Utposten Nr 1 1997

Previous Page See Page Next Page

 Når nettene blir lange…
UTPOSTENs edb-spalte med spørsmål, svar og synspunkter om edb og relaterte emner.

Kontaktperson: John Leer, 5305 Florvåg.
Tlf.: 5614 0661 (k), 5614 1133 (p), 5615 0037 (fax)
E-post:
john.leer@isf.uib.no


Mer helse for hver bit – bløff eller virkelighet?

Sosial- og helsedepartementets handlingsplan om informasjonsteknologi for en bedre helsetjeneste 1997 – 2000

Anmeldt av Petter Øgar

Helseminister Gudmund Hernes presenterte departementets handlingsplan for informasjonsteknologi i helsesektoren for perioden 1997-2000 (1) på en pressekonferanse 3. desember ifjor. Innhenting, tolking, bearbeiding, utveksling og lagring av informasjon er helt grunnleggende aktiviteter i helsevesenet og avgjørende for kvaliteten på tjenestene. Informasjonsflommen er etterhvert blitt så stor at den truer med å drukne oss. Samtidig har spesialisering og funksjonsdeling gjort at informasjonen må utveksles og deles med mange flere. Informasjonsteknologi (IT) er et hjelpemiddel for å mestre denne virkeligheten bedre.

Formidabelt ambisjonsnivå

Planen har fem hovedmål for innføring og bruk av IT i helsevesenet:

1. Øke helsepersonells kompetanse – bedre diagnose og behandling.

2. Forenkle rutiner for ajourføring og lagring av informasjon – mer tid til pasienten.

3. Bedre kommunikasjon mellom ulike ledd – bedre koordinering og samhandling.

4. Fremme god informasjon til pasienten – mer makt til pasienten.

5. Ivareta fullgod informasjonssikkerhet – ivareta både forsvarlig og effektiv pasientbehandling og et sterkt personvern.

MER HELSE FOR HVER bit

Disse målene skal nås gjennom en rekke ulike tiltak innenfor seks innsatsområder, slik det går fram av tabell 1. Blant tiltakene som skal gjennomføres allerede første året, i løpet av 1997, kan nevnes:

– Grunnlaget for bygging av en felles, enhetlig IT-infrastruktur i helsesektoren skal være utredet.

– Sikkerhetsløsninger for helseinstitusjoners og primærlegers tilknytning til Internett skal være utarbeidet.

– Alle virksomheter i helsesektoren skal ha tilgang til standardiserte elektroniske postkontortjenester med sikker, meldingsbasert kommunikasjon.

– Tilgjengelige, relevante telemedisinske tjenester skal omtales i nasjonale, regionale og lokale planer for helsetjenesten.

– Kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap skal være opprettet , og en skal ha utredet etableringen av neste generasjons radionett for nødetatene.

– Et hensiktsmessig lov- og regelverk for elektroniske pasientjournaler og bruk av IT i helsevesenet skal være utredet.

– Internettbasert informasjonstjener fra bla. Helsetilsynet og Folkehelsa skal være etablert. Relevante lover, forskrifter og rundskriv skal være tilgjengelige på Internett.

– Komplette registre for ventelistedata og dagkirurgi skal være ferdige.

Som en ser er det ikke noe å si på ambisjonsnivået. Selv i et Hernes-perspektiv synes planen å ha et visst manisk preg. Målene er uvanlig konkrete med klare tidsfrister, som skapt for statlig mål- og resultatstyringsideologi. Men dermed akk så farlig, så farlig når Statskonsult eller andre kommer og evaluerer. BIT for BIT er et fint slagord, men det spørs om en ikke har tatt større biter i munnen enn en kan gape over, svelge unna og fordøye. Når det er sagt, skal det også sies at planen er forbilledlig klart og strukturert oppbygd med delikat layout – virkelig en IT-plan verdig. Den har også fanget bredden i problemstillingen på en meget god måte. Med rette understrekes at innføring og bruk av IT hele tiden må ses i sammenheng med organisasjonsutviklingen i helsesektorens ulike virksomheter.

Generelle betraktninger og forutsetninger

Nytten av IT ligger i at virksomheten har funksjoner eller aktiviteter som IT kan løse bedre og/eller billigere enn alternative arbeidsmåter. Helsetjenesten har utvilsomt en rekke slike aktiviteter. Utvikling av teknologisk infrastruktur og tjenlige teknologiske løsninger (maskin- og programvare) med akseptabel tilgjengelighet, pris, og brukervennlighet skjer i stort tempo. Men dette er bare en forutsetning som må være oppfylt for å oppnå et vellykket resultat.

 

Rasjonell bruk av IT forutsetter høygradig standardisering, ikke bare av tekniske, men også av faglige løsninger. Dette vil kreve betydelige omstillinger og endringer i organisasjonsstruktur, arbeidsform og kultur. Norsk helsevesen og dets mest sentrale aktører, legene, har ingen god historisk tradisjon for å gå i takt. Mange vil si snarere tvert i mot. Jeg er redd motstandsfaktoren som ligger i disse forhold er betydelig undervurdert i den halsbrekkende tempoplan det er lagt opp til.

Realisering av IT-planen forutsetter også løsning av meget vanskelige juridiske problemstillinger knyttet til informasjonssikkerhet og personvern. Dette er ikke primært et teknisk spørsmål, slik noen framstiller det, men et etisk verdivalg mellom personvernhensyn og andre legitime hensyn som bedret medisinsk behandlingsresultat og effektiv ressursutnyttelse. Selv med god teknologi og gode rutiner vil en ikke unngå konflikter her. I personvernsdiskusjonen har det vært fokusert på faren for inntrengere utenfra. Det er like aktuelt med feiladressering ved utveksling av informasjon mellom ulike deler av helsetjenesten.

Alle disse forhold henger sammen. Hvor mye av den potensielle IT-nytten som kan realiseres, og hvordan bruk av IT kommer ut i en kostnad-nytteanalyse blir derfor et komplisert spørsmål. Vellykket utvikling og bruk av IT forutsetter integrering av disse ulike hensyn. Mange har ikke erkjent dette i tilstrekkelig grad. Administrasjonsminister Nils Totland uttalte i juni 1996: «Helsesektoren er et område hvor gevinstpotensialet ved bruk av elektroniske informasjonsnettverk kan ligge i størrelsesorden på flere milliarder kroner pr. år». Denne troen deles av mange, men det er et problem at det bare er en tro og at dokumentasjonen – ihvertfall på den medisinske nytten – foreløpig er svært tynn (2, 3).

Petter Øgar

Postboks 411, 5801 Sogndal

Referanser

1. Mer helse for hver bit. Informasjonsteknologi for en bedre helsetjeneste. Handlingsplan 1997-2000. Sosial- og helsedepartementet 1996.

2. Donaldson L. From black bag to black box: will computers improve the NHS? British Medical Journal 1996; 312: 1371-2.

3. Lock C. What value do computers provide to NHS hospitals? British Medical Journal 1996; 312: 1407-10.

Innsatsområde Tiltaksområde

Nettverk og informasjonsutveksling Informasjonsteknologisk infrastruktur.

Etablering av en nasjonal, felles IT-infrastrukur for helsesektoren – et norsk helenettverk.

EDI og epost.

Elektronisk meldingsutveksling (EDI og epost) skal erstatte papirbasert informasjonsutveksling.

Telemedisin.

Legge grunnlaget for hensiktsmessig innføring og bruk av telemedisinske løsninger.

Helsetjenestens kommunikasjonsberedskap.

Kliniske, pasientadministrative og administrative informasjonssystemer Elektroniske pasientjournaler og kliniske og pasientadministrative informasjonssystemer.

Utarbeiding av regelverk, standarder og kravspesifikasjoner.

Administrative informasjonssystemer.

Pasient- og publikumstjenester og pasientkort Helseinformasjon til pasienter og allmennheten bla via Internett. Helseinformasjon og informasjon om ulike helsetjenester.

Pasientkort

Planlegging, styring, kvalitetssikring og tilsyn Legge til rette for bedre epidemiologisk kunnskap og kunnskap om ressursbruk, tjenesteproduksjon og kvalitet i helsetjenesten.

Tverrgående tiltaksområder Standardisering.

Etablering av formålstjenlig informasjonsstruktur.

Kode- og klassifikasjonssystemer

Helsevesenetes generelle kravsspesifikasjoner.

Definisjonskataloger.

Informasjonssikkerhet.

Regelverksutvikling.

Forskning, utdanning, opplæring og kompetanseutvikling

Previous Page See Page Next Page

 

Instituttets hovedside
UiBs Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
sist oppdatert 05.03.97
John.Leer@isf.uib.no