Previous PageSee PageNext Page Utposten Nr 6 1997

Kritikk av legeundersøkelse

Tekst: Nils Carl Lønberg

lonberg.jpg (1309 bytes)Kommunelege i Sandøy kommune på nordvestlandet. Omflakkende tilværelse i alle år med basis på Harøy og i København. Snakker norsk med pikant aksent. Lidenskaper: Klinisk allmennmedisin, musikk, språk, retorikk og svart humor. Yndlingsaversjoner: Snikskyttere, narkotikasmuglere og helsebyråkrater.
Feil: Snakker for mye og for fort – ellers helt feilfri.



Blanketten for legeundersøkelse av arbeidstaker på skip er uegnet til sitt formål. Den avspeiler en svunden tids erfaringer med tuberkulose, syfilis og vitaminmangler. Et helt nytt konsept for helseundersøkelser hos sjøfolk er nødvendig.

Den eksisterende Blankett for Legeundersøkelse av Arbeidstaker på Skip er dårlig. Den avspeiler tidligere tiders erfaring og frykt for alvorlige infeksjonssykdommer og legger hovedvekten på den tradisjonelle kliniske undersøkelse med bl.a. stetoskopi, senereflekser, pupillereaksjoner og urinundersøkelse.

Med utgangspunkt i de siste 40–50 års medisinsk erfaring må det konstateres, at blanketten er så uegnet til sitt formål, at en dyptgående revisjon er påkrevet. Nå påstås det ganske vist, at en revisjon er på vei, og at enkelte kolleger skal ha blitt rådspurt i den anledning, men jeg minnes ikke å hørt eller lest om dette. I den anledning skal jeg med bakgrunn i mange års allmennpraksis reflektere lidt over den helsemessige vurdering av mennesker i almindelighet og sjøfolk i særdeleshet.

 

1. For å kunne vurdere en pasients helse er et hvilket som helst somatisk undersøkelsesprogram utilstrekkelig. En vurdering av folks fysiske og psykiske helse forutsetter kjennskap til

A. Pas. utdannelse og arbeid

B. Pas. familieforhold

C. Pas. tidligere sykdommer

D. Pas. personlighet og interesser

E. Pas. livsstil – herunder forbruk av alkohol, tobakk mm.

Et slikt kjennskap får man kun, hvis man er pasientens faste lege, har komplett journal på pasienten og har kjent ham/ henne gjennom mange år.

 

2. Når det gjelder den såkalte "kliniske undersøkelse" vil den – med det nåværende program – i svært liten grad avsløre personens risikofaktorer.

Eksempel:

En betydelig overvektig 45-årig sjømann med massiv disposisjon for hjertesykdom, stort alkohol- og sigarettforbruk og et blodtrykk i grenseområdet – vil ikke få problemer med å bli godkjent hvis nåværende Blankett skal følges. Hans infartrisiko kan være formidabel – men dette vil ikke avsløres med det nåværende program og så kan man stetoskopere ham så mye man vil.

Hva er det egentlig Sjøfartsdirektoratet og Kystdirektoratet vil med disse erklæringer?

Man må anta at direktoratene har det hovedønske å sikre, at skipet bemannes med friske folk som kan bestride funksjonen ombord – fysisk, psykisk og sosialt. Hertil kommer sjømannslegens fromme ønske om å veilede den enkelte sjømann om risikofaktorer og livsstil. Denne del av jobben røktes antagelig svært forskjellig. Hvor mange sjømannsleger har egentlig tilfredsstillende kjennskap til de sjøfolk som de kanskje kun ser med 1–2 års mellomrom? Sjømannen kan jo utmerket fortie belastende forhold om sykdommer og misbruk.

 

– Hva med sjømannens faste leges kjennskap til ham?

– Hva med infarktrisiko, lungefunksjon og psykisk helse?

– Hvorfor overser man Statens Helseunderøkelsers erfaringer?

 

Sjøfolk utsettes for helt spesielle avsavn og belastninger. Vanlige risikofaktorer kan telle dobbelt eller mer – hos sjøfolk. Hvis Sjøfartsdirektoratet og Kystdirektoratet virkelig ønsker en brukbar Helseundersøkelse, bør det nedsettes et hurtigarbeidende utvalg av sjøfolk, direktorater, og leger som i løpet av høyst 1–2 år har utarbeidet et kvalitetspreget og skreddersydd konsept for legelig vurdering av sjøfolk.

Med nåværende rutiner er resultatet mangelfulle erklæringer, som ikke sier mye om helse og risiko. Det er direkte pinlig for det allmennmedisinske og sjøfartsmedisinske fag, at sjømannslegene – uten protester – legger navn til så mangelfulle undersøkelser.

Hertil kommer, at disse Helseerklæringer er godt betalt og at en sjømannslege med 3–4 helseerklæringer pr. dag har tjent sin daglønn. En del av disse erklæringer utfylles med venstre hånd i løpet av 5–10 minutter. Her er det ikke noe rimelig forhold mellom insats og honorar og det er vel en del sjøfolk som – med rette – forarges over dagens praksis.

Med et gjennomtenkt program for vurdering av sjøfolk kan begge direktorater få en helsekontroll av tilfredsstillende kvalitet. Et kvalitetspreget helsevurdering vil gavne alle parter – i første rekke grad sjømannen selv, hans familie, hans skip og hans kolleger.

Som positiv bi-effekt vil gode helsekontroller bane veien for en forbedring av den jungel av tilfeldige forebyggende helseundersøkelser som vi alle møter daglig.

 

 

Nils Carl Lønberg
kommunelege I
aut. sjømannslege

 

Previous PageSee PageNext Page

Instituttets hovedside
UiBs Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
Oppdatert 27. oktober 1997
John Leer