Utposten ekstra

Previous PageSee Page

UTPOSTENS EDB-SPALTE

Kontaktperson: John Leer, 5305 Florvåg. E-mail: john.leer@isf.uib.no Tlf.: 5614 0661 Fax.:5615 0037

 

NSAM - seminaret 1997:

Premisser for fremtidens datajournal.

av Anette Fosse, styremedlem i NSAM og kommunelege II

Ytteren Legesenter, 8614 Ytteren

og Anders Bærheim, styremedlem i NSAM og førsteamanuensis Seksjon for allmennmedisin

Ulriksdal 8C, 5009 Bergen

Korrespondanseadresse: Anette Fosse, Yttern legesenter, 8614 Yttern. Tlf (og fax): 75 16 82 52 e.mail: anettef@sn.no

Tiende til tolvte april 1997 arrangerte NSAM en tre dagers idedugnad om hvilken datajournal vi ønsker oss i fremtiden. Kunne vi sammen komme frem til nye og spennende tanker, som etter bearbeidelse i Felles EDB-utvalg (FEDB-UP ) ville egne seg som føringer overfor produsenter og myndigheter i den videre utviklingen av dette verktøyet?

Seminaret var fulltegnet, og de aller fleste deltakerne hadde lang erfaring fra, og velbegrunnete meninger om den allmennmedisinske EDB-journalen. Kurset baserte seg på to omganger med aktiv idedugnad i fire parallelle fokusgrupper første dag. Resultatet av disse gruppearbeidene ble bearbeidet kvalitativt frem til dag to, der de dannet basis for videre arbeid i vanlig strukturerte grupper. Tredje dag ble resultatet av disse gruppearbeidene ført videre i plenum.

Kolleger med sentral erfaring innen forskjellige typer IT-bruk i helsevesenet holdt korte forelesninger mellom gruppearbeidene. Disse fungerte som idetilfang og kunnskapsbank for gruppene.

Første fokusgruppearbeid konsentrerte seg om opplevelser med dagens datasystemer. Deltakerne fortalte om mer effektive konsultasjoner, mer tid til pasienten, enklere sykemeldinger og mer effektive økonomiske rutiner.

Spesielt fant mange at datajournalen har nyttige listerutiner. Man kan generere praksisrapporter, eller prøveprofiler på spesifikke diagnoser. Programmer med grafikk kan raskt generere pasientspesifikke profiler over for eksempel siste års blodsukkerutvikling, til bruk i samarbeid med pasienten. Man kan også generere lister over dagens telefonkonsultasjoner, etc, etc.

Murphey's lov gjør imidlertid at allehånde ting kan skje: lynnedslag, strømstans og backuphavari. Tasteslurv gir flere journaler på en person, eller dødsattest som ikke lar seg slette på feil pasient.

Noen av dagens programmer ser ut til å forutsette programmererbakgrunn, og nye kolleger, eller vikarer, kan ha betydelige startvansker. En del fant også dagens journal mindre oversiktlig enn papirjournalen, og noen irriterte seg fremdeles over uryddige kolleger.

I andre fokusgruppearbeid var temaet ønsker for morgendagens journal. De aller fleste var opptatt av Brukervennlighet.

Datajournalen blir for lang og uoversiktlig, og skjermbildet er for lite. Mange ønsket større skjermer, ja gjerne hele skrivebord, med flere vinduer samtidig.

Fremtidens journal må fremdeles være problembasert. Den må være selvinstruerende, og ha vel utbyggete hjelpefunksjoner. Attester bør ligge klare i maskinen, og skrives ut i laserskriver på blankt papir. All utpost bør lagres.

Mange fremhevet hvor viktig det er med rikelige filtre på enkeltpasientbasis, for eksempel alle diabetesrelaterte konsultasjoner siste to år, siste års konsultasjoner hos antikoagulerte pasienter som ikke gjalt TT. En må også kunne filtrere ut somatiske undersøkelser hos hjertesviktpasienter: hva overser jeg / unnlater jeg å gjøre vanligvis?

Et spennende punkt var kontinuerlig generering av hypertekst. Under inntasting blir alle meningsbærende ord merket, og koplet til et nett av databaser, CD-ROM, retningslinjer, pasientinstruksjoner/materiell, telemedisinske muligheter, internettsider etc. Skriv "Pasienten har en forverring av sin astma", klikk på ordet astma, og velg! Liknende kontinuerlig evaluering fra pc'en på inntastingsnivå kan automatisk (gi forslag til å) rette skrivefeil, varsle om reseptfeil, interaksjoner etc. Flere mente at slike hjelpefunksjoner bør være brukerdefinerte.

Noen ønsket et bilde av menneskekroppen som åpningsbilde, med mulighet for å tegne inn problemer. Andre ville ha en øvre grense for lengde av journalnotater, og atter andre ønsket mulighet for å opprette familielinker.

Pedagogiske redskaper var ønsket av mange, for eksempel anatomisk atlas, andre bilder til bruk i pasientinstruksjon, standarisert pasientinfo, diettlister etc.

Kvalitetssikringredskap.

All aktivitet bør logges inn med tanke på senere bruk: hvor mange hjertesviktpasienter er blitt instruert i hjerteanatomi, hvor mange astmatikere er tilbudt gruppe? Årsrapporter kan brukes til egenevaluering, eller sammenliknes med retningslinjer (hvor mange av mine gravide har fått tatt en baktus?).

Kommunikasjon.

Alle gruppene fokuserte på videre utbygging av vektøy for kommunikasjon. Mange ønsket epikriser, resymeer og røntgensvar direkte inn på harddisken via modem. De aller fleste samstemte om hvor viktig der er med full kompatibilitet mellom de ulike journalsystemene.

Det var ønsker om felles tilgang til pasientdata mellom forskjellige legekontor, mellom 1. og 2. linjetjenesten, og på legevakt. Skal pasientdata ligge på helsenett? Slik tilgang til pasientdata må være pasientstyrt; stikkord var pasientkort, eller annen elektronisk identifikasjon. Mange fokuserte på problemer med personvern, datasikkerhet og faren for overformynderi.

I tredje gruppearbeide ble disse ideene bearbeidet videre. Alle gruppene ønsket en standardisering av datajournalen, med tanke på diagnoser, medikamentlister, labprøver og begrepsbruk. Eksempelvis må System A og System B ha et fellesformat, til bruk i konverteringsrutiner og ved overføring mellom journalsystemer, men også til bruk i rapporter og kvalitetssikringssystemer som for eksempel SATS.

Forsiden, eller journalens åpningsbilde, ble ivrig diskutert. Det bør være et minimumskrav til oppdatert info om kroniske sykdommer, faste medisiner, cave, personalia etc. Som sagt ønsket en del seg at forsiden ga et sterkt visuelt bilde, for eksempel en tegning av menneskekroppen, mens andre fokuserte på sentralmenyer og flere vinduer.

Flere grupper etterlyste varslingssystemer, for eksempel feilbruk av medikament i forhold til diagnose, vekt, interaksjoner.

Mot slutten oppsummerte flere at alle disse ideene baserer seg på en del helt sentrale grunnfunksjoner, nemlig stikkordsmessig:

* Dokumentasjon

* Kvalitetssikring av behandling

* Beslutningsstøtte

* Kommunikasjon

* Evaluering av praksis

Materialet som ble generert gjennom kurset ble kommentert i en paneldebatt ved kursets avslutning, og derfra overlatt til FEDB-UP til videre bearbeidelse, og som en mulig støtte og inspirasjon i det videre arbeidet. Hvor brukbar, eller rettere sagt realistisk denne idedugnaden kan vise seg å være, får den videre utviklingen avgjøre.

Det ble hevdet at Sosialdepartementet i stor grad må stå for videreføringen av arbeidet med å fremme av krav til, og standardisering av datajournalen. Hvilket gjør de allmennmedisinske påvirkningsmulighetene, ikke minst via FEDB-UP, enda viktigere.

Flere undret på om det kunne lykkes å få datajournalprodusentene til å samarbeide, istedet for å gjøre stadige forsøk på å finne opp kruttet hver for seg. Videre ble det i paneldebatten etterlyst interesse i de akademiske miljøene for hva effekten av datajournalen er på faget og oss.

Seminaret ga i det hele et vell av tanker og ideer, noe som karakteriseres bra av det Ola Lilleholt sa i paneldebatten: Det er kommet frem så mange gode ønsker og forslag at det mest av alt minner om en ønskeliste; noen ønsker er gode, noen er vanskelige og noen er science fiction.

Previous PageSee Page

Instituttets hovedside
UiBs Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
Oppdatert 25. juni 1997

John Leer