Previous PageSee PageNext Page Utposten Nr 5 1997

Hjelpepersonellopplæring

Etterutdannelse av hjelpepersonell, samhandling mellom

leger og hjelpepersonell samt mellom de ulike legekontor i en region

Tekst: Helge Lund

lund.jpg (2190 bytes)

Helge Lund er spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin. Fungerer nå som kommunelege 1 og helseleder i Os i Østerdalen.

 

 

 

 

Bakgrunn

Bakgrunnen for kurset var den økende erkjennelsen av at medarbeiderne ved vårt og andres legekontor var sulteforet på kurs og opplæring. Sulteforingen skyldes lite næring i form av få kurstilbud til høy pris samt lang vei til butikken (kursstedet) for å få det faglige påfyll. En annen medvirkende faktor var at jeg har ansvar for kvalitetssikring av tjenestene ved vårt legekontor. Faglig oppdatering er en av hjørnestenene i den prosessen så det var egentlig bare å sette i gang. Jeg kunne selvsagt sende hjelpepersonellet på et av de nevnte kurs. Kurspotten er imidlertid mikroskopisk, så alternativer måtte finnes. Dessuten ønsket jeg at ikke bare hjelpepersonellet skulle oppgraderes, men at samspillet mellom lege og hjelpepersonell også måtte kvalitetssikres. Leger har jo tilstrekkelig med kurs å velge mellom uten at den kommunale økonomi får respirasjonsvansker. Jeg laget da en skisse for hvordan et slikt kurs skulle/kunne være, søkte kvalitetssikringsfondet (for tjenester utenfor sykehus) i Dnlf og fikk avslag fordi kassen var tom og tema ikke falt under fondets område: kvalitetssikring av helsetjenester utenfor sykehus.

Os kommune er lokalisert i det nord-østre hjørnet av Hedmark fylke (Nord Østerdal), 12 km sør for Røros, som ligger i Sør Trøndelag. For å bøte på det manglende kurstilbud laget undertegnede et 2-årig kurstilbud. Det ble sendt ut innbydelse til hjelpepersonell / medarbeidere ved de omkringliggende legekontor (7 stk) i til sammen 6 kommuner fra begge sider av fylkesgrensen. Responsen var stor og kurset startet i august 1995 med 23 deltagere. Kurset er 2-årig med møter en dag hver mnd. fra kl 18.30 til 21.30.

Kurset

Kurset ble lagt opp som en krysning mellom veiledningsgruppene i allmennmedisin og hva jeg har forstått etterutdanningsgruppene for legesekretærer er. Jeg brukte en del av temaene fra aktuelle etterutdanningsbok til sistnevnte gruppe (1). Temaene var tildels teoretiske, men også praktiske. Hovedhensikten var at medarbeiderne skulle lære av hverandre. Hjelpepersonell er en uensartet gruppe og i vår gruppe var det bioingeniører, sykepleiere (hvorav 1 er jordmor), hjelpepleiere, tekniske assistenter og legesekretærer. De har erfaring fra 1 til 30 år og sammen har de sett et hav av pasienter komme og gå. Jeg ønsket at legene i nærmiljøet skulle ta del i undervisningen, slik at de enkelte legekontor også på legesiden skulle påvirkes av den prosess medarbeiderne forhåpentligvis skulle gjennom. Legene skulle ikke undervise, men være «tilstedeværende levende medisinske orakler» hvis medarbeiderne skulle stå fast. På denne måten hadde vi et berettiget håp om at samhandlingen innad på legekontorene og legekontorene imellom skulle bedres. Det skjedde og skjer fortsatt.

Undertegnede var tilstede på alle kursdagene, samlet dagens inntrykk og konsenser (som det ble en del av) og sendte dem ut som et referat. Møtets form var rimelig strukturert, men heldigvis gled vi ofte ut på de hverdagsmedisinske vidder hvor snødybden var tilstrekkelig til at vi landet mykt. «Flinkeste jente i klassensyndromet» ble raskt et tilbakelagt stadium og våre små tabber kunne vi etterhvert le litt av. For å gi et inntrykk av det hele er det bedre å se hvordan en kursdag så ut (tabell 1).

Kursprogrammet

Kveldene gikk raskt. Det var god stemning og deltagerne behandlet hverandre med stor respekt. Noe av det som kursleder fant vanskelig, var å ikke fremstå som en medisinsk autoritet med krav på å forvalte den eneste medisinske sannhet. De ulike legekontor har sin egen stil, ideologi eller metoder, selv om målene ofte er det samme. Det var derfor viktig med erfaringsutveksling uten å kritisere andre hvordan de drev eller løste sine oppgaver. Det at det var en lege fra et av de lokale legekontor tror jeg medvirket til at dette problem ble minimalt. Oppmøtet var nesten 100 % hver gang. En falt fra det andre året, og reisevei på 20 mil var nok medvirkende til det.

Evaluering

Evalueringen til slutt ble utført ved anonymisert spørreundersøkelse siste kursdag. Resultatene av denne er satt opp i tabellene 4, 5 og 6. Av de 16 som fylte ut skjemaet siste dag svarte 15 ja og tja til at kurset hadde svart til forventningene.

Som tabell 6 viser var det stor enighet om at alle lærte mye av kurset og at det påvirket egne holdninger til arbeidet og pasientene. Det var tydelig at kurset gjorde mindre med kursdeltagernes holdning til legene de jobbet sammen med.

2 følte at de var litt presset til å legge frem stoff selv, de andre ikke.

Resultater

Resultatene oppfatter jeg som overveldende positive. Både evalueringsskjemaet ved halvferdig kurs og resultatene ovenfor synes jeg bekrefter dette. Likeledes er legene ved regionens legekontor positive i sine tilbakemeldinger.

Det som går igjen av ønsker til forbedringer er at det må legges mer vekt på praktiske problemstillinger. Likeledes bør temaene som taes opp ikke bli for omfattende (slik at presentasjonen blir langdryge) slik at det blir for liten tid til diskusjoner. Diskusjonene har vært livlige og engasjerende. Muligens er responsen på kurset så positiv fordi det er en takknemlig og «sulteforet»gruppe medarbeidere som ofte har vanskelig for å finne relevante kurs ? Uansett er det ikke til å unngå at de stort sett har fått sine forventninger innfridd og at kurset har truffet godt. Opplegget kan absolutt anbefales. Det har spleiset de ulike kontor sammen og skapt forståelse og respekt for de ulike kontorers egne ideologier. Kurset har vært en viktig del i kvalitetssikring av en rekke tjenester for medarbeiderne, for leger, mellom lege og hjelpepersonell og mellom de enkelte legekontor til helsetjenesten i regionens beste.

Konklusjon

Det finnes sikkert mange måter å etterutdanne seg selv og andre. Dette synes jeg har fungert bra og kan trygt anbefale andre å forsøke liknende opplegg. Prisen pr kursdeltager er kr 600.- pr år. Det er mye jobb, men moro!

Helge Lund 7460 Røros

Referanser:

1). Tano A.S. 1994 Håndbok i etterutdanning av medarbeidere. Mjell, Håvelsrud, Løvaas, Vangdal.

 

Tabell 1. Kursprogram.

18.30 Kjapp gjennomgang av siste kursdags tema med referatet. Snakker litt om det temaet har fått konsekvenser på egen arbeidsplass.
18.40  

Del 1. Teoretisk del.

Dagens tema legges frem i teoriform av en av deltagerne. Eksempelvis Astma. Dette tar vanligvis ca 45 min. De velger selv ambisjonsnivå på presentasjonen. Tilstede er en av legene fra de aktuelle kontoer. Ikke nødvendigvis (helst ikke) fra samme legekontor som dagens medarbeiderforeleser er. Legene skal ikke legge frem noe, men bare svare og komme med tilleggsopplysninger som hjelp hvis medarbeideren står fast. Her kommer det mange fine diskusjoner.

ca kl 19.30-20.00 Selvbetalt kaffe og lefse
20.00- 21.30 Del 2. Praktisk del.

 

Her er det ingen innleder. Temaene her er mer av praktisk art. Alt fra hjerte-lungeredning. Lab.prøver i praksis. Hva gjør vi med de som tisser på seg ?

I og med at kursprogrammet er ferdiglaget for 2 år, vet de enkelte hva som er «dagens tekst» og kan forberede seg. Det sendes også ut bulletiner fra kursleder om det er spontane tema som skal taes opp. Her kommer ofte de praktiske ting som vi gjør ulikt på alle legekontor. Diskusjon om priser på bandasjer og vaksiner. Bemanningsfaktorer etc. Fantasien er begrensningen her.

Til del 2 trenger ikke dagens lege å være tilstede, men de blir likevel!

 

 

Tabell 2. Tema på kurset og ansvarsfordeling.

DATO    TEMA MEDARBEIDER LEGE ETTER PAUSE
230895   Introduksjon   Lund Hva er almenmedisin?
200095    Akutt medisin Marianne Krokstad Hjerte/lungeredning
231095    Pas. rettigheter Lisbeth Høye Telefonen
221195    Hjertesvikt Snefrid Gjelsvik Julebord m/ distriktets leger.
GOD JUL        
240196    Osteoporose sukkersyke Cecilie Skanke Mat
140296    Astmainfeksjoner Jorun T.Heir Infeksjonspasienten
270396 .   Risiko for hjerte-karsykd Helga Lund Datatriks
240496   Reseptlære Unni/Bente Apoteker Mjelva Betalingssatser
220596    Lab.arbeid Nina/Anne Molaug Praktiske øvelser
GOD SOMMER        
280896  Diabetesfoten Fellesmøte med leger    
240996 .   Svangerskaps-omsorg Trine A.B.Lund Gynekologiske problemer + Demonstrasjon av inkont.utstyr
231096    Angst/Depresjon Gunvor A.B.Lund Medikamenter.
041296    Prostatisme Ca.Prostata Helga Lund Julebord kl 1930
GOD JUL        
290197    Mavesmerter Inger Berit Alme Vond rygg
050397    Urinveisinfeksj. Anne Kari og Ellen Marit Aune Hjerte lungeredning
020497  Hodepine Snefrid Kokkvoll Hjerneslag
300497  «Sykt barn» Lisa Scott Diverse tema
         
300597 Evaluering og avslutning      

 

 

Tabell 3. Viser noen av de forventninger deltagerne hadde.

Forventninger: Antall utsagn
faglig oppdatering 14
erfaringsutveksling 6
hverdagstips 4
utføre jobben bedre- bli mer trygg 2
sosialt samvær 1
lære mer om prøver 1
kunne spørre ut pas. bedre 1
bli kjent med andre i regionen 1
bevisstgjøring av holdninger i jobb 1

 

Fig 4. Evaluering av opplevd egennytte. N=16. Angitt i tallskala fra 0-10 hvor 0 er dårligst og 10 er best.

Spørsmål Gj.snitt
Har du nytte av det du har lært på kurset i din jobb? 9,1
Har kurset gjort noe med dine holdninger i den jobben du har ? 8,6
Har kurset gjort noe med dine holdninger til medarbeiderne dine ? 7,1 
Har kurset gjort noe med dine holdninger til legene der du jobber? 6,8
Har kurset gjort noe med dine holdninger til pasientene ? 8,8
Har kurset satt deg i stand til å klare jobben bedre? 8,8

 

 

Tabell 5. Evaluering av kursopplegget. N=16.

Spørsmål Utsagn Utsagn
Har kurslederen vært for dominerende? 16 nei  
Hvordan har det fungert med «bisittende lege»? 14 bra 2 OK
Har teoristoffet vært?  12 passe 2 for mye
Har praksisstoffet vært ? 10 for lite 6 passe

 

 

Tabell 6. Evaluering av kurset. N=16.

Best   Antall utsagn Dårligst Antall utsagn
Lært masse  11 mer om sårbehandling  1
erfaringsutveksling 6    
holde innlegg sjøl 5 ofte litt knapp tid til diskusjon 3
Treffe andre i samme situasjon 5 kaffen 1
diskusjonene 4 at det er slutt 1
bevisstgjøring av medarbeiderrollen 2 Ingenting 5
Fått mange nyttige tips 2 praktiske ting 2
aktuelle temaer 2 ofte litt for store tema 2
gruppetilhørighet 1 litt for høytravende noen ganger 1
sosialt 1 behov for litt mer om hverdagen 1
det kursleder har bidratt med 1 Kanskje finnes enda flere temaer 1
trygg, uformell og respektabel tone 1 at vi ikke har greid å ta i bruk det vi lærer 1

 

Previous PageSee PageNext Page

Instituttets hovedside
UiBs Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
Oppdatert 5. oktober 1997

John Leer