Previous PageSee PageNext Page Utposten Nr 5 1997

EDB-resepter – Er De Bedre?

Av Christian Berg, Sandy Lunøe og Tone Mørk Magnem
Christian Berg er provisor og farmasøytisk konsulent i Norges Apotekerforening.
Sandy Lunøe er provisor ved Sandvika apotek og undervisningsleder i praktisk farmasi ved Universitetet i Oslo.
Tone Mørk Magnem er provisor ved Ski apotek og opplæringsfarmasøyt ved Folloapotekene.

Antallet resepter som ekspederes ved apotekene i Norge er ca 18 millioner pr år (1995). Undersøkelser tyder på at 1-2 % av reseptene er assosiert med en eller flere feil eller uklarheter som krever tiltak av farmasøyt. En telling ved Sandvika apotek høsten 1996 viste at over 70% av reseptene var edb-resepter, og andelen er raskt stigende. Edb-reseptene er generelt bedre lesbare og har ofte flere opplysninger enn de «gamle» reseptene, men de er ikke feilfrie. Vi har studert noen av de feil og problemer som er knyttet til edb-resepter og presenterer noen synspunkter på hvordan de best kan løses.

Formål og problemstilling

Vi har gjort en reseptundersøkelse for å belyse ulike problemer og kvalitetssikringsaspekter relatert til edb-resepter. Vi ønsker å gjøre farmasøyter og reseptutstedere mer oppmerksomme på dette området og dermed bidra til forbedring av reseptkvalitet og sikkerhet.

Edb-resepter ble samlet inn ved en rekke apotek fra medio august til medio september 1996. Resepter som illustrerer ulike typer edb-relaterte mangler og uklarheter ble valgt ut og systematisert. Resultatene med resepteksempler er publisert i Norges Apotekerforenings Tidsskrift nr 5 1997.

Hovedgrupper uklarheter og mangler

Feil og mangler er klassifisert i noen hovedgrupper:

Pasient – navneforveksling
Navneforveksling forekom sannsynligvis på grunn av mangelfulle «sperrer» i pasientjournalene i systemet. Det ser ut til at data fra forrige pasient kan bli «liggende igjen». Navneforvekslinger bør oppdages i apotekenes kontrollrutiner, men det kan skape engstelse hos pasientene når det oppdages feil persondata på resepten. Det kan ofte ta tid å oppklare slike problemer.

Mangelfulle preparatopplysninger
Flere av reseptene hadde manglende, ufullstendige eller feil preparatnavn, styrke eller mengde. Legenes datasystemer har ofte mangelfulle og ikke oppdaterte vareregistre. Dette betyr at legen ikke har fullstendig oversikt over tilgjengelige preparater, inklusive pakningsstørrelser, styrker etc. Dette gir en rekke muligheter for unøyaktig og ufullstendig preparatangivelse på reseptene.

Apotekene bruker et vareregister basert på varenummer som oppdateres minimum én gang per måned. Et samarbeid mellom leverandørene av edb-systemer til legekontor, apotek og ansvarlige for vareregisteret som identifiserer varen med varenummer, ville etter vår mening kunne eliminere mange uklarheter og mangler.

Dersom et feil preparat er valgt, og bruksanvisningen stemmer med preparatvalget, kan feilen vanskelig oppdages i apoteket. Det må eventuelt skje ved at apoteket benytter resepthistorikk hvor denne er tilgjengelig og/eller ved samtale med pasienten. Edb-systemene kan ikke erstatte legens gjennomlesning av den ferdige resepten.

edbrpill.gif (3226 bytes)

Mangelfull bruksanvisning
Resepter med ulogiske eller uforståelige bruksanvisninger forekom blant annet fordi bruksanvisning hadde ligget inne i datasystemet fra en tidligere resept til samme pasient. Det er også eksempler på at en standard tekst lå inne i systemet og ikke ble tilpasset i det enkelte tilfellet. Apotekenes edb-systemer foreslår for de fleste preparater bruksområde og dosering basert på godkjent preparatomtale med mulighet til å velge og tilpasse individuelt. Det ser ut til at dette ikke er tilfelle for alle systemene for legekontor. Vi tror at en rekke av disse problemene kunne forebygges ved å ha et utvalg standardbruksanvisninger som kan tilpasses det enkelte preparat.

Bruksanvisninger på reseptene er ofte forkortet og i noen tilfeller ufullstendige. Farmasøyten tydeliggjør legenes bruksanvisning ved å komplettere og rette opp ufullstendige bruksanvisninger. I tvilstilfeller tas kontakt med legen. Hvis bruksanvisningen er riktig i forhold til godkjent preparatomtale, kan feil vanskelig oppdages. Men også her kan farmasøyten oppdage slike feil ved å benytte resepthistorikk hvor dette er tilgjengelig og/eller ved samtale med pasienten.

Formalia knyttet til trygderefusjon
Apotekets edb-system inneholder en rekke sperrer som gjør det umulig å angi feil RTV-punkt eller glemme å angi refusjonspunkt. Videre gir systemet signal hvis man glemmer å angi obligatoriske persondata. Knyttet til vareregistret er det også opplysninger om reseptkategori (A, B, C) og forskrivningsrestriksjoner/utleveringsbestemmelser. Bedømt ut fra vårt materiale ser ikke systemene i legekontor ut til å ha tilsvarende opplysninger og sperrer.

Tekniske feil
At blanketten har kommet feil inn i skriver, at den er for smal slik at deler av bruksanvisning, navn, etc. faller utenfor utskriften eller at skriften er så svak at den vanskelig kan leses, burde ideelt sett vært oppdaget på legekontoret. Slike tekniske problemer forekommer og kan forårsake unødvendig ventetid for kunden og ekstraarbeid for apoteket.

Konklusjon

Selv om edb-resepter representerer et betydelig framskritt i forhold til håndskrevne og maskinskrevne resepter, antyder undersøkelsen at det bør arbeides mer med kvalitetssikring av edb-resepter på legekontorene. Legekontorenes edb-systemer bør kunne sikres mot at flere pasientjournaler er åpne samtidig. Videre bør systemene ha et vareregister basert på varenummer som entydig identifiserer pakningen legen ønsker å forskrive. Her bør også RTV-punkt og andre formalia være tilgjengelig. Det er viktig at dette vareregisteret oppdateres regelmessig. Det bør være mulig å hente frem standard bruksanvisninger basert på godkjent preparatomtale, som så kan individualiseres. Innebygde kontroller mot ufullstendig utfylt resept, inklusive manglende eller feil RTV-refusjonspunkt eller refusjonshjemmel, vil kunne eliminere en rekke problemer.

Det er selvfølgelig en fordel å ha muligheten til å integrere pasientjournal, legemiddelforskrivning og preparatopplysninger i ett system, og vi tror dette gir mulighet til resepter av bedre kvalitet. Et forbedringspotensiale er imidlertid fortsatt tilstede. Vi tror apotekets interne kvalitetskontroll bidrar til økt sikkerhet i forbindelse med legemiddelutleveringen. Et systematisk arbeid med kvalitetssikring er imidlertid også her nødvendig for å utnytte dette potensialet. Det vil være en fordel å satse mer på samarbeid og tilpasning av edb-systemene på legekontor og apotek, ikke minst med tanke på fremtidig utvikling av EDI-resepter.

Kontaktperson: Christian Berg Norges Apotekerforening Postboks 5070 Majorstua 0301 Oslo

 

Previous PageSee PageNext Page

Instituttets hovedside
UiBs Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
Oppdatert 5. oktober 1997

John Leer