1/2 årig deltidskurs med eksamen i klassisk akupunktur. Cand. med. Bergen 1988. Spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin 1995. Kommunelege i Masfjorden 1990-95. Helsesjef i Åsane fra 1995. Har skrevet flere artikler i Utposten tidligere.

En 82 år gammel vital kvinne falt hjemme og fikk brudd i høyre tibia. Hun ble innlagt på sykehus og fikk behandling for frakturen. Imidlertid fikk hun økende smerter i høyre skulder. Røntgen var negativt, og fysioterapeut begynte å mobilisere skulderen. Smertene bare økte på. Det ble tatt nytt røntgen som også var negativt. Hun fikk smertestillende og fortsatt fysioterapi, tross mye smerter. Bevegeligheten ble mindre og mindre. Hun ble skrevet ut til sitt hjem med rollator og skulle begynne å belaste foten gradvis.
Ved sykebesøk ca. to uker etter hjemkomst hadde hun konstante smerter. Det var nesten ingen aktiv bevegelighet i skulderen, og hun ble fullstendig pleietrengende. Passivt hadde hun ca. 5 grader lateral rotasjon, ca. 15 grader abduksjon, fleksjon ca. 30 grader og omtrent like mye innadrotasjon. Det kliniske bildet tydet på kapsulært mønster (1). For skulderleddet betyr dette mer restriksjon av lateral rotasjon, noe mindre av abduksjon, og minst av medial rotasjon og fleksjon. Kapsulært mønster i et ledd tyder på artritt. I dette tilfelle dreide seg om traumatisk artritt.

Fysioterapi var uaktuelt og ville være nytteløst. Hun fikk kortisoninjeksjon, 1 ml. Celeston Chronodose med Xylocain intraartikulært. Dette hadde god effekt både på smerter og bevegelighet. Injeksjonen ble gjentatt etter en uke. En uke senere var hun betydelig bedre. Hun trengte ikke lenger smertestillende medikamenter. Bevegeligheten nærmet seg 75 grader i fleksjon, ca. 45 grader av abduksjon og ca. 30 grader av lateral rotasjon, og hun hadde kun noe smerter hvis armen kom over 75 grader i fleksjonen. Hun var blitt svært selvhjulpen, kunne bruke rollator og hadde begynt å belaste foten. Kunne øve på hjemmeøvelsene for å øke bevegelighet. Hun fikk sin tredje injeksjon to uker etter den forrige. Ved oppfølging tre uker senere var hun fullstendig restituert og hadde full bevegelighet i høyre skulder.

Injeksjonsteknikk

Jeg pleier å bruke posterior teknikk. En adduserer skulderen så mye som mulig. Ideell stilling ville være å ha pasienten liggende på magen med den affiserte armen under magen og flektert ca. 90 grader i albuen. Men det er ikke alltid mulig å få pasienten i denne stillingen. Da er det nok at pasienten adduserer armen maksimalt. En setter venstre tommel på acromions ytre kant og pekefingeren på processus coracoideus. Noen vil foretrekke høyre hånd for å holde og bruke venstre for å sette injeksjonen
(figur 1).

Innstikksstedet skal være like lateralt for acromions ytre kant. Nålen siktes mot processus coracoideus. En møter tydelig motstand fra kapselen, og like etter treffer en leddbrusken. Nålen dras tilbake ca. 0,5 cm og injeksjonen gis her. Nålen er da 3-3,5 cm inne. Jeg pleier å bruke 1 ml Celeston Chronodose og 1,5 ml Xylocain uten adrenalin.

Diskusjon

Traumatisk artritt i skulder etter fall er vanlig og forårsaker mye smerter. Hvis bevegelser i skulderleddet fører til økende smerter, bør en undersøke bevegelsesmønsteret. Hvis dette stemmer med kapsulært mønster, bør en satse på intraartikulær kortisoninjeksjon. Forutsetningen er selvsagt at eventuelle brudd er utelukket. Fysioterapi er nytteløst og smertefullt. Kortisoninjeksjon har i slike tilfeller svært god effekt og forkorter sykdomsforløpet betydelig. Uten kortinsoninjeksjoner ville denne damen trolig endt opp med «frozen shoulder» (adhesive capsulitis) og betydelig forlenget rehabiliteringstid. Opptil fem injeksjoner beskrives som vanlig i slike tilfeller (2). Selv pleier jeg ikke gå over tre injeksjoner.

Satya Sharma
Åsane Bydelsadministrasjon
Åsane senter 38
5095 Ulset

Litteratur

1. Cyriax J. Textbook of Orthopaedic Medicine, vol I, Diagnosis of Soft Tissue Lesions, 7th edn. Bailliere Tindall, London, 1979.

2. Ombregt L. et. al. A System of Orthopaedic Medicine, WB Saunders Company Ltd., London, 1995.

 


Previous Page See File Next Page

Instituttets hovedside
UiBs Hovedside

Institutt for samfunnsmedisinske fag,
sist oppdatert 14.10.96
John.Leer@isf.uib.no