Utposten Nr 6 1996

Previous Page See Page Next Page

Christian F Borchgrevink:

Utpostens betydning for allmennmedisinsk forskning

 

Utpostens redaksjon har bedt meg skrive noen linjer om bladets betydning for forskning i allmennmedisin. Det vil jeg mer enn gjerne. Utposten har en fan i meg. Jeg har lest hvert eneste nummer i disse 25 år, om ikke akkurat hvert eneste ord. De forskjellige sett redaktører har alle, hver på sin måte, imponert meg, kanskje aller mest pionerene som hadde visjoner, trodde og håpet, satset og vant.

Utpostens største betydning ligger nok ved siden av praktisk nyttig informasjon i å sveise allmennpraktikere sammen, øke deres yrkesstolthet, vise andre hvem de er, hva de interesserer seg for og hva de står for. Men i tillegg tror jeg, at man ikke skal se bort fra bladets betydning for forskning, både kvantitativt og kvalitativt.

Forskning er ikke lett, og som alt annet må det læres. Derfor arrangeres det årlig en serie kurs om forskning. Men disse dreier seg stort sett om metodologi og statistikk og ikke minst hvordan en forsøksprotokoll til et klinisk kontrollert forsøk skal se ut. I senere år har forskningsetikk fått en større og større plass i disse kursene. Alt vel og bra. Men når jeg tenker meg om og studerer kursoppleggene savner jeg kurs i selve det å skrive, det å formidle forskningsresultatene. Etter å ha vært veileder for forskningsstipendiater i en årrekke – og med erfaring fra åtte år som sjefsredaktør i Scandinavian Journal of Primary Health Care – slår det meg hvor vanskelig mange har for å uttrykke seg kort, logisk og presist. Selvsagt kan man lære på et kurs hvorledes en artikkel skal bygges opp: Introduksjon, materiale og metode, resultater og diskusjon. Men selve skrivingen, det å forme setningene, kan bare læres ved å skrive, og skrive om, og skrive om ennå en gang. Dette er sannelig ikke den minst vanskelige del av forskningen. Det er her Utposten kommer inn. Listen for å få inn et innlegg i Utposten ligger selvsagt, og heldigvis, langt lavere enn i BMJ og vårt eget legetidsskrift. Men det ligger ikke så lavt at forfatterne ikke trenger å arbeide med artikkelen både en og flere ganger. Mange unge forskere som ville se det for problematisk å skrive en artikkel til Tidsskrift for den norske lægeforening eller et utenlandsk tidsskrift, tør henvende seg til Utposten med den forskning de har drevet. Derved lærer de sakte men sikkert kunsten å skrive. Med muligheten av å publisere i 25-års jubilantens tidsskrift øker også interessen for forskning. Det virker ikke direkte oppmuntrende og inspirerende for forskning i allmennmedisin hvis de eneste publikasjonsmuligheter en praktiserende allmennpraktiker har, er ett av de store anerkjente tidsskrifter.

Derfor hilser jeg Utposten og gratulerer med jubileet. På vegne av forskningsinstitusjonene i allmennpraksis, og jeg tror jeg har alle med meg – som det heter – takker jeg for den betydning bladet har hatt ved å gi muligheter til å publisere forskningsresultater og ved å hjelpe forfatterne med stadig å forbedre sine manuskripter. Mange vil takke for den hjelp de har fått, en hjelp som har gjort dem tryggere på seg selv, slik at neste manuskript blir sendt til Tidsskrift for den norske lægeforening for senere å sikte mot BMJ.

Christian F Borchgrevink
Røde Kors Klinikk
Fr. Stangsgt. 11/13
0264 Oslo


Previous Page See Page Next Page

Instituttets hovedside
UiBs Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
sist oppdatert 04.11.96
John.Leer@isf.uib.no