Ausma Ballode allmennlege
i Latvia
Latvia: – helserelaterte fakta – tall fra 19941:
• Befolkning 2.6 mill. (Negativ befolkningstilvekst, – 1.9% per år).
• 26% avfolkningen er pensjonister. Blant de land med den høyeste andel i verden.
• Utgifter til helse: 4.2% av BNP offisielt. (Den reelle prosentvise andel er lavere).
• Gjennomsnittlig forventet levealder: 60.7 år for menn (sunket med cirka fem år siden 1990) og 72.9 år for kvinner. (Bare Russland har lavere forventet levealder for menn av de tidligere sovjetrepublikkene). Alkohol er en viktig faktor.
• Barnedødelighet 15.5 per 1000 fødte.
• Aldersstandarisert dødsrate per 100.000: menn: 2156.7, kvinner: 1014.9. (I Norge til sammenligning, menn: 949, kvinner: 568). Listens tre på topp: 1. Hjerte karsykdommer, 2. Skade, ulykke, forgiftning (les alkohol), 3. Maligne lidelser.
• Antall leger: 29 per 10.000 innbyggere.
Brevet baserer seg på et skriftlig materiale fra Dr. Ausma Ballode. Det er tilrettelagt på norsk og utvidet med opplysninger om helserelaterte fakta fra Latvia av Øivind Juris Kanavin, Prosjektleder Norge Latvia Helseplanprosjekt.
Hvordan organisere små utdanningsgrupper som ledd i
etterutdanning av allmennleger? Dette var tittelen på et kurs
Den norske lægeforenings pedagogiske avdeling ved Bjørn
Hoftvedt og Åse Brinkmann Hansen arrangerte
8. – 11. juli i år i Tartu i Estland. Et samarbeidsprosjekt med den estniske allmennlegeforeningen. Kurset ble svært godt mottatt av kursdeltakerne, 30 i tallet. Ausma Ballode var en av fire deltakere fra Latvia. I følgende innlegg gir hun et kort innblikk i sin hverdag som allmennlege og tanker om fremtiden.
Allmennmedisin, en trang fødsel
Allmennpraksis er en ny arbeidsform for leger i Latvia. Fra den første kom i 1992, er det registrert omlag 200 allmennleger i Latvia, kun 0.7% av det totale antall leger i landet. Likevel, brorparten av disse kan ikke fungere som allmennleger, men må arbeide i sine gamle stillinger. Det er økonomiske og lovmessige hindre i veien for at allmennlegene skal kunne praktisere. Det er nok av leger i Latvia, alle er de spesialister på hvert sitt felt. Ingen vil slippe allmennlegene til. Spesialistene er sterke og har til nå hatt bedre politiske kontakter.
Som fra tidligere tider av, er det fremdeles slik at syke mennesker går direkte til poliklinikker der spesialister tar dem imot. På poliklinikken i mitt distrikt, Ogre cirka fem mil fra hovedstaden Riga, arbeider over 40 spesialister under samme tak. Min praksis er annerledes. Det er et slags helsesenter, etablert åtte år tilbake for arbeidere i et kooperativ, og ligger i utkanten av Ogre by. Jeg arbeider som eneste lege på heltid. Jeg ser til et tusen arbeidere, de fleste av dem er kvinner. Mine pasienter er også fra området omkring kooperativet som bor i nærheten av helsesenteret. Sammen med meg arbeider en sykepleier og en laboratorietekniker. Gynekolog et tilstede en gang i uka. Der er også en tannlege og en massør.
Jeg har hatt lisens som allmennlege kun i ett år. Da jeg var uteksaminert fra universitet i Riga i 1983, startet jeg å arbeide ved poliklinikken i Ogre. Der jobbet jeg til sammen 12 år som indremedisiner. I 1995 avsluttet jeg et kurs ment for omskolering av spesialister til allmennleger. Kurset tok 3 måneder og drives i regi av allmennlegeforeningen i Latvia.
Et slikt lynkurs ble innført for raskt å skaffe til veie en stamme av allmennleger i Latvia.
Det første kull allmennleger fra det medisinske fakultet utdannes i år. Undervisningen blir gitt av spesialister. De har heller ingen praksisplasser eller stillinger å gå til. De uten ambisjoner, velger å bli allmennleger sies det på fakultetet.
Mine pasienter
Mens jeg arbeidet som indremedisiner på poliklinikken i Ogre, var jobben min mest å diagnostisere og behandle sykdommer. Jeg brukte svært liten tid på å snakke med pasientene, særlig om det å unngå å bli syk. Nå når jeg er blitt allmennlege, så bruker jeg mye mer tid til å snakke med pasientene. Jeg snakker til dem om hvordan leve et mere sundt liv, om kosthold, om trim og om risiko faktorer. Jeg har kommet til den slutning at de fleste av de problemene mine pasienter kommer med er skapt av den sosio- økonomiske situasjonen her.
Mange av mine pasienter er pensjonister, fattige mennesker med mange sammensatte problemer. (Pensjonsalderen i Latvia er 55 år for kvinner og 60 år for menn, til sammen utgjør de over 25% av landets befolkning). Jeg har mange pasienter med vektproblemer og høyt blodtrykk. Jeg skulle gjerne sette meg inn i disse problemene, og finne ut mer om pasientene mine med disse lidelsene og hjelpe dem til et bedre liv.
I min praksis har jeg litt mer oppmerksom på å måle blodtrykk. Inntil nå har mennesker her ikke vært klar over viktigheten av regelmessig blodtrykkskontroll. Jeg har vært på mange seminarer om primærhelse arrangert i samarbeid med Norge Latvia Helseplanprosjekt2 som har arbeidet i Ogre fylke i Latvia. Men det mest interessante og praktiske seminaret var seminaret om hjerte-kar sykdommer og måling av blodtrykk. Både sykepleiere og leger ble instruert i hvordan blodtrykket skulle måles korrekt. Likeså ble det forklart om risikofaktorer og hvordan kartlegge og måle disse.
Fra tidligere av var jeg vant med å måle blodtrykk kun en gang, og bare kontrollere det en gang dersom trykket var høyt. Det var helt vanlig praksis å ordinere medisiner ved førstegangs besøk. Pasienten forventet likeså å bli gitt medisiner, det var kjennetegnet på en god doktor. Denne praksisen fortsetter fordi eldre mennesker er vant med å ta medisiner. Jeg finner det ofte vanskelig å overbevise mine eldre pasienter om at de ikke trenger dem. Nå når medisinene er dyre og pensjonene lave, (basispensjon 30 lats er lik 360 norske kroner per måned), har de ikke lenger råd til å kjøpe medisiner. Dette hjelper meg til å overbevise dem om å forsøke andre måter å bli friske på. Sykelighet av hjerte kar sykdommer er høy i Latvia, nesten tre ganger så høy som i Norge.
Ansvar for egen helse
Pasientenes forståelse av helse er økende, men det er en langsom prosess. Jeg har brukt mye av min tid til å snakke med pasienter og å gi disse informasjon slik at de kan bli friskere. Det finnes nesten ikke informasjonsmateriale til pasienter. Mange av dem har ikke råd til å kjøpe aviser og ukeblad.
I to år nå har jeg vært involvert i å fremme helse i min egen lille by. På den årlige markedsdagen om høsten, gikk jeg rundt blant folk og gav de anledning til å få målt sitt blodtrykk gratis på stedet. Jeg snakket med dem, gav dem informasjon, både verbalt og via brosjyrer, og et lite kort der blodtrykket var skrevet opp. De ble også invitert til et kort opplysningsseminar som jeg laget noen dager senere, der folk kom og kunne spørre om blodtrykk og hvordan de skulle forholde seg.
I min praksis er det mange overvektige kvinner. Overvekt ser ut til å være et problem som kommer etter fødsel og i menopausen. Dette i tilslutning til variabelt blodtrykk. Mange kvinner blir deprimerte og mister pågangsmot. Forsøk på diet er som regel feilslått. Sist vinter startet jeg en trimklasse ved helsesenteret som et tiltak mot høyt blodtrykk, rygg besvær og overvekt. 20 stykker ønsket å starte, 9 kom og tre fullførte – en pasient, tannlegen på helsesenteret og meg selv!
To problemer i min praksis:
1 Finansielle. Jeg har ingen avtale med sykeforsikringskassen i fylket. Fordi fylket mangler penger gir de ingen allmennleger kontrakt. Fylkessykekassen bruker et system med betaling for tjenester, et slags punkt system. I dette systemet er det ingen penger å tjene på forebyggende helsearbeid. Lovverket er ikke på plass til å regulere allmennlegearbeidet. Det er en vanskelig og langsommelig prosess. De eneste som kommer noen vei er sykehuslegene.
Siden jeg ikke har noen kontrakt med den lokale sykekassen, må pasientene betale litt mer enn vanlig. På den måten kommer pasientene kun når de er ordentlig syke. Jeg ville gjerne sett dem oftere.
2 Manglende midler til å utstyre og drive et legekontor. Som et resultat mangler jeg teknisk støtteapparatur som vil kunne hjelpe meg til å få bedre oversikt over mine pasienter og lage en database. Nå finnes det ikke noe pasientregister. Siden jeg startet på helsesenteret har jeg laget et pasientkartotek med data og pasientanamnese. Jeg har ingen data om den kommunen jeg arbeider i. Jeg vet engang ikke noe om kjønnsfordelig, arbeidsledighet blant annet. Jeg har ingen konkrete informasjoner om helsesituasjonen i min kommune.
Planer for framtiden
Først og fremst vil jeg styrke min praksis ved å få en fungerende database. Jeg finner det nødvendig å forbedre den tekniske siden. Jeg vil fortsette min videreutdanning, fortsette å arbeide med pasientene når det gjelder forebygging og bedring av behandlingen. Jeg trenger også å få en mer stabil finansiell situasjon. Dette kunne skje gjennom en kontrakt med den lokale sykekassen eller med kommunen.
For det andre vil jeg finne ut mer om min pasientgruppe og min kommune. Finne ut hva pasientene mener om helsesenteret, om det er tilgang til informasjon, om den er tilstrekkelig og annet. Jeg vil prøve å finne ut av positive og negative faktorer med innflytelse på deres helse, særlig faktorer som har med høyt blodtrykk å gjøre.
Jeg vil også fortsette å delta i helsefremmende arbeid der jeg bor. Jeg håper at den sosio- økonomiske situasjonen i Latvia blir bedre. Mange helseproblemer ville da kunne bli løst slik at det ble mere overskudd til å tenke på helsefremmende arbeid. Jeg ville ikke trenge å bruke så mye tid og energi på å behandle forsømte sykdommer.
Ausma Ballode, c/o Øivind Juris Kanavin, Norge Latvia Helseplanprosjekt, Statens Institutt for Folkehelse, Seksjon SAHT, Geitmyrsveien 75, 0467 Oslo.
1 «Health in Latvia» Yearbook of Latvian Health Statisitics 1995. Medical Statisitics Bureau, 5 Nicgales street LV 1035 Riga Latvia 1.
2 Norge Latvia Helseplanprosjekt har virket siden 1993 med stedlig representant i Latvia. Midler kommer fra Handlingsprogrammet for Øst-Europa. Primærhelsetjenester har vært i fokus i forbindelse med utarbeidelse av helseplaner både på nasjonalt og fylkesnivå. Et modellprimærhelsesenter er satt i drift i Ogre fylke.
Ausma Ballode på sitt kontor. Legg merke til blodtrykksapparatet. Det er apparatet anbefalt i NSAM`s retningslinjer for blodtrykksokntroll. 30 stykker er fordelt på legekontorer i distriktet i Ogre fylke. Foto: Ausma Ballode
Primærhelseseminar i Ogre fylke. Alle kategorier helsearbeidere deltok på disse tre dagers seminarene ( fem seminarer i alt). Blant foreleserne var mange lokale ressurser. Gjesteforelesere fra Norge deltok også. Bjørn Røyneland (første rekke midten), Sverre Lundevall (fjerde rekke, nummer to fra høyre), begge allmennleger, Ole Sverre Haga (ytterst til høyre i annen rekke), barnelege. Foto: Øivind Kanavin
Instituttets hovedside
UiBs Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
sist oppdatert 05.03.97
John.Leer@isf.uib.no