Previous PageSee PageNext Page Utposten Nr 6 1997     

 

bokmeld.jpg (2065 bytes)Aage Bjertnes

Din huslege

Bjertnæs, Aage. Din Huslege. Adresseavisens Forlag, 1997. 195 sider. Pris: Kr. 298,–.

Anmeldt av Helge Worren.

HUSLEGE – for hvem ?

Forfatteren Aage Bjertnæs har lang erfaring som allmennpraktiker, helseopplyser, skribent og har dessuten bakgrunn som tidligere UTPOSTEN-redaktør.

Boken er på hele 195 sider og omtaler en lang rekke temaer inndelt dels etter symptomer (eks.: diarrè og søvnløshet), dels etter organsystem (eks.: sirkulasjonsorganer og muskler og skjelett) og dels etter problemområder (eks.: kvinners helseproblemer og forebyggelse).

Det er unektelig lagt ned mye arbeid i en layout som skal vekke oppmerksomhet og som skal fremheve det vesentligste fra det mindre viktige. Allikevel blir bruken av ulike logoer, farger, skrifttyper og uthevinger i meste laget, slik at det gir et urolig inntrykk som ikke er helt godt for konsentrasjonen og øyet. En større skrifttype ville dessuten ha gjort seg, selv om man da måtte ha utvidet sidetallet – ihvertfall hvis man skulle ha med like mye stoff. Bokens forside er mildt sagt forvirrende i sin layout og fargebruk. Den halvnakne kvinnen i forsidens ene hjørne har en usikker formidlingsfunksjon.

Bokens inndeling og innhold virker greit. Det er rimelig lett å finne frem. Boken bærer preg av å være skrevet av en erfaren og solid allmennpraktiker, og dette er utvilsomt bokens største styrke. Her er mye god kunnskap formidlet med et konkret og praktisk grep på hverdagen. Bl.a. kommer det tydelig frem hva den enkelte kan gjøre selv og hva det er aktuelt å gå videre med hos legen.

Forordet i boken er skrevet av den ikke ukjente professor i sosialmedisin (og tidligere allmennpraktiker) Per Fugelli. Forordet kunne saktens være grunnlag for en anmeldelse i seg selv, der bl.a. en rekke høyst diskuterbare påstander vedr. kunnskap, helse og helseopplysning (Eks: "Kunnskap er helse") serveres som etablert og anerkjent kunnskap. Vi lar denne diskusjonen ligge i denne omgang. Av større interesse enn dette forordet hadde det vært om forfatteren selv hadde skrevet et forord, hvor det gikk tydelig frem hvem han vil nå med boken og hvordan han anbefaler at den brukes.

Hvem vil boken nå? Vil den nå de som trenger kunnskapen aller mest eller vil den nå de som allerede er godt opplyst og som nærmest drukner i en informasjonsflom ? De beste intensjoner til tross, er jeg redd mitt svar må være det siste alternativ. Kunnskap er selvsagt et viktig virkemiddel, men vi trenger en bred diskusjon om hvilke ytterligere tiltak som trengs for å få til (helse-)atferdsendringer. For det er vel det langsiktige mål ?

Bokens ulike tema spenner over et vidt register – fra f.eks. ørevoks til alkoholisme. Temaet ørevoks lar seg relativt greit omtale i kjappe, praktiske og teknisk pregede vendinger ad modum "Slik gjør vi det". Når imidlertid noe av den samme stilen anvendes på tema som alkoholisme og forebygging av kreft, blir det noe som skurrer. Ikke fordi det som sies er galt. Tvertimot – også her sies det mye klokt og fornuftig. Selv om det sikkert ikke er meningen, etterlates det allikevel et inntrykk av at også slike problemer lar seg ordne etter en teknisk feilsøkingsmodell med dertil hørende løsninger.

Er "Din Huslege" en dekkende tittel ? Forfatteren mener sikkert ikke at legen (les allmennpraktikeren) kan erstattes gjennom en slik bok. Han har forhåpentligvis et lønnlig håp om at boken kan redusere og optimalisere legesøkningsatferden. Mange erfarer den paradoksalt motsatte effekt av mye kunnskap. Dette skal selvsagt ikke forfatteren lastes for, da han gjør et hederlig og optimistisk forsøk på å ville bedre egensomsorgen for den enkelte leser og ivareta det beste i LEON-prinsippet.

Til tross for de kommentarer som er nevnt, ønskes boken velkommen, ikke minst fordi den er skrevet av en allmennpraktiker med en allmennmedisiners tilnærming. Muligens vil boken ikke nå (i tilstrekkelig grad) den målgruppe forfatteren sannsynligvis helst vil nå. For allmennlegen og medarbeideren i allmennpraksis vil boken kunne være et funn med mange gode tips i den direkte person-til-person helseopplysning i praksisens hverdag.


Previous PageSee PageNext Page

Instituttets hovedside
UiBs Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
Oppdatert 27. oktober 1997
John Leer