Utposten Nr 6 1996

Previous Page See Page Next Page UTPOSTEN – en allmennmedisinsk aperitiff!

Tekst: Jo Telje
Jo Telje, 56 år, cand med fra Oslo i 1965. 10 år i Nord-Norge, distriktslege på Nesna og Universitetslektor ved ISM Tromsø. 20 år kommunelege/ helsesjef på Vinstra. Siste to år jobbet deltid med SATS-prosjektet, kvalitetsutvikling i allmennmedisin. For tiden mest opptatt av legeetikk og … barnebarn.

Hva har Utposten betydd for den praktiserende lege gjennom disse 25 år? Ikke har den vært hverdagskosten og ikke festmåltidet. Derimot har jeg erfart bladet som en spennende appetittvekker til det allmennmedisinske smørgåsbordet, en smaksprøve på tanker og ideer, holdninger og synspunkter fra kolleger rundt det ganske land. Ikke minst skifte av redaksjonen hvert 5. år har ført til vekslende synspunkter og dynamikk, hindret forvitring og gitt oss stadig nye smaksvarianter. Bladet har vært passe lett til å fortæres nær sagt hvor som helst, men allikevel skarpt nok krydret til å vekke interesse og refleksjon. En rekke kolleger har fått prøve ut sine skriveferdigheter som redaktør, og erfart at selv en aperitiff krever omhyggelig forarbeid, gode råstoffer og passe gjæring for at resultatet skal bli bruktbart.

Men la oss starte med begynnelsen. Ildsjelene bak prosjektet, alle distriktsleger på Mørekysten, hadde arbeidet isolert i sine kommuner og erfart dårlig kommunikasjon til fylkeslege og Helsedirektoratet. De savnet et forum for kontakt og mulighet for kanalisering av sin misnøye. I den aller første overskrift i Utposten nr. 1 står det: «Kontaktbehovet er stikkord». Høsten 1971 hadde Harald Siem et sonderingsmøte med daværende redaktør av Tidsskriftet, O.K. Harlem, og lanserte ideen om et frittstående blad for praktiserende leger. Selv var jeg med på dette første møtet, nærmest som moralsk heiagjeng og støtte for Harald. Harlem skjønte fort som erfaren pressemann potensialet i en voksende gruppe primærleger med økende selvbevissthet. Naturlig nok gikk han sterkt imot et nytt blad og tilbød spalteplass i sitt eget Tidsskrift. Han fryktet nok både tap av annonser og svekket allmennmedisinsk interesse for legeforeningens eget blad.

De tre ildsjelene valgte å kjøre sitt eget løp allikevel – og takk for det! Harlems frykt viste seg senere ugrunnet, dels fordi Utposten snarere ble et supplement enn en konkurrent, og dels fordi Tidsskriftet selv utviklet seg i betydelig grad på allmennmedisinens premisser.

De første numrene av Utposten var klart preget av distriktslegenes problemer i utkant-Norge. En perle av en historie er referatet av Per Wiums telefonsamtale med Helsedirektoratet, publisert i andre nummer. En tragikomisk «Kafka-historie» hvor byråkratiets irrganger blir avslørt i et banalt spørsmål om aktuelle forskrifter for søppelfyllinger.

 

Det var høy temperatur og mye aggresjon i starten, og vi andre distriktsleger nikket gjenkjennende og humret av glede over de som våget å si ifra, enten det nå gikk ut over legeforeningen eller Helsedirektoratet.

Helt fra starten ble allmennmedisinen som fag satt i fokus, bl.a. med bredt intervju med Chr. F. Borchgrevink i hans nye institutt ved Universitetet i Oslo. Senere har både praktiske og teoretiske aspekter ved allmennmedisinen fått stor plass. Praktisk ved en rekke kasuistikker og kunnskapsprøver (Hva ville du gjort?), og teoretisk gjennom grundige og velfunderte artikler av mer filosofisk karakter.

Utpostens styrke har for meg vært to vesentlige forhold: For det første bladets fullstendige frie stilling i forhold til offisiell legeforeningspolitikk, selv om det i perioder nesten har lignet et medlemsblad, først for OLL senere for NSAM, og for det andre variasjonsbredden i innholdet. Her er hummer og kanari i skjønn forening, skarpe innlegg og utglidende svada, frekke vitser og artige illustrasjoner, reisereferater og dataspalte, bokanmeldelser og intervjuer.

Vi vet aldri hva vi får – og det er kanskje litt av hemmeligheten ved at jeg like spent åpner hvert nytt nummer. Jeg ville i fremtiden ønske meg et blad som nettopp holdt på sin særhet, uforutsigbarhet og variasjon. Slipp til debatt, ta kontroversielle standpunkter, og vært ikke redd for at ikke alle innlegg skal være så velformulerte og moteriktige. La oss beholde bladet som en kontaktskaper i miljøet slik Harald Siem ønsket i første nummer – det er der bladet har hatt betydning for oss praktiserende leger rundt omkring i landet.

Jo Telje
2640 Vinstra


Previous Page See Page Next Page

Instituttets hovedside
UiBs Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
sist oppdatert 04.11.96
John.Leer@isf.uib.no