Utposten Nr 7 1997

Previous Pagehttp://www.uib.no/isf/utposten/utposten.htmNext Page

Kompetansesenter for kliniske ferdigheter hos praktiserende leger

HVEM - HVA - HVOR?

Av Edvin Schei

og Tone Skjerven

Denne artikkelen har følgende formål: å gjøre våre allmennmedisinske kolleger oppmerksom på at det finnes et miljø hvor noen av oss gjør iherdige forsøk på å utvikle skreddersydde kurs og treningsmuligheter for allehånde kliniske ferdigheter. Vi ønsker å

· gjøre oppmerksom på de tilbudene vi allerede nå kan tilby
· bistå kursarrangører og andre med råd og dåd
· få henvendelser, forslag, tips og idéer til nye pedagogiske tiltak som kan høyne praktiserende legers kompetanse og arbeidsglede.

Hvem arbeider vi for? Kompetansesenterets råd har representanter fra følgende organisasjoner: Spesialitetskomitéen, fagutvalget i APLF, NSAM, praktiserende spesialisters landsforbund, legeforeningens pedagogiske avdeling, og Seksjon for allmennmedisin ved Universitetet i Bergen.

Hvem er vi?
1. Tone Skjerven, daglig leder. 50 % stilling i KS, 50 % stilling som bydelslege i Bergen.

2. Edvin Schei. Dr.med. 50 % stilling i KS, 50 % stilling som førsteamanuensis ved Seksjon for allmennmedisin ved UIB.

3. Rune Mjanger. Spesialist og veileder i allmennmedisin. 20 % stilling i KS, egen praksis på Ostereidet i Lindås kommune.

4. Asta Lysebo. 50 % stilling i KS, 50 % på Bergen legevakt.

5. Steinar Hunskår, professor i allmennmedisin, er prosjektleder.

Hva er Kompetansesenteret? Et utviklingsprosjekt finansiert av Legeforeningens kvalitetssikringsfond, administrert under Universitetet i Bergen, Seksjon for allmennmedisin. Det første kurset i Kompetansesenterets regi gikk av stabelen i 1995. Tabell 1 viser menyen for 1998.

Hva er god undervisning?
Dette er et spørsmål som utfordrer oss daglig. Kompetansesenteret er opprettet i håp om at vi som arbeider der skal klare å gi noen gode svar, i form av undervisningstilbud som faktisk virker. «Virker» betyr for oss at deltakerne ikke bare er fornøyde (fornøydheten kan skyldes kursets underholdnings- og rekreasjonsverdi, hvilket er bra men ikke tilstrekkelig), men at de under kurset utvikler 1) innsikt, 2) motoriske og kognitive ferdigheter og 3) motivasjon for å anvende dette i praksis. Vårt klare mål, og det eneste som kan legitimere Kompetansesenterets eksistens, er at deltakerne kommer tilbake til kontorene sine med noe i bagasjen som gjør at de konkret oppnår bedre resultater for pasientene. Dette kan oppnås på ulike vis, men våre forskjellige tiltak har følgende fellestrekk: Det er deltakerne som skal lære, ikke underviserne. Derfor er det særlig deltakerne som skal være aktive. Deltakerne skal gjøres oppmerksomme på at de har et reelt ansvar for egen læring, slik at de reflekterer, undrer seg, spør, kritiserer og kommer med forslag. Deltakerne skal få tilbakemelding underveis på det de gjør, og skal kunne gi oss arrangører tilbakemelding på våre bidrag.

Læring av prosedyreferdigheter
Når vi underviser i praktiske ferdigheter har vi følgende høye mål for virksomheten:
· det skal kjennes viktig for deltakerne å lære mer temaet eller prosedyren
· instruksjonen skal være så klar og så detaljert at deltakerne umiddelbart skjønner hva de skal prøve å få til
· teoretiske foredrag skal ikke brukes hvis det ikke er absolutt nødvendig for at deltakerne (som er erfarne leger) skal kunne lære å utføre ferdigheten
· alle skal få personlig tilbakemelding på sin utførelse, hvilket betyr at det ikke kan være svært mange deltakere per instruktør
· det skal være god tid til repetisjoner, spørsmål og samtale om temaet
· det bør ikke være for mange innlæringselementer per dag
· deltakernes egenvurderte læring skal evalueres ved kursavslutning og ca. 3 måneder senere
· en ansatt ved Kompetansesenteret skal være til stede og se etter muligheter for å gjøre kurset bedre til neste gang

Legen - det viktigste

instrumentet
«Bedre doktor» kan man åpenbart bli ved å beherske praktiske diagnostiske og terapeutiske prosedyreferdigheter på en mer hensiktsmessig måte. Men vi ser det også som vår oppgave å bidra til at leger blir dyktigere til å beherske, utvikle og vedlikeholde sitt aller viktigste instrument, nemlig seg selv. Legevirksomhet forutsetter at legen utvikler sine allmenne kompetanser - som menneske i møte med mennesker: hun må være trygg, engasjert, konsentrert, årvåken og vár for det uforutsigelige i «den Andre». Dømmekraft, selvtillit, å våge nærhet og avgrensning er fundamentale kompetanser for enhver lege. Derfor arrangerer Kompetansesenteret «myke» tilbud hvor legen selv, og menneskemøtet i konsultasjonene, står i sentrum.
Vi håper vi kan bidra til å styrke de allmenne kompetanser og forebygge utbrenthet ved å la leger møtes i mindre grupper og få anledning til å lese, lytte, sanse, reflektere, bearbeide sine erfaringer, frustrasjoner og triumfer, oppleve kollegers måte å være doktor på, og utvikle nye tanker og drømmer om hvordan man kan ønske å utvikle sin praksis i årene som kommer. (Kurset Gjensidige praksisbesøk i kollegagruppe er et eksempel, skissert i Tabell 2).Med slike tiltak ønsker vi både at hver enkelt lege skal styrkes i sin daglige jobb, og å bidra til at det utvikles flere kollegiale nettverk og større åpenhet i allmennpraktikermiljøene.o

Utdanningstilbud fra Kompetansesenteret 1998:

2. - 3. februar Chirurgia minor i allmennpraksis. 16 timer, 12 deltakere
Arr. i samarbeid med Bergen legevakt.
Datoer ikke fastsatt
2-3 kurs våren 1998
Ryggkurs, lumbaldelen. Undersøkelse, forebygging, behandling. 16 timer, 12 deltakere
Mars Bedre konsultasjoner del II. Oppfølgingskurs fra sept -97.
23. - 24. mars
20. - 21. april
11. -12. mai
28. - 29. september
26. - 27. oktober
23. - 24. november
Ferdighetstrening, enkeltferdigheter. 2 dagers kurs à 8 timer.
Moduler på 1-3 timer med praktisk trening i forskjellige praktiske
prosedyrer under veiledning. Muligheter for å «skreddersy» opplegg med ønskede prosedyerer for f.eks veiledningsgrupper.
27. - 28. april Lungesykdommer i allmennpraksis. Ferdighetskurs. 16 timer, 48 deltakere.
4.-8. mai Refleksjonskurs for praktiserende leger. Deltakernes erfaringer brukes til å drøfte overordnede spørsmål vedrørende legeidentitet, yrkesrolle versus privatliv, motivasjon og arbeidsglede, offentlighetens forventninger til leger m.m. 20 deltakere. Sted: baroniet i Rosendal. (Forbehold om datoendringer).
14. - 15. mai Når helseopplysning ikke virker - hvordan motiverer vi da? 15 timer, 15 deltakere. Atferdsmotivering - vekt på kommunikasjons- og konsultasjonstrening
10. - 11. september Hjerte/kar sykdom i allmennpraksis - en praktisk tilnærming. 15 timer, 12 deltakere.
23. - 25. september Kommunikasjonstrening for konsultasjonen. 16 timer, 12-14 deltakere
5. - 6. oktober Diabetesomsorg i allmennpraksis. Korleis organisera omsorga? 16 timer. Kurset arrangeres for lege og medarbeider, 20 til sammen.
19. - 20. oktober Bedre konsultasjoner i allmennpraksis. Metoder for kvalitetssikring og utvikling til hverdags. 15 timer, 15 deltakere.
9. - 10. november Depresjon i allmennpraksis. 15 timer, 12 deltakere.
  Skulderkurset, en av våre sikre suksesser, blir ikke arrangert i Bergen i 1998, men interesserte kan melde seg for å få det arrangert andre plasser.
  Gjensidige praksisbesøk i kollegagruppe arrangeres lokalt etter henvendelse fra grupper på 10-12 allmennpraktikere

 

Strukturen i kurset Gjensidige praksisbesøk i kollegagrupper:

Ramme: 10-12 allmennpraktiserende leger. Kurset ledes av en lege og en universitetspedagog, og godkjennes med 50 kurstimer. Lokale grupper kan få kurset arrangert på stedet.

Besøkene: 4 praksisbesøk, hver deltaker er vert for og gjest hos 2 tilfeldig utvalgte i gruppen.

Møtene: 20 timer, jevnt fordelt før, mellom og etter besøkene (vi har prøvd 2 varianter: kurstimene fordelt på 6 ettermiddagsmøter eller 3 hele dager). Innholdet i møtene kan deles i tre faser:

Redskaper: · Gruppeprosess, kommunikasjonsøvelser, felles refleksjon og drøfting av praksiserfaringer.

 

Previous Pagehttp://www.uib.no/isf/utposten/utposten.htmNext Page

Instituttets hovedside
UiBs Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
Oppdatert 14. desember 1997
John Leer