Previous PageSee PageNext Page Utposten Nr 5 1997

Folkehelsa og Næringsmiddeltilsynet i Salten arrangerte et seminar i Bodø 18. – 19. mars 1997. Arrangørene har bedt en redaksjonsgruppe (Jon Hilmar Iversen og Anders Smith fra Folkehelsa + Kyrre Didriksen og Fred Andersen fra Næringsmiddeltilsynet i Salten) å gjennomgå det som ble presentert. Bodø-erklæringen er et resultat og representerer redaksjonsgruppens tolkning av seminarets hovedtendens.

Bødø-erklæringen om det lokale folkehelsearbeidet

1. Mange av miljøfaktorene av betydning for folks helse oppstår eller påvirkes i våre lokalsamfunn.

2. Mange av disse miljøfaktorene knytter seg til maten vi spiser, vannet vi drikker, rommene vi oppholder oss i, trafikken som omgir oss og store og små forurensende utslipp.

3. Lokalkunnskap og muligheter for påvirkning i egen kommune er viktig når det gjelder kontrollen med slike miljøfaktorer.

4. Et godt miljø er ingen selvsagt ting. Det krever kontinuerlig overvåking og oppfølging.

5. Alle gode krefter må samarbeide for å ivareta vårt lokalmiljø. Det krever innsikt og deltagelse fra de som kjenner miljøfaktorene, de som vet hvordan miljøfaktorene overføres og hvordan miljøfaktorene virker inn på menneskene – både på kort og lang sikt. Slikt arbeid kalles folkehelsearbeid.

6. På den faglige siden har den gamle distriktslegetjenesten og næringsmiddeltilsynet lange tradisjoner med å arbeide og samarbeide lokalt om folkehelsen.

7. Opprettelse av miljøvernstillinger i kommunene har vært et kjærkomment tilskudd til folkehelsearbeidet lokalt.

8. Forsøk på å bryte opp eller redusere det lokale samarbeidet omkring helse, miljøvern og næringsmidler må møtes med argumenter om betydningen av fortsatt lokalt engasjement for folkehelsearbeidet.

9. Det lokale arbeidet omkring helse, miljø og mat må styrkes. P.g.a. de mange og små kommunene i Norge, vil det de fleste stedene være hensiktsmessig å basere det lokale folkehelsearbeidet på interkommunale ordninger mellom de ulike yrkesgruppene som har med helsevern, miljøvern og næringsmiddeltilsyn å gjøre.

10. Interkommunale ordninger for helse, miljø og mat må ha ansatt leger, vetrinærer, ingeniører og nødvendig laboratoriepersonell samt merkantil assistanse.

11. Interkommunale ordninger for helse, miljø og mat skal være viktige bidragsytere i de kommunale beslutnings- og planleggingsprosesser. Dokumentasjon av behov, ressurser, ressursbruk, resultater og nytte av det helsefremmende og forbyggende arbeidet vil være en viktig oppgave for slike kompetansemiljøer. Dette vil innebære kartlegging av helsetilstanden i kommunene og faktorer som kan virke inn på denne. Fag som statistikk og epidemiologi er viktige verktøy i denne forbindelse.

12. Interkommunale ordninger for helse, miljø og mat kan etableres uten endringer i kommunelov eller kommunehelsetjenestelov. Tiden vil vise om man senere bør søke å delegere noe av den kommunale myndighet til den interkommunale ordningen.

13. Interkommunale ordninger for helse, miljø og mat skal representere et formelt og forpliktende arbeid. Ordningene bør også etableres og sikres ved hjelp av sentrale, statlige virkemidler.

14. Interkommunale ordninger for helse, milljø og mat skal være kommunenes eget kompetanseorgan for folkehelsespørsmål.

15. Interkommunale ordninger for helse, miljø og mat bør ha nære forbindelser med og oppgaver knyttet til forskning og undervisning.

16. Interkommunale ordninger for helse, miljø og mat baserer seg på at sentrale kompetanseenheter opprettholdes og videreutvikles, f.eks. Statens institutt for folkehelse, Statens strålevern, Statens næringsmiddeltilsyn, Statens ernæringsråd, Statens helsetilsyn, Statens helseundersøkelser, Statens forurensningstilsyn, Statens tobakkskaderåd og Kreftregisteret.

17. Staten v/Sosial- og helsedepartementet oppfordres til å fremme det lokale folkehelsearbeidet ved å gi økonomisk og annen støtte til arbeidet med å etablere interkommunale ordninger for helse, miljø og mat i Norge.

Previous PageSee PageNext Page

Instituttets hovedside
UiBs Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
Oppdatert 5. oktober 1997

John Leer