Utposten Nr 7 1997

Previous Pagehttp://www.uib.no/isf/utposten/utposten.htmNext Page

MEDARBEIDEREN
gir pasienter NÆRHET!

Legesekretær Tone-Merete Larsen Frey intervjuet av Helge Worren

frey.jpg (2623 bytes)

 

 

Tone-Merete Larsen Frey er utdannet legesekretær og arbeider p.t. som solomedarbeider hos
allmennlegene Cecilie Smith og Helge Worren i Nittedal. Hun
deltar for tiden i veiledningsgruppe og har også vært foredragsholder på APLF-kurset "Primærlegen og Medarbeideren".


UTPOSTEN har i et tidligere nr. (5/97) fokusert på medarbeideren i allmennpraksis som en uutnyttet ressurs. Hvilke egenskaper hos medarbeideren føler du ikke blir tilstrekkelig utnyttet?
Arbeidspresset og tidspresset setter klare grenser for hva man får gjort. Jeg er stort sett godt fornøyd med hvordan jeg brukes som medarbeider. Jeg ønsker meg imidlertid mer tid og dermed bedre bemanning på kontoret. Tiden kunne jeg nok ha utnyttet både ifht. enkeltpasienter og ifht. grupper. I min utdanning lærte jeg en god del om personlig veiledning og å jobbe med grupper, f.eks. kostholdsinformasjon for diabetikere. Jeg skulle også ha ønsket meg bedre tid til pasienter som har opplevd dødsfall hos nære. Jeg kunne også ha tenkt meg å bruke mer tid på laboratoriearbeid enn det en liten praksis tillater. Nå forstår jeg at selv i større praksiser er mye laboratoriearbeid overlatt maskiner. Mye av den lab-kunnskap vi er opplært i, føler jeg blir glemt.

Er det noe medarbeideren kan gjøre for pasienten som legen ikke kan?
Jeg tror at under mer ideelle forhold kan medarbeideren gi pasienten en større grad av nærhet enn det legen kan - en nærhet som ikke bare kommer i kraft av bedre tid, men at mange pasienter føler seg mer jevnbyrdig med medarbeideren. Medarbeideren oppleves nok av en god del pasienter som en person som gir trøst og råd og som det går an å prate litt løst og fast med. Fortsatt er det en del leger som er plassert på en fjern pidestall - ikke alltid fordi legen vil det, men fordi noen pasienter ikke ser det annerledes.

Hva er det verste ved å være medarbeider?
Det jeg kan grue meg mest til på jobben er misfornøyde og kverulerende pasienter, spesielt hvis du opplever at misnøyen urettferdig rammer deg eller praksisen. Medarbeideren står i førstelinjen til å motta slik misnøye. Mangelen på tilstrekkelig tid - kall det gjerne stress - til å ta deg av oppgaver slik du helst ønsker det, er også ubehagelig. Jeg tror også - hvis jeg hadde hatt slike problemer, hvilket jeg ikke har - at jeg ville opplevd det som svært utrivelig hvis det var samarbeidsproblemer på jobben.

Hva er det beste ved å være medarbeider?
Det er å jobbe med mennesker, og ikke minst når du har tid til å bli skikkelig kjent med folk, ikke bare deres ulike sykdommer og plager. Jeg er spesielt glad i barn og eldre. Personlig er jeg også glad i lab-arbeid.

Er det noen personer som avgjort ikke bør bli medarbeider?
Selv om jeg godt kunne tenke meg mindre stress, vet jeg at dette er en del av hverdagen du må takle. Takler du ikke stress, bør du ikke bli medarbeider. Er du rotete, vil heller ikke medarbeiderrollen passe deg. Du vil til enhver tid ha mange baller i luften og disse bør lande i et noenlunde ryddig landskap. Som medarbeider bør du være klar og direkte i din kommunikasjon og du bør kunne si et høflig, men bestemt nei.

Bør en medarbeider være tykkhudet?
Både ja og nei. Du bør ikke ta enhver liten mishagsytring innover deg som et personlig angrep. Imidlertid syns jeg vi i allmennpraksis skal være levende mennesker med følelser, som tør reagere på det vi møter og vise det. Jeg tillater meg både å glede og gråte med pasienter uten at jeg syns dette virker uprofesjonelt eller påfallende.

Klarer du å holde deg faglig ajour?
Jeg syns jeg prøver så godt jeg kan ved å lese litt forskjellige tidsskrifter - bl.a. Helsesekretæren, UTPOSTEN og Medisinsk Informasjon. Jeg prøver også å delta når legene en sjelden gang får besøk på kontoret fra farmasøytisk industri. Den aller viktigste og triveligste faglige ajourføring er imidlertid når jeg får delta på kurs. Ikke minst syns jeg det er viktig at man treffer andre og kan prate og oppleve noe sammen med dem.
Noen medarbeidere blir beskyldt for å være for passive? Hva sier du til det?
Dessverre er jeg enig i det. Vi kan ikke bare skylde på alt annet og andre, f.eks. legene, når det ikke går som vi vil. Vi må vise initiativ, kreativitet og være villige til å gjøre en innsats. Jeg syns bl.a. at vi skulle jobbe mer for forståelse for vår medarbeiderrolle. Selv er jeg legesekretær og stolt av det. Jeg syns det er blitt noe forvirrende nå med den nye betegnelsen helsesekretær. Jeg lurer på om vi burde gå inn for yrkesbeskyttede titler, som sier tydeligere hva vi er og hva vi gjør. Uklarheten i yrkesbetegnelser gir oss dårligere gjennomslagskraft med å forklare folk flest hva vi står for.

Har du tilslutt et budskap til legene?
Ta godt vare på medarbeideren. Dette kan du bl.a. gjøre ved å utarbeide en skikkelig arbeidskontrakt. Jeg forstår at mange medarbeidere dessverre ikke har dette, selv om Arbeidsmiljøloven krever det. Videre syns jeg dere som sitter på en pidestall skal klatre ned fra pidestallen - ihvertfall hvis dere selv har plassert dere der. Ikke minst syns jeg mange av dere skal gi dere bedre tid til å lytte til medarbeiderne.
o

Previous Pagehttp://www.uib.no/isf/utposten/utposten.htmNext Page

Instituttets hovedside
UiBs Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
Oppdatert 14. desember 1997
John Leer