Utposten Nr 1 1997

Previous Page See Page Next Page

ODD LINGJÆRDE:

Vinterdepresjon

Hva det er og hvordan den kan behandles

Universitetsforlaget 1996.

114 sider. Pris kr. 165.-

Anmeldt av Eystein Straume

En utfordring til norske primærleger?

Har norske primærleger i alle år oversett at så mye som hver tiende pasient lider av vinterdepresjon? Skal vi tro uttalelser i Odd Lingjærdes nye bok kan det være tilfellet.

Påstanden egger til kritisk å lese boken. Forfatteren har arbeidet med dette tema i 5 år og mener at tiden nå er moden for å komme med en litt mer omfattende fremstilling enn det som har kommet gjennom media det siste året.

Boken har 7 kapitler og en fyldig litteraturliste. Boken henvender seg til leger, men er også skrevet slik at mennesker som tror de lider av vinterdepresjon kan lese den.

Det første kapitelet omhandler depresjoner, det andre beskriver vinterdepresjonen. Så kommer det kapitler om hvordan diagnosen stilles og om forekomsten av denne lidelsen i Norge. Videre drøftes årsaken til og lysbehandlingen av vinterdepresjon, før boken slutter med et kapitel om andre former for behandling av vinterdepresjon.

Boken blir på den måten en spennende reise gjennom og langs en psykiatrisk forskningsfront.

Forfatteren deler med oss synspunkter på innsamling og bearbeiding av data fra spørreskjema og filosoferer over biorytmer, og tar opp spørsmålet om nedsatt vitalitet om vinteren kan betraktes som sykdom.

Mellom linjene synes det som forfatteren leter etter en unnskyldning fordi han ikke ble den første i verden som beskrev vinterdepresjonen. Det psykiatriske forskningsmiljøet i Tromsø har interessert seg for biorytmer og søvnforstyrrelser i mange år, men beskrivelsen av vinterdepresjonen kom fra 40 breddegrad og U.S.A. Forfatteren lurer på om dette skyldes at mørketids – søvnproblemer bokstavelig talt overskygger depresjonen. Dessuten antar han at depresjonen sjelden fører til innleggelse eller kontakt med det psykiske helsevesenet slik at han faktisk ikke har sett disse pasientene. Derimot lurer han på hva primærlegene har sett og tenkt og gjort med årstidsavhengige stemningslidelser.

Boken blir en underlig blanding av fortellingen av historien omkring «oppdagelsen» av vinterdepresjonen med forfatterens egne reaksjoner og tanker tydelig tilstede og en mer vitenskapelig beskrivelse av en «ny» form depresjon. Boken forvirrer også på et annet plan. Tidels brukes ord og uttrykk som klart hører hjemme i medisinsk faglitteratur, til dels gjennomgås problemstillinger på en måte som om leseren er helt uten fagkunnskap. Særlig gjelder det kapitlene om utarbeidelse og bruk av spørreskjema, innsamling og bearbeiding av data.

Denne anmelderen får tanker om at forfatteren kunne vinne mye med et nærmere samarbeid med epidemiologer.

Etter å ha lest boken sitter jeg igjen med flere spørsmål enn svar. Men det er et viktige kjennetegn ved en leseverdig bok! Og at det vokser frem en utfordring til norske primærleger som over tid følger en definert populasjon: Er vinterdepresjon en lidelse som skal diagnostiseres og behandles? Hva er i så fall lidelsens insidens og prevalens?

Previous Page See Page Next Page

 

Instituttets hovedside
UiBs Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
sist oppdatert 05.03.97
John.Leer@isf.uib.no