Previous PageSee PageNext Page Utposten Nr 5 1997

KUNNSKAP – kan aldri vara evig veit du

Hva mener medarbeidere om faglig oppdatering?

Tekst: Tove Rutle og Kari Svarttjernet

rutlsvar.jpg (5795 bytes)

Tove Rutle, utdannet legesekretær og i praksis på Jessheim.

Kari Svarttjernet, utdannet legesekretær og redaktør for Helsesekretæren.

Over halvparten av medarbeiderne på legekontor mener at de ikke får nødvendig informasjon for å være faglig oppdatert i arbeidet. Å gå på kurs anser medarbeiderne som en vesentlig del av den faglige oppdateringen. Imidlertid oppgir tretti prosent at de ikke deltok på kurs i 1994. Hvilke forventninger har medarbeideren selv til oppdatering og etterutdanning og hvilke muligheter og begrensninger finnes?

Tallene er hentet fra en spørreundersøkelse blant 1565 medarbeidere i allmennpraksis foretatt sommeren 1995. Spørreundersøkelsen som er kalt Medarbeiderprosjektet, har som formål å se på sammensetningen av medarbeidergruppen, arbeidsoppgaver, trivsel og etterutdanning. Målet med undersøkelsen er også å gi kunnskaper om medarbeidergruppens rolle i allmennpraksis, bevisstgjøre medarbeiderne deres rolle og deres faglige muligheter og avklare eventuelle behov for videre- og etterutdanning.

Vi skal i denne artikkelen se nærmere på hva medarbeiderne selv tenker omkring oppdatering og etterutdanning. Muligheter og begrensninger i forhold til kurs, organisert etterutdanning, møter og selvstudium ved lesing av fagartikler, er faktorer vi har fått medarbeidernes svar på.

Hvordan gjorde vi det?

Det finnes ikke register over personer som arbeider som medarbeider i allmennpraksis, og prosjektgruppen måtte innhente egen liste. Veilederne i etterutdanning for medarbeidere i allmennpraksis ble bedt om å skrive ned navn, arbeidssted og utdanning på samtlige medarbeidere de kjente til som arbeidet i sitt distrikt. Disse listene er brukt, og 1565 spørreskjemaene ble sendt ut. Svarprosenten er 74%. Metoden er en tverrsnittsundersøkelse ved hjelp av et postbåret spørreskjema. Alle fylkene er representert, foruten Finnmark.

Dataene er registrert i statistikkprogrammet SPSS.

Hva fant vi?

Over halvparten av medarbeiderne (52%), mener at de ikke får nødvendig informasjon for å være faglig oppdatert. Nærmere 30% svarer at de i 1994 overhodet ikke deltok på kurs eller kongresser. Det er 61% som har deltatt 1-5 dager på kurs i løpet av 1994. Over fem dager i løpet av ett år er det få som har deltatt.

22% oppgir at de deltar i etterutdanning for medarbeidere i allmennpraksis, et to-årig etterutdanningstilbud i veiledningsgrupper (organisert av Den norske lægeforening, Norsk Helse- og Sosialforbund, Norsk Bioingeniørforbund og Norsk Helsesekretærforbund).

Ved spørsmål om hvilke ulike forhold som har betydning for medarbeidernes faglige oppdatering og vedlikehold, svarte de fleste at kurs, møter og kongresser er viktig (Tabell 1). Det er mindre enn 10% som oppgir at dette har liten betydning. En stor del mener at informasjon og tilbakemelding fra kollegaer og pasienter også er av betydning.

Vi spurte også om i hvilken grad de ble forhindret fra å delta på kurs og kongresser (Tabell 2). Blant fem alternativer oppgir 41% at det er ganske eller svært vanskelig å ta fri fra legekontoret. Over halvparten svarer at det er lite eller ikke vanskelig å få fri.

Nærmere 60% svarer at det er god tilgjengelighet på kurs. Lang reisevei eller familiehensyn ser ikke ut til å påvirke negativt på mulighetene for å delta.

Når det gjelder legenes/arbeidsgivers engasjement i sin medarbeiders etterutdanning, svarer 37% deltakere at arbeidsgiver viser liten interesse for deres etterutdanning (fig. 3). Men langt de fleste arbeidsgivere betaler kursavgift for sin medarbeider. Mange dekker også de andre utgiftene knyttet til å delta på kurs. Det er 35% medarbeidere som svarer at arbeidsgiver oppmuntrer til kursdeltakelse.

Gjennomsnittlig oppgir medarbeidere at de leser medisinsk litteratur 5,5 timer per måned. De fordeler tiden jevnt mellom å lese medisinske tidsskrifter/fagartikler og annen medisinsk litteratur som bøker og oppslagsverk.

Medarbeiderne leser jevnlig fagblader som utgis av de respektive yrkesorganisasjoner. Med størst representasjon av legesekretærer i materialet, noteres Legesekretærtidsskriftet som mest lest med 63%. Mindre regelmessig leser medarbeidere Tidsskrift for den Norske lægeforening (46%), Medisinsk Informasjon (45%), Diabetikeren (46%), Legemidler & Samfunn (34%) og Utposten (28%).

Hva betyr dette?

Vi synes det er betenkelig at det er en så stor prosent av medarbeiderne som mener at de ikke får nødvendig etterutdanning, og forklaringene er nok mange.

Lenge har medarbeidergruppen selv brukt manglende tid og travelhet som forklaring, men vi tror det bare er en del av sannheten.

kunnsk.gif (2950 bytes)

Medarbeiderens mulighet for engasjement i sin jobbsituasjon er blant annet avhengig av arbeidsoppgavene, arbeidsmiljøet, kollegaer, familie og arbeidsgiver. Inspirasjon til å videreutvikle seg faglig får man hvis man har arbeidsoppgaver som er en utfordring (det skulle være nok av disse på primærlegekontoret), og når man får tilbakemelding på egne handlinger av kolleger og arbeidsgiver og respekt fra familie.

Når så stor prosent mener at kurs, kongresser og møter har stor betydning for deres oppdatering, har dette forhåpentligvis sammenheng med at man etter hvert har gått bort fra tradisjonen «kunnskap tilført fra kateter». Og at kurs, kongresser, møter nå mer gir muligheter for nye egne tanker, refleksjoner om egen virksomhet, diskusjoner med kollegaer og ikke minst ideèr om nye kunnskapskilder. Vi ser også at medarbeiderne legger vekt på og har glede av erfaringsbaserte læringsmetoder. Faglig tilbakemelding og uformell kontakt med kollegaer har betydning for oppdatering og vedlikehold av kunnskap (Tabell 1).

I vår undersøkelse ser det ut som familien ikke er noen hindring for medarbeiderens mulighet for kurs. Det ser også ut som de fleste har en viss støtte og positiv holdning fra arbeidsgiver, (tabell 3). I allefall er det i stor grad arbeidsgiver som betaler kursavgift. For noen er det vanskelig å få dekket reise- og oppholdsutgifter og enkelte må også «ta igjen» timene de har vært borte fra kontoret. Imidlertid sier 35% av deltakerne at arbeidsgiver oppmuntrer til kursvirksomhet.

Over 30% sier at tilgjengeligheten på kurs er ganske eller svært vanskelig. Vi vet ikke om dette skyldes manglende kurstilbud i den enkeltes distrikt, eller om det generelt er få kurs som innholdsmessig tilfredsstiller medarbeidernes ønsker. Kan det eventuelt være at kurstilbud blir adressert til legen og således blir dårlig tilgjengelig for medarbeiderne?

Når vi ser på medarbeidernes lesevaner, viser de at gjennomsnittlig lesetid er 5,5 timer pr måned når både tidsskrift og annen faglitteratur er slått sammen. Sammenlignet med legenes gjennomsnittlige lesetid pr måned er dette mindre enn halvparten, og kan kanskje synes betenkelig. Imidlertid må dette sees i sammenheng med yrkesutøvelsenes karakter og ansvar. Men det som kan kommenteres som betenkelig er den store prosenten som leser fag mindre enn to timer pr måned. Kanskje kan dette ha sammenheng med manglende tradisjon? Kanskje har faglitteraturen frem til de siste årene vært dårlig tilgjengelig for medarbeideren?

Felles ansvar?

Arbeidsgiver har ansvar for sine medarbeideres faglige kompetanse og etterutdanning. Vi vil hevde at så lenge legen står ansvarlig for den medisinskfaglige virksomheten ved legekontoret er det nødvendig både å inspirere, legge forholdene til rette for og å stille krav til sin medarbeider om etterutdanning. Vi tror det er viktig at arbeidsgiver er seg dette ansvaret bevisst, formulerer og formidler dette til sin medarbeider. Det er en god investering i legekontorets produksjonsprosess. Det er sørgelig å registrere at 37% svarer at legen ikke viser interesse for deres videreutvikling.

Dette kan ikke frita medarbeideren fra å vise faglig engasjement. En travel hverdag er heller ingen god grunn til ikke å holde seg oppdatert. Fagutvikling og egenutvikling er en god investering, og vi tror at medarbeideren må akseptere å bruke både av sin egen fritid og til en viss grad av egne ressurser for å få dekket sine behov og tilfredsstille sine forventninger til en interessant hverdag.

 

  Liten Noe Stor
Kurs, kongresser, møter 9 27 64
Formaliserte fagmøter og samlinger på arbeidsplassen 19 31 50
Faglig tilbakemelding fra kollegaer 10 34 56
Uformell kontakt med kollegaer gjennom telefon eller ved tilfeldige møter 30 43 27
Lesing av medisinske tidsskrifter og tidsskriftsartikler 14 51 36
Lesing av medisinske lærebøker, oppslagsverk o.l 19 44 37

Tabell 1. Betydningen av ulike tilbud for faglig oppdatering og vedlikehold. Prosent. N=1071.

 

  Lite vanskelig Vanskelig
Å få/ta fri 56 44
Finansering 51 49
Manglende tilbud 66 34
Lang reise 64 36
Familiehensyn 77 23

Tabell 2. Ulike faktorers betydning i forhold til å delta på kurs og kongresser. Prosent. N=1071.

 

  prosent
Arbeidsgiver dekker kursavgift 74
Arbeidsgiver dekker reise 38
Arbeidsgiver dekker opphold 35
Får fri med lønn 46
Får fri, men uten lønn 7
Får fri, men må ta igjen timene 2
Arbeidsgiver oppmuntrer meg til å delta på kurs 35
Arbeidsgiver viser liten interesse 37

Tabell 3. Arbeidsgivers tilrettelegging for etterutdanning. Prosent. N=1071. Variablene er summert (multiple respons).

Medarbeiderprosjektet Tove Rutle Kari Svarttjernet Sjøbergvn. 32 2050 Jessheim

Previous PageSee PageNext Page

Instituttets hovedside
UiBs Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
Oppdatert 5. oktober 1997

John Leer