Previous PageSee PageNext Page Utposten Nr 6 1997

Vyer for darwinistisk medisin

nesse.JPG (9298 bytes)Randolph Nesse intervjuet av Iver Mysterud


Tilpasningsprogrammet er en framgangsmåte eller forskningsprogram som brukes for å få innsikt i hvordan tilpasninger er formet i samspill med ulike faktorer i omgivelsene i fortiden (1). Kjernen i tilpasningsprogrammet er at slike funksjonelle trekk dannes ved naturlig utvalg. Et genetisk betinget trekk som hjelper et individ til å overleve bedre og få flere avkom enn et annet individ i et miljø med begrensede ressurser, vil over tid dominere i en befolkning. Når man arbeider etter tilpasningsprogrammet, undersøker man om ulike trekk ved en organisme kan ha vært nyttige tilpasninger til det "opprinnelige" miljøet. Dette kan i prinsippet være ethvert trekk ved en organisme, men dreier seg ofte om trekk som ikke har blitt viet oppmerksomhet tidligere. De kan se unormale eller sykelige ut eller de har rett og slett vært oversett. I medisin og helsefag kan slike trekk ofte være symptomer man tradisjonelt har oppfattet som ubehagelige eller uttrykk for sykdom. Poenget er at forhold ved menneskets utforming som kan se sykelige eller lite hensiktsmessige ut ved første øyekast, kan vise seg å være spissfindige tilpasninger til å overleve og formere seg i et fortidsmiljø. Fortidsmiljøet kan være ulikt det en art lever i nå. Mennesket antas genetisk sett å ha endret seg relativt lite siden våre forgjengere levde som jegere og sankere for inntil 10 000 år siden. Vårt fortidsmiljø er derfor forenklet sagt et "steinaldermiljø".

Anvendelsen av tilpasningsprogrammet på medisinske problemstillinger (sykdommer og symptomer) er ofte omtalt som darwinistisk eller evolusjonær medisin. Denne evolusjonære funksjonstilnærmingen forsøker å avklare hvorfor mennesket har fått sin utforming gjennom naturlig utvalg i et fortidsmiljø. Tilnærmingen kan betraktes som komplementær i forhold til biomedisinens tradisjonelle hovedfokus på årsaker.

  Feltet ble syntetisert av evolusjonsbiolog George C. Williams og psykiater Randolph M. Nesse i en artikkel i 1991 (2). Dette ble fulgt opp med boka "Why we get sick" i 1995 (3). Tilnærmingen er presentert på norsk gjennom en rekke artikler i Tidsskrift for Den norske lægeforening (se 4), og Nesse ble intervjuet samme sted i 1994 (5). I forbindelse med årsmøtet til "Human Behavior and Evolution Society" i juni 1997, intervjues han her om den nyeste utviklingen innen denne viktige tilnærmingen.

– Hvis vi ser tilbake, er det nå to år siden dere publiserte boka "Why we get sick" (). Hvordan har mottagelsen vært?

– Jeg er overrasket over at vi praktisk talt ikke har møtt noen kritikk, men bare lovord. Leger har vært mindre interessert enn naturvitere! Dette understreker nok hvor praktisk fokusert den medisinske profesjon er. Det finnes i dag mange kurs i darwinistisk medisin. De finnes på institutter for biologi, antropologi, psykologi og sykepleiefag, men ikke ved noe institutt som ledd i medisinerstudier. Jeg organiserer nå en spørreundersøkelse for å samle data om manglene i evolusjonær utdannelse ved medisinerstudiene. Dette skal brukes til å bøte på fraværet av evolusjonær fokusering!

Jeg har ellers vært litt overrasket over at teologer og filosofer ikke har kommet med flere kommentarer siden boka noe firkantet også tar opp "det ondes problem" (hvorfor en god og allmektig gud skulle skape en verden så full av lidelse).

Vi la oss på en risikabel strategi ved å skrive en populærvitenskapelig bok som også hadde noe å tilby forskere. Dette tror vi at vi har lyktes med. Vi klarte imidlertid ikke å gjøre den populær i de helt vide kretser, men det ser ut til at nesten alle akademikere liker den.

– Hvor mange eksemplarer er til nå solgt av "Why we get sick"?

– Anslagsvis noe over 30 000. Den innbundne versjonen er trykket opp i to opplag og paperback-versjonen i seks.

– Er den oversatt til noen fremmede språk?

– Den er utgitt på tysk med et stort oppslag i "Der Spiegel". Portugisiske, koreanske, kinesiske og japanske utgaver er også underveis. Vi trenger nå spanske og italienske oversettere for utgivelser i disse landene.

 

Som informasjon til leseren kan nevnes at jeg i samråd med Nesse tok initiativ til å få boka oversatt til norsk da "Why we get sick" kom ut i 1995. Forlaget jeg var i kontakt med vurderte det til ikke å ville lønne seg å oversette boka til et så lite marked som det norske. I tillegg mente de at potensielle lesere ikke ville ha problemer med den engelske versjonen.

- Er det publisert noen spesielt viktige studier de siste to årene som kan demonstrere fruktbarheten av den evolusjonære tilnærmelsen til medisin?

– Dette er et alt for omfattende spørsmål til å kunne besvares kort. Det får være nok å nevne at to viktige bøker er på henholdsvis planleggings- og avslutningsstadiet i år. Den første er redigert av Steven Stearns fra Basel. Den er basert på et møte i april i år der 57 vitenskapsmenn møttes for å diskutere evolusjon og medisin. Den andre heter "Evolutionary medicine" og er redigert av de tre amerikanerne Wenda Trevathan, James McKenna og E.O. Smith. Disse bøkene vil utvide diskusjonen vesentlig!

– Hvis du var ansvarlig for finansieringen av forskning i darwinistisk medisin og hadde nok penger til fem store prosjekter, hvilke områder og emner i medisinen ville du prioritere og hvorfor?

– For det første ville jeg bevilget penger til å reformere medisinsk utdannelse ved å få lagt til et manglende grunnleggende fagområde, nemlig evolusjonsteori. For det andre ville jeg prioritert forskning for å avklare de evolusjonære funksjonene til våre emosjoner og depressive tilstander. Dette er sentralt i en tidsalder som nærmest kan kalles "stoffalderen" (eng. "drug age"). For det tredje ville jeg bevilget penger til å øke forståelsen for utvikling av virulens. Dette er et forskningsområde som har mottatt finansiell støtte og allerede har oppnådd gode resultater. For det fjerde ville jeg prioritert et felt som er i sin spede begynnelse, nemlig evolusjonær epidemiologi. Dette er et typisk forskningsområde der man kunne anvende en evolusjonær tilnærmelse. For det femte ville jeg ha gitt penger til utvidet arbeid med kosthold og ernæring og avveiningen mellom kostnader og fordeler ved stoffer som kolesterol.

– Hva anser du som mest presserende i dag for å få den evolusjonære tilnærmelsen til medisin bedre akseptert?

– Bare tid, utviklingen går bra. En klinisk anvendelse med dramatisk virkning ville også hjelpe!

 

– Hvor raskt vil du anta at evolusjonsbiologi vil være del av medisinerutdannelsene ved de største amerikanske universitetene?

– Siden medisinerutdanningene tydeligvis er produkter av sosiale systemer som ikke ser seg tjent med å dele en krympende kake med nye aktører, antar jeg omlag 25 år.

– I "Why we get sick" og i dine artikler om emnet, er du veldig opptatt av medisinerutdannelsene. Hvorfor fokuserer du ikke på sykepleiefag og andre profesjoner innen helsevesenet?

– Vi har hatt mye positiv tilbakemelding fra sykepleiere. De studerer også medisin, og jeg ser egentlig ikke noen forskjell, bortsett fra at de gjennom sin profesjon er noe mer mottagelige for tilnærmelser som ser på "hele organismen".

 

 

Iver Mysterud

Biologisk institutt,
Universitetet i Oslo

 

Litteratur

1. Mayr E. How to carry out the adaptationist program? American Naturalist 1983; 121: 324-34.

2. Williams GC, Nesse RM. The dawn of Darwinian medicine. Quart Rev Biol 1991; 66: 1-22.

3. Nesse RM, Williams GC. Why we get sick: the new science of darwinian medicine. New York: Times Books, 1995.

4. Mysterud I. Fruktbare koblinger mellom økologi og medisin. Tidsskr Nor Lægeforen 1995; 115: 1262-5.

5. Mysterud, I. Vi intervjuer Randolph Nesse – vidsynt darwinistisk psykiater. Tidsskr Nor Lægeforen 1994; 113: 2148-50.

 

Previous PageSee PageNext Page

Instituttets hovedside
UiBs Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
Oppdatert 27. oktober 1997
John Leer