Utposten Nr 2 1997

Previous PageSee Page

UTPOSTENs edb-spalte med spørsmål, svar og synspunkter om edb og relaterte emner.

Kontaktperson: John Leer, 5305 Florvåg.
Tlf.: 5614 0661 (k), 5614 1133 (p), 5615 0037 (fax)
E-post:
john.leer@isf.uib.no

 


EDB-verktøy for evaluering av egen praksis

 

Tekst: Tor Carlsen

Tor Carlsen, født 1951, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin. Bydelslege i Skien. Fra 1994 leder for SATS. Medlem av Felles EDB-utvalg for primærhelsetjenesten.

 

 

 

I 90-årene er EDB-journal i bruk hos et stort flertall av norske allmennpraktikere. Hovednytten har til nå vært rasjonalisering av arbeidsrutiner, mens mulighetene for beslutningstøtte og for rapportering fra praksis har vært lite utnyttet.

Ønsket om å bruke EDB-journalen i fagutvikling er en viktig motivasjon for SATS (Sekretariat for utvikling av allmennmedisinske kvalitetsindikatorer), som er det første tiltak i sitt slag for brukere av ulike journalsystemer. Etterutdanningen for allmennpraktikere vil i fremtiden bli sterkere preget av gruppebaserte metoder. SATS har utviklet et system for kvalitetsutvikling i kollegagrupper. Aplf og NSAM står bak prosjektet, som ble utredet av Svein Z. Bratland, bydelshelsesjef i Bergen, og er blitt finansiert av Kvalitetssikringsfond I i Dnlf.

På eget kontor

SATS gjør det mulig å få fram rapporter fra egen pc, basert på registrering av nøkkeldata (kvalitetsindikatorer) innenfor et emne. Disse rapportene drøftes i kollegagruppene til å sette standard (beskrive ønsket nivå for oppfyllelse av kvalitetskriterier) og til å kontrollere om man har nådd ønskelig nivå.

SATS har laget et program basert på statistikkprogrammet Epi-Info til å hente ut data og skrive ut rapporter. Dette henter ut data fra faste filer som kartotek-, diagnose-, resept-, laboratorie- og sykmeldingsfiler. Journalteksten er imidlertid vanskelig å bruke til å hente ut data fra. Derfor er det nødvendig å legge inn enkle registreringsskjemaer som fylles ut ved konsultasjoner for aktuelle problemstillinger.

Skjemaene får plass innenfor ett skjermbilde og er en del av journalprogrammet. (Profdoc versjon 5.1, Winmed versjon 1.2, Infodoc versjon 3.41). Skjemaene kan hentes fram gjennom et par tastetrykk, eller utløses automatisk når de aktuelle ICPC diagnoser blir stilt. Et eksempel er vist i figur 1.

Rapportprogrammet leveres på en diskett og installeres enkelt på en katalog under journalområdet. Brukeren henter fram en meny med valg blant emnene og starter en automatisk prosedyre. For raske maskiner tar dette 10-15 minutter, mens langsomme prosessorer kan trenge mange timer, særlig hvis arkivet er stort.

Målet til SATS har vært å lage et skjemaverktøy som ikke tar mer tid i konsultasjonen – utfylling erstatter skriving i fritekst – og som gir støtte til prosedyrer og beslutninger, i tillegg til hovedmålet: Å gjøre det mulig å overvåke egen praksis.

Emner

SATS tilbyr fire emner i utprøvingsfasen: Bruk av laboratoriediagnostikk, diagnose og behandling av sår hals og migrene og diabetesomsorg. Hvert fullført emne er godkjent med 30 timer som emnekurs i videre- og etterutdanningen. Gruppene har veiledning fra undervisningsmateriell som beskriver indikatorsettene, gir forslag til arbeidsmåte og foreslår diskusjonstemaer knyttet til rapportene. Emnene er valgt blant mange forslag, bla. med tanke på å variere emnetype og innfallsvinkel. Dersom Aplf og NSAM finner modellen egnet for allmennpraktikergrupper, blir det aktuelt å utvikle nye emner. Astma, urinveisinfeksjoner, depresjon og terminal omsorg er blant aktuelle temaer.

Regionale veiledere og grupper

I 1996/97 blir modellen prøvd ut av ca. 50 allmennpraktikergrupper over hele landet, fra Vennesla i sør til Honningsvåg i nord. «Utpostene» har fanget størst interesse, både hos eksisterende og nydannede grupper. Pr. november 1996 er grupper i gang med Profdocs DOS-versjon og Winmed. En har arbeidet parallelt med verktøy for Infodoc, men forsinkelser har ført til at Infodoc-brukere tidligst kan starte opp våren 1997.

SATS gruppene støttes av regionale veiledere, som i de fleste tilfeller deltar i oppstartmøter og bistår med oppfølging av gruppene og innhenting av materiale for evaluering av SATS.

Videre utvikling

Å få fram egnet spesialverktøy innenfor journalprogrammene er et omfattende arbeid. SATS har sett behov for få fram muligheter til å lage skjemaer og rapportprogrammer uten assistanse fra leverandørene, men oppgaven har foreløpig vært for stor. I fremtiden vil koblinger mellom journal og kunnskapsbaser, feks. handlingsprogrammer, bli utviklet innenfor Windows- baserte programmer. Det er viktig at fagmiljøet beskriver behovene og øver påtrykk overfor produsentene. Målet må være at EDB-journalen blir et godt hjelpemiddel for allmennmedisinsk forskning og kvalitetsutvikling.

Tor Carlsen

Gruppe for kvalitetsutvikling i helsetjenesten (GRUK)

Nedre Hjellegt. 1

3724 Skien

Referanse:

Carlsen T, Claudi T, Cooper J, Telje J, Waaler HM. Kvalitetsutvikling i allmennpraksis – utvikling og bruk av indikatorsett. Tidsskr Nor Lægeforen 1996: 116; 2787-90.

Indikatorer og basisdata for diabetesomsorg
SATS 1996
Dato utfylt

Diagnose og behandling
Diagnose år
Type Type 1 Type 2 Vet ikke
Behandling Start år

Påviste komplikasjoner Ja Nei År
Retinopati Nevropati Nefropati Fotsår Hjerteinfarkt Hjerneslag

Behandlingsmål
B-HbAlc %
Systolisk blodtrykk mm Hg Diastolisk blodtrykk mm Hg
Fastende blodglukose mmo l/l Vekt kg

Årskontroll Ja Nei Vet ikke År
Us. øyelege etter retn.linjer
Us. mikroalbumin i urin
Us. lipider
Us. føtter – puls Us. føtter – sår Us. føtter – vibrasjonssans
Blodglukose pas. selvkontroll
Systolisk blodtrykk målt idag mm Hg
Diastolisk blodtrykk målt idag mm Hg
Pas. røyker daglig Ja Nei

Pasientscore-tilfredshet (0–48)

Figur 1.
Skjemabilde for diabetes årskontroll. Dette trigges manuelt eller utløses av ICPC-kode.


Instituttets hovedside
UiBs Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
Oppdatert 9 april 1997

John Leer

Previous PageSee Page