Utposten Nr 7 1997

Previous Pagehttp://www.uib.no/isf/utposten/utposten.htmNext Page

Legevaktslegene - hvordan har de det, og hvordan tar de det?

En spørreundersøkelse blant leger ved en interkommunal legevaktsentral

Tekst:
Jan Emil Kristoffersen

kristoff.jpg (3103 bytes)
1953 modell, Oslo-gutt,
spesialist i allmennmedisin, erfaring fra distrikts-Norge og det sentrale Østland.
Flere anfall av samfunnsmedisinsk arbeid i Oslo
Helseråd og Helsedirektoratet, nå i gruppepraksis kombinert med deltids forskerstilling.

 

 

Publikum kontakter legevakten med et bredt spekter av helseproblemer, fra bagatellmessige til livstruende tilstander. Som legevaktsleger vil vi ofte møte pasienter med tidlige og uspesifikke symptomer på potensielt alvorlige tilstander, og vi har vanligvis begrensede muligheter for å gjøre supplerende undersøkelser på stedet. Arbeidet foregår ofte under et betydelig tidspress. Denne spesielle arbeidssituasjonen gjør at risikoen for å overse alvorlig sykdom kan være relativt stor ved legevaktsarbeid. Dette avspeiles i at klager på behandling i førstelinjetjenesten forholdsvis ofte gjelder legevaktsarbeid. Dette er dokumentert både i norsk og utenlandsk litteratur. (1,2)

Materiale og metode
Undersøkelsen ble gjort ved Lillestrøm legeformidling, som er en interkommunal legevaktssentral for kommunene Rælingen, Skedsmo og Lørenskog, med en samlet befolkning på ca 80 000 mennesker. Vaktsentralen har ikke daglegevaktfunksjon. Skader behandles i alt vesentlig på en egen kirurgisk legevakt. Det er kort vei til sentralsykehus og godt utbygget ambulansetjeneste i vaktdistriktet. Distriktet er ca 40 km langt fra ytterkant til ytterkant. Ca 50 leger er til en hver tid tilsluttet ordningen, hvorav ca. 2/3 er allmennpraktikere i de tre samarbeidskommunene.

Metode
Det ble sendt ut et spørreskjema til de 49 legene som var aktive pr. april 1996. Bare fem av disse var kvinner, og det ble derfor ikke spurt om kjønn. I et såpass lite materiale ble den enkelte lege også anonymisert ved at alder skulle oppgis i 10-års intervaller, mens hovedstilling skulle angis som "primærlege" eller "annet legearbeid". Skjemaet krevet i en pretest ca 15 minutter å fylle ut.

Resultater og drøfting
Etter en purrerunde hadde 39 av 49 leger besvart skjemaet ( 80%).
Aldersfordelingen var slik:
De 39 legene som besvarte spørreskjemaet hadde hatt norsk autorisasjon i fra ett til 33 år, gjennomsnittlig 11,1 år. De hadde fra ett til 32 års erfaring som legevaktsleger, gjennomsnittlig 10,6 år. Flest legevaktsleger var det i alderen 30-39 år, og over 90% av legevaktslegene var under 50 år.

Konklusjon
Denne spørreundersøkelsen styrker et alminnelig inntrykk av at legevaktsarbeidet er en tøff og utsatt post i helsevesenet. Inntrykket av en begynnende rekrutteringskrise bekreftes, ikke minst på grunn av den lave kvinneandel i en tid hvor flertallet av nyutdannede leger er kvinner. Legene har i alt vesentlig økonomiske motiver for å kjøre legevakt, og få ønsker å fortsette noe særlig utover 50 års alder. Angstnivået for å gjøre feil er høyt, og de fleste legene diskuterer mulige feil og avvikshendelser med andre kollegaer. Få leger opplever å bli bebreidet av brukerne eller annenlinjetjenesten, men mange bebreider seg selv. Samarbeidet med AMK og ambulansetjenesten beskrives som ikke optimalt av de fleste legevaktslegene. Det virker ikke som om legevaktsleger har noe godt forhold til Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, som dermed ikke er blitt det brobyggerdokumentet som mange hadde håpet på.

Jan Emil Kristoffersen
Stiftelsen for helsetjenesteforskning
1474 Nordbyhagen

Referanser:

1. Stokstad I, Eskerud J, Jordal H, Vigen T. Klager på leger i primærhelsetjenesten. Tidsskr Nor Lægeforen 1993; 113: 863-6

2. Owen C. Formal complaints against general practitioners: a study of 1 000 cases. Brit J Gen Pract 1991; 41: 113-115

3. Legevakt. Organisering og mål. Alment praktiserende lægers forening, 1996.

4. Kristoffersen JE. Hva vet primærlegen om sine døde pasienter? Tidsskr Nor Lægeforen 1996; 116: 869-71.

5. Vi intervjuer Gudmund Hernes. Tidsskr Nor Lægeforen 1996;116: 1122-4

6. Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp. Den Norske Lægeforening,1994.

7. Maartmann-Moe K. Legevakt i primærhelsetjenesten. Tidsskr Nor Lægeforen 1997; 117: 2931

Previous Pagehttp://www.uib.no/isf/utposten/utposten.htmNext Page

Instituttets hovedside
UiBs Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
Oppdatert 14. desember 1997
John Leer