Utposten Nr 7 1997

Previous Pagehttp://www.uib.no/isf/utposten/utposten.htmNext Page

Legemangel i primærhelsetjenesten i utkant-Norge

Hvorfor er primærlegedekningen spesielt vanskelig

i Nordland, Troms og Nord-Trøndelag?

Tekst: Arne Vassbotn

vassbotn.jpg (2997 bytes)
Arne Vassbotn ble ferdig med medisinstudium i Groningen, Nederland, i 1967. Etter
dette 6 mnd. på Radiumhospitalet, 6 mnd. på Stokmarknes sykehus og ca. 30 år på Sortland som allmennpraktiker, samfunnsmedisiner og helseadministrator. Spesialist og veileder i allmennmedisin. Medlem av legeforeningens turnusråd. Kollegarådgiver i Nordland. Spesielt interessert i veiledning,
psykiatri og kvalitetssikring.


Legesituasjonen i Nordland, Troms og Nord-Trøndelag og i en del andre fylker har vært problematisk i flere 10-år og er det fortsatt.

Hovedproblemet er at etterspørselen etter legetjenester over tid har vært vesentlig større enn tilgangen
Før siste lønnsavtale i 1996 vurderte Legeforeningen antall ledige stillinger til ca. 600. Statistisk Sentralbyrå beregnet på samme tidspunkt at vi manglet ca. 700 leger.

 

Det er gode grunner til at det trenges flere legestillinger
De medisinske mulighetene er vesentlig større enn tidligere såvel i sykehus som i primærhelsetjenesten. Primærlegene utfører i dag arbeid som det tidligere var vanlig å få utført i sykehus. På den andre siden er vi inne i ei utvikling der primærhelsetjenesten overtar eller deltar i støtte og rådgivningsfunksjoner som annet helsepersonell og også legfolk tidligere alene tok seg av.
vassbot2.jpg (12572 bytes)

Avideologiseringen av helsetjenesten og legeyrket, økende liberalisering og kapitalismens frammarsj
Leger er blitt mindre samfunnsengasjerte. Legene er de siste årene mindre enn tidligere innstilt på å spille en nøkkelrolle når det gjelder oppbygging og organisering av helsetilbudet i kommunene. Dette synes å gjelde såvel samfunnsmedisinere som allmennpraktikere. Rollen som koordinator mellom de mange yrkesgruppene som er på banen, oppfattes av mange som for vanskelig, for utakknemlig og for lite givende.

vassbot3.jpg (12781 bytes)

 

 

 

 

 


Faktorer som har sammenheng med avideologisering etc.


For leger med samfunnsengasjement og ønske om å spille en nøkkelrolle som kombinasjonslege har nettopp mindre utkantkommuner vært spesielt attraktive. Stillingen gir mulighet for å drive primært forebyggende arbeid ved å påvirke politiske prosesser, samt ha hånd om grupperettet forebyggende arbeid i kombinasjon med kurativt legearbeid.

Ønsket om det gode liv
Ønsket om det gode liv opptar også legene. Etter et langt studium ønsker stadig flere leger å tjene godt på en tilnærmet normal arbeidsdag. Dette siste har tidligere ikke vært vektlagt i samme grad. Legene verdsetter i større grad enn tidligere tid til ektefelle, til barn, til venner og til fritid forøvrig. Det er ikke uten betydning at stadig flere kvinner har utdannet seg til lege og innen få år kan vi ha like mange kvinnelige som mannlige leger.

Lønnsforskjellene øker
Lønnsgapet mellom primærleger på fast lønn og leger med privat avtalepraksis øker stadig.

Arbeidspress og det gode liv
De fleste leger som arbeider fast i en kommune ønsker en god inntekt med en tilnærmet normal
arbeidsdag og normal arbeidsuke. Det de tilbys er ofte 1/2 til 1 arbeidsdag på helsestasjon i skolehelsetjenesten eller på sykehjem der de selv i en viss grad kan bestemme arbeidstempo.

Andre levekårsfaktorer
Mange primærleger tiltrekkes av Nord-Norge og utkant-Norge på grunn av et folkelynne de liker og en mektig natur som gir store opplevelser såvel når de er i arbeid som når de har fritid. Men mange foretrekker andre klimatiske forhold og forlater landsdelen.

Er fastlegeordningen løsningen?
Det ser nå ut til at fastlegeordningen blir en realitet. Fra forsøkskommunene er det i hovedsak kommet gode tilbakemeldinger fra såvel befolkning som leger. Politikere og administrasjon i utkantkommunene har merket seg dette og har forventninger til at ordningen skal medvirke til at de endelig får en tilfredsstillende legetjeneste.

Avslutning
Jeg har lagt fram noen synspunkter på hvorfor vi i utkant-Norge har vansker med legedekningen. Det dreier seg om både faglige, økonomiske, sosiale og organisatoriske forhold som virker sammen på en ugunstig måte.

Arne Vassbotn
8400 Sortland

Referanser:

1. Strand S: Den fastlønte primærleges vekst og fall (1970-2000) Tidsskr. Nor Lægeforen; 1995;115:2757-8

2. Larsen B.J., Kvaal H.P.: Skriv fra fylkslegen i Finnmark til Sosial- og helsedepartementet datert 281096

3. Alvik A: Legetjenesten i kommunene. Skriv fra Statens Helsetilsyn til statsråd Gudmund Hernes, datert 171096

4. Christiansen M: Er det mulig å overleve som allmennlege/kombilege i fremtiden? Utposten; 1997;26: 90-92

Previous Pagehttp://www.uib.no/isf/utposten/utposten.htmNext Page

Instituttets hovedside
UiBs Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
Oppdatert 14. desember 1997
John Leer