Utposten Nr 7 1997

Previous Pagehttp://www.uib.no/isf/utposten/utposten.htmNext Page

Fanget
i rettighets-samfunnet?

Noen tanker omkring forslaget til Lov om pasientrettigheter

Tekst: Karin Skarsaune

karin.jpg (3570 bytes)
f. 1951, har etter 17 år som allmennpraktiker i Oslo, fem år som veileder i allmennmedisin og fire år i Aplf's
fagutvalg, tatt spranget ut i det store ukjente for å pleie sine hjertesaker: Faget, Naturen og Mannen i sitt liv. Dette har foreløpig ført henne til et engasjement som rådgiver hos Fylkeslegen i Finnmark, med hovedoppgave å rekruttere primærleger til fylket via veiledning av turnuskandidater.

 

 

Et av de mange lovforslagene som er blitt slynget ut over helsevesenet denne høsten, er Lov om pasientrettigheter. Lovforslaget har vært varslet i lengre tid og imøtesett med spent forventning. Pasienters rett til informasjon, selvbestemmelse og medvirkning er også omtalt i flere av de andre lovforslagene. Å hjelpe pasientene til å ta ansvar for egen helse og ta aktivt del i utrednings- og behandlingsopplegg er en av fanesakene i norsk primærmedisin. Hvorfor gjør det meg da både opprørt og trist å lese dette lovforslaget?

Mitt ubehag
Gjennom snart 20 års doktorliv har jeg forsøkt å komme pasienter i møte, forstå dem ut fra deres forutsetninger, hente fram deres bekymringer og ressurser. Min daglige utfordring og glede har vært å gå inn i disse unike møtene mellom to eksperter; der jeg sitter inne med den medisinske kunnskapen og pasienten er eksperten på sine plager og sitt liv. Sammen har vi prøvd å bygge opp en forståelse av hva som er galt og hva som kan gjøres med det. Jeg har brukt mange år av mitt liv på å gi individuelt tilpasset informasjon og lage plansjer og informasjonsopplegg som kunne forstås av alle. Jeg har prøvd å levere premissene slik at pasientene selv kunne ta avgjørelser om utredning og behandling, og å hjelpe dem til selv å ta ansvar for sin helse.

Rettighetssamfunnet
Jeg frykter rettighets-samfunnet; et samfunn der alle livets tilskikkelser er regulert av rettigheter og plikter og der ydmykheten overfor livet er borte. Loven slår fast at alle har rett til en god helsetjeneste. I befolkningens bevissthet er ikke spranget så langt videre til at alle har rett til god helse, og at det er helsetjenestens forbannede plikt å skaffe dem det. Hvis ikke alt utvikler seg slik man ønsker, er det bare å klage.

Utjevning eller større ulikhet?
Lovens uttrykte formål er å sikre hele befolkningen lik tilgang på helstjenester av god kvalitet. Men jeg ser for meg mange muligheter for å forsterke ulikhetene: Vil vi få en ny "helse-adel" av de ressusrssterke og taleføre som kan formulere sine klager og orientere seg i markedet, mens de mer lavmælte vil tape i kampen om begrensede ressurser? Og selv om befolkningen i utkantstrøk har de samme rettigheter som resten av befolkningen, har jeg vanskelig for å se hvordan disse rettighetene skal kunne bedre legedekningen, slik at begrepet "nødvendig helsehjelp" får det samme innhold her som i sentrale strøk.

Konklusjon
Hvis jeg skal forsøke meg på en sådan, må det bli at selvfølgelig må pasientenes rettigheter sikres. Men må det gjøres på denne måten? Er det mulig å skape trygghet i befolkningen om at de vil bli tatt omsorgsfullt hånd om på beste måte når de trenger helsehjelp, uten å skape et inntrykk av at helsevesenet er fullt av maktsyke latsabber som må holdes i ørene? Og er det mulig å formidle at hele den noske befolkning skal få den beste helsehjelp samfunnet har råd til å gi dem, uten å skape falske forhåpninger om at de har krav på GOD
HELSE?

Karin Skarsaune
Amtmann Urbyesv. 9
9800 Vadsø

Forslag til

LOV OM PASIENTRETTIGHETER

Pasient
= enhver som selv eller via
representant henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helsetjenesten gir eller tilbyr helsehjelp (også de som har fått tilbud om helsehjelp, men har avslått - forat de også skal få rett til å klage, over at avslaget er truffet på grunnlag av manglende informasjon fra helsetjenesten!)

Helsehjelp
= enhver handling som har
forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål og som er utført av helsepersonell eller av pasienten selv, eventuelt andre private, etter instruksjon av helsepersonell.

Loven fastslår:

Previous Pagehttp://www.uib.no/isf/utposten/utposten.htmNext Page

Instituttets hovedside
UiBs Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
Oppdatert 14. desember 1997
John Leer