Utposten Nr 1 1997

Previous Page See Page Next Page

Intervju med Arvid Vatle

Intervjuer Helge Worren

«Det er viktig å ta vare på sin egen sjel ....»

Arvid Vatle er født i 1938 og har i mange år vært bedriftslege ved Stord Verft. Han har nylig tatt steget over i privat allmennpraksis. Han har blant annet interessert seg for filosofi, medisinens historie og faren med spesialisering.

Du ønsker å være en «generalist» og er opptatt av humaniora. Er ikke alt dette en luksus i vår travle hverdag?

Vatle: Nei, det er ikke luksus. Husk at du alltid har med mennesket i sin helhet å gjøre. Det er så lett å bli bevisstløs og bli oppslukt av behandlingsprosedyrer og det tekniske og dermed miste kontakt med viktige verdier, bl.a. gjennom kunst, teologi og filosofi. Jeg er ingen filosof, men å filosofere i betydningen å tenke over hva vi gjør og hvorfor – det er en livsnødvendighet.

Har dette sammenheng med at det hevdes at medisin er kunst?

Vatle: Medisin har mange sider. Det har også kunsten. En etterhvert overdimensjonert side har med det tekniske å gjøre. En annen og vel så viktig side er det som har med intuisjon, empati, fantasi og fremfor alt menneskekjærlighet å gjøre.

Du har en gang sagt at «optimisme er en plikt». Hva mener du med det?

Vatle: Det sitatet har jeg fra Karl Popper, som har mange verdfulle tanker. Schopenhauer – den store pessimisten – har uttalt: «Livet er et helvete. Det gjelder å skaffe seg et ildfast sted.» Det er lett å fortvile. Det er lett å la seg rive med i elendighetsjaget, som bl.a. mediene legger opp til. Det er derfor livsnødvendig å legge strategier for å sikre seg mot dette. Mye i kunsten, skjønnlitteraturen og filosofien er motvekt mot all elendighetsfokuseringen og er skattkamre vi bør være flinkere å hente fra. Det kan også være viktig for å forebygge og motvirke utbrenthet. Selv har jeg fått mye fra filosofer som Seneca, Ortega og fra teologen Hans Küng – størrelser vi selvsagt aldri hører om på doktorskolen, men ofte mest fra såkalte «vanlege menneske».

Du har nå tatt spranget (tilbake) til allmennmedisin etter mange års virksomhet i bedriftshelsetjenesten. Hvordan klarer du å dyrke dine humanistiske interesser?

Vatle: Det er riktig at jeg er tilbake. Fra 1966 til 1976 var jeg distriktslege i Finnøy og Seljord. Jeg opplever humaniora viktig uansett hvor du er. Det er viktig å ta vare på sin egen sjel, ikke minst i situasjoner hvor det materielle, det målbare er det som tilsynelatende har størst verdi. Alt dette var til stor hjelp i en større konflikt jeg var oppe i. Beethovens musikk med sin etiske kraft likeså. Men først og fremst er det viktig og godt å ha en lojal familie.

Har filosofien noe å tilføre allmennmedisinens KOPF-ideal?

Vatle: Nå er jeg ikke så velkjent med KOPF, men det er i dag et rop etter idealer og en mer humanistisk medisin. Medisinen oppleves i dag av mange å være for kjølig og mekanisk orientert. Det er klart at det religiøse, kristne idealet om menneskets uendelige verdi har stor påvirkning på vår atferd og holdninger.

Vi trenger åpenbart humaniora. Det er nesten fristende å spørre: trenger vi medisinen?

Vatle: Vi trenger en medisin som er menneskeorientert, ikke overdrevent teknologi-orientert. Pasientene er våre viktigste «lærebøker».

Hva med deg selv? Har du et livssyn?

Vatle: Jeg ønsker å være et helt menneske og har vel en slags pervers aversjon mot alt maset om spesialisering. Jeg tror at jeg er en slags merkelig kristen. Jeg er ikke bedehus- eller kirkekristen. Teologene Paul Tillich og Hans Küng har inspirert meg til å kunne si at jeg våger å kalle meg kristen. For meg som menneske og for min legegjerning er menneskeverdet helt grunnleggende. Hvert enkelt menneske har en uendelig verdi. Jeg syns også jødedommen er fascinerende. Jesus var jo jøde. Det Gamle Testamente er en fantastisk bok. Jeg tror at en religiøs dialog mellom jøder, kristne og muslimer er en ufravikelig betingelse for fred i Midt-Østen... Men kanskje burde det temaet vente til et annet intervju?o

Previous Page See Page Next Page

Instituttets hovedside
UiBs Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
sist oppdatert 05.03.97
John.Leer@isf.uib.no