Previous PageSee PageNext Page Utposten Nr 6 1997

Innenfra og nedenfra
Refleksjoner over 52 medisinerstudenters møte med lokalsamfunnsmedisinen i løpet av januar og februar 1997

Tekst: Eystein Straume

straume.jpg (1525 bytes)Eystein Straume, født 1942. Etter 25 år som distriktslege/ kommunelege i Loppa og nå som fykeslege i Finnmark, har behovet for å se helsetjenesten i fugleperspektiv begynt å melde seg. Lokalsamfunnsmedisin er blitt en økende utfordring. Og medredaktørplassen i Utposten er fortsatt en spennende posisjon.





Lokalsamfunnsmedisin er dette underlige faget som omtales ved festlige anledninger. Da er det faget som krever modenhet og innsikt, det bygger på og viderefører det beste i vår gamle og ærverdige distriktslegetradisjon. Rammebetingelsene for samarbeid, miljørettet helsevern, forebyggende arbeid såvel som beredskap og kurative tjenester ligger pent på plass i Lov om helsetjeneste i kommunene. Loven definerer kommunen og lokalsamfunnet som hovedarena for det samfunnsmedisinske arbeidet.

I praksis er mulighetene loven gir lite ettertraktet. Det er stor utskifting og heller liten søknad til kommunelege 1 stillingene. Rådmennene etterspør knapt medisinsk faglige råd. Politikerne er ikke bedre. For de fleste må helsetjenesten både lokalt og på sentralt hold oppfattes som en stor svart boks. De putter inn store penger og forventer å få ut legevakt og kurative tjenester av god kvalitet. Stortingsmeldingen om fastlegeordningen gir i alle fall ikke lokalsamfunnsmedisinen mye oppmerksomhet.

Universitetene beskyldes for å undervise faget langt borte fra den praktiske virkelighet.

Tromsø modellen

Utplassering på sykehus og i distrikt i landsdelen har vært en suksess ved undervisningsopplegget i Tromsø. Målsettingen med studiet er å utdanne leger som kan være gode primærleger. I løpet av 1995 ble veilederheftet for 8 ukers utplassering hos primærleger revidert. Studiestyret hadde blant annet ønsket at samfunnsmedisin skulle vektlegges mer. Det reviderte heftet legger opp til at studenten skal skrive en samfunnsmedisinsk oppgave på 3-4 sider under veiledning av sin praksislærer. Begrunnelsene for dette var mange. Samfunnsmedisin er et fag som ofte skal kommuniseres skriftlig, og det ville være interessant å holde den skriftlige kommunikasjonen opp mot det studentene lærer å praktisere i den allmennmedisinske konsultasjonen. Valg av oppgave, grad av fordypning og veiledningen vil være av interesse å vurdere. Og så ville oppgaven være et synlig tegn på at samfunnsmedsin fra den lokale, praktiske hverdag har fått en plass i studiet.

De første erfaringene

I januar og februar var 52 studenter ute i praksis. Alle leverte oppgaver. De fleste sa at de først så på oppgaven som en plage, men da de kom i gang med skrivingen ble faget tydeligere og til slutt syntes mange det hadde vært en lærerik og spennende utfordring. Studentene anga at de ville bli mer motivert dersom de fikk noen form for tilbakemelding på sine besvarelser. Praksislærernes veiledning varierte sannsynligvis mye, for mange var tid og egen erfaring en begrensing.

Besvarelsene

Det var gitt få føringer på hva oppgavene skulle inneholde annet enn at de skulle være hentet fra praksis som studentene hadde del i. Oppgavene varierte derfor i betydelig grad. Grovt kunne de kategoriseres slik:

Tema Antall besvarelser
Smittevern

6

Trygdemedisin

3

Beredskap

8

Psykiatri

4

Forebyggende arbeid

4

Helsetjeneste

9

Grupper

5

Miljørettet helsevern

13

Innenfor de enkelte tema var det stor variasjon. Smittevern spente fra chlamydia til tuberkulose og omtale av kommunale smittevernplaner. Trygdemedisin bød på fra refleksjoner av mer generell art ved bruk at trygdemidler i uføresaker til arbeidsmedisinske betraktninger om-kring "syke" arbeidsplasser og bruk av trygdemidler. I gruppen beredskap kunne det leses om organisering av legevakt, såvel som katastrofeberedskap og helsemessig beredskap.

Fire studenter hadde valgt å skrive om psykiatri: Organisering av voksenpsykiatriske tjenester, samordnete tjenester for pasienter med psykiske lidelser og kommunale psykiatriplaner var omtalt, og rusmiddelbruk i utsatte grupper. Det forebyggende arbeidet fokuserte på ulykkesforebyggende tiltak og forebyggende arbeid blant barn og unge. Hele 9 studenter hadde beskrevet selve helsetjenesten, hvordan den var bygget opp lokalt og hvilke oppgaver den utførte. Flere av disse hadde også benyttet edb-journalene til å lage praksisprofiler og vurdere ressursbruk og prioriteringer. Fem hadde tatt for seg spesielle grupper og sett på deres behov for og tilbud av helsetjenester. De gjalt flyktninger, gravide og barn med astma. Og overraskende mange hadde funnet miljøsaker: Inneklima, anti-røykelov, spesialavfall, drikkevann og vannkvalitetskrav, bassengbad, ombygging av skoler, utslippstillatelser og luftforurensning var saker som hadde fanget oppmerksomheten.

Tanker etter å ha lest oppgavene

Å lese oppgavene ble en spennende reise gjennom primærhelsetjenesten slik den ble praktisert i Nord – Norge i begynnelsen av dette året. Kan 52 ulike og tilfeldig valgte tema, mer og mindre grundig bearbeidet, si oss noe som kan brukes i undervisning og fagutvikling?

Og festtalene og alle store utredninger bleknet, for her var selve faget i praksis! Det lever enda! Det må være fruktbart å nærme seg faget "nedenfra og innenfra"og ikke som det er vanlig "utenfra og ovenfra". Studentene har i sin praksisperiode nettopp denne muligheten til å se faget. Og 52 besvarelser vitner om et levende fag med både engasjement og faglig utfordringer. Så er det kanskje ikke helt sant at faget holder på å miste sin plass i lokalsamfunnet! Kanskje lokalsamfunnsmedisinen er i ferd med å bli den tause kunnskapen? At det bare gjelder å få den fram i lyset slik at den får den plassen den må ha for å utvikle seg videre.

Samfunnsmedisinske oppgaver for Tromsø studentene er kommet for å bli. Årlige sett med besvarelser må kunne bli en viktig kilde for stoff til undervisning og en god indikator på om undervisningen i faget svarer til yrkespraksis. Dersom det går an å bygge besvarelsene inn i undervisningen så foreligger det her en betydelig mulighet for fagutvikling. Og en mulighet til å gi den tause kunnskapen liv og skikkelse slik at faget kommer ut av bakevjen som truer det i dag. Både OLLs fagutvalg og spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin ville finne stoff til ettertanke i studentenes besvarelser.

Primærhelsetjeneste

Studentene er ute i primærhelsetjenesten i 8 uker. Og de omtaler kurative tjenester, trygdemedisin, arbeidsmedisin og samfunnsmedisin som om grensene mellom fagene er utydelige. Kan det være fordi disse grensene er kunstige og mer hører hjemme på universitetene og i fagforeningen? Og studentene beskriver ledelse og organisasjonsutvikling som et selvfølgelig element i primærhelsetjenesten Ser faget annerledes ut innenfra og nedenfra? Er primærhelsetjeneste et annet fag?

Forutsetninger for god lokal helsetjeneste og forebyggende arbeid

Lokalsamfunnet med sin infrastruktur og sine nettverk er en komplisert organisme. Den lokale helsetjenesten skal bidra til sunnhet, trivsel og god folkehelse i denne organismen. Helsetjenesten skal ikke være et fremmedlegeme som avstøtes og forkastes. Forslag om å trekke dette engasjementet og denne kompetanse, selv om den er mangelfull, ut av kommunene og over på større regionale instanser må være et blindspor. Den lokale samfunnsmedisineren må være i stand til å reflektere over og reagere på fagets plass og muligheter. Både avhengighet og ansvar i forholdene rundt faget må erkjennes og respekteres.

Evnen og muligheten til slik ettertanke er kanskje den viktigste oppgaven for den lokale samfunnsmedisineren. Han må ha frimodighet til å bli en del av det levende lokalsamfunnet.

Når det skal skrives en melding til Stortinget om Folkehelsearbeidet så må utgangspunktet være om slik erkjennelse. Hvordan kan ellers forebyggende arbeid finne grobunn? Studentenes besvarelser vitner om liv og kraft i det lokale engasjementet, noe som må være viktig å bevare for den som vil bedre folkehelsen.

Det samfunnet må være rikt som har en slik primærhelsetjeneste. – Og det må være svært rikt dersom det har råd til å miste dette lokale engasjementet!

 

 

Amtmann Urbyesv. 9
9800 Vadsø

Eystein Straume

Previous PageSee PageNext Page

Instituttets hovedside
UiBs Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
Oppdatert 27. oktober 1997
John Leer