Utposten Nr 6 1996

Previous Page See Page Next Page

Utposten – nyttig for allmennpraktikere

Tekst: Bente Aschim Født 1953. Cand.med Oslo 1979. Spes. i allmennmedisin 1988. Veileder i allmennmedisin 1994. Arbeider i gruppepraksis på Majorstua og er en dag i uken på Pedagogisk avdeling i Legeforeningen. Gift, 3 barn, bosatt på Vålerenga.

En yngre kollega kom for kort tid siden og spurte om han kunne kjøpe gamle nummer av Utposten. Dessverre. Gammel kjærlighet ruster ikke, min støver ned på loftet. Der ligger samtlige nummer siden jeg begynte å abonnere på slutten av 70-tallet. I disse tildels ganske slitte og enkle bladfillene ligger for mye av min egen yrkeshistorie beskrevet til at de kan overdras. Det blir nesten som å kaste bildet av oldemor eller bestemors gamle brudekjole.

Som mange med meg ble jeg drevet inn i allmennmedisinen i en kastevind fra de politiserte 70-årene. Allmennmedisin var politisk korrekt. Men vi oppdaget raskt at hverdagen var anderledes enn vi ventet – i hvert fall vi som levde i allmennmedisinsk forstand så avsides som Oslo. KOPF-idealet fra studenttid uten barn ble vanskelig å gjennomføre i en uoversiktlig hverdag midt i en storby. Jeg som bare hadde lært om allmennmedisinen fra Hattfjelldal og Værøy og Røst! Man kan føle seg ganske ensom på et legekontor på Majorstua når kartet ikke stemmer med terrenget.

Så ble det å lete etter ny viten. Noe av det jeg lette etter fant jeg i Utposten. Møtet med det hverdagslige og uakademiske ga gjenklang i egen virkelighet. «Du skal skrive ditt fag» basunerte Per Fugelli. Og det var heldigvis mange kolleger rundt i landet som fulgte den oppfordringen. Vi andre leste – og tenkte at vi kunne nesten ha skrevet i dette bladet selv. For heldigvis har terskelen både for form og innhold vært lavere enn i «seriøse» tidskrifter. Godt er det. Et sted må alle starte uten å ha veiledere i bakhånd og doktorgrad i blikket. Bare med den viktige drivkraften det er å ville dele med andre sin nysgjerrighet, undring, entusiasme, avmakt, systematiske (og usystematiske) erfaring, sine kloke råd og sine feil. Det må finnes en underskog av de mer alminnelige ytringene for av og til å få fram de geniale.

Men det var ikke bare i leting etter hverdagsmedisinen at Utposten ble en viktig kilde til å følge med og lære nytt: Debatten rundt kommunehelseloven, helsestasjonens plass, kvinnemedisin, fokusering på konsultasjonen. Det har vært godt å kunne følge med i debattene uten å tilhøre verken Akademiet eller være aktiv fag- eller partipolitisk.

Utposten var med og ga oss en identitet og stolthet over det å være en helt vanlig doktor – også vi uten karrierestige og overlegetittel. Og selv om det har vært interessant å lese innlegg fra andre faggrupper, så er det likevel tipsene og rådene, tankene og ideene fra kollegene som har vært viktigst. I tillegg har frodighet i layout, bilder, dikt og tegninger lyst opp og økt lesegleden. Men det kunne godt vært mere tegneserier!

Ved et 25 års jubileum er det selvfølgelig lov å være bakoverskuende og nostalgisk. En uro har likevel begynt å snike seg inn hos meg. Den nye generasjonen med allmennpraktikere er ikke opplært i den samme pionerånden som Utposten er et uttrykk for. De yngre legene kom inn i faget under andre forutsetninger, både ideologisk og økonomisk. Jeg savner deres bidrag og tanker i Utposten om hvordan bli gode doktorer i 90-årene. De må ikke møtes med moralisme fra eldre kolleger som har «sett lyset» en gang i sin ungdom da de var kritiske og samfunnsengasjerte. Det er viktigere å komme yngre miljøer i møte enn å gå inn i pensjonsalderen med de blankpussede idealene i behold.

Det var oppfordringen: Det er nye arenaer som må utforskes og nye kolleger som må tas inn i varmen.

At Utposten kan åpne nye dører har jeg selv opplevd. En gang fikk jeg et innlegg på trykk. Plutselig ringte en sykehuskollega opp: Om jeg kunne tenke meg å holde et foredrag på sykehuset rundt de tankene jeg hadde lagt fram? Lett euforisk svarte jeg ja. (På etterskudd skjønte jeg at euforien skyldtes at endorfinspeilet var på vei opover: Jeg fødte vår datter under et døgn senere.) Flere enn meg har opplevd at Utposten blir lest av sykehuskolleger og andre fagfolk, ja til og med pasienter!

Hyldesten til tross: Jeg har slett ikke lest alt. Noen numre har blitt liggende urørt. Men når jeg blar bakover i årgangene finner jeg fortsatt mye stoff som kan leses på nytt og for første gang. Så jeg skjønner min yngre kollega som ønsket å kjøpe. Takk til alle hardt arbeidende redaksjoner i de 25 årene for at dere har gitt oss mye glede og ettertanke – og litt ergrelse og uro innimellom.

Bente Aschim

Vålerenggt. 39, 0658 Oslo


Previous Page See Page Next Page

Instituttets hovedside
UiBs Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
sist oppdatert 04.11.96
John.Leer@isf.uib.no