Utposten Nr 8 1997

Previous Pagehttp://www.uib.no/isf/utposten/utposten.htmNext Page

Om å lete i ruinene av sine drømmer

Tekst: Eystein Straume

straume.jpg (3262 bytes)

Eystein Straume, født 1942. Etter 25 år som distriktslege/ kommunelege i Loppa og nå som fylkeslege i Finnmark, har behovet for å se helsetjenesten i fugleperspektiv begynt å melde seg. Lokalsamfunnsmedisin er blitt en økende utfordring. Og medredaktørplassen i Utposten er fortsatt en spennende posisjon.


Det står ikke bare bra til med kommunelegetjenesten. For flere år siden skrev en gruppe veiledere samfunnsmedisinsk ballade ( Henrik Brochmann m.fl.) Samfunnsmedisinerens mulige endeligt ble besunget til fornøyelse og til ettertanke. Senere har utviklingen gått sin gang. Kommunelege 1 stillingene er lite attraktive, samfunnsmedisineren er lønnstaper og i fastlegeordningen har myndighetene enda ikke funnet plass til den lokale samfunnsmedisineren. I mange kommuner, særlig nordpå, drives helsetjenesten av korttidsvikarer, mens helse og sosialsjefer spør om det ikke snart kan lages en kommunehelsetjeneste uten leger. Det kan være grunn til undersøke om selve kommunehelsetjenesten står for fall.

Velferdstatens tilblivelse og høydepunkt
Trygdevesenet har feiret sine hundre år. Velferdstaten har vokset frem med det frie og nye Norge gjennom dette århundre. Sosialdemokratiske velferdsamfunn er blitt varemerke for landene i Norden. Og i Norden er det trygt og godt å leve. Fremvoksteren av velferdstaten fulgte etter dyptgripende strukturendringer som industrialisering og urbanisering av samfunnet. Helse og sosialtjenesten ble nettverket som skulle fange opp de som familien og slekten ikke lenger kunne ta seg av. Likhet og solidaritet ble bærende prinsipper. Dessuten ble den moderne medisin selve symbolet som viste vei mot et liv hvor dødens brodd, smerte og lidelse, var ufarliggjort. Forventningene om det gode liv vokste. Gjenreising og økende velstand etter den 2. Verdenskrig økte forventningene. Like før oljen ble funnet i våre farvann vedtok Stortinget «full utbygging» av trygdetjenestene med Folketrygden. Med oljen fortsatte optimismen. Velferdstaten skulle videreføres. Målsettingene var ideelle og fortsatt visjonære.

Kreftene som drev fram utviklingen
Velferdstaten er modernitetens ektefødte barn. Troen på opplysning, fornuft og rasjonalitet er de bærende kreftene. Siktemålet er menneskets herredømme over tilværelsen.

Dagens situasjon
Det er en gammel erfaring at når drømmer blir til virkelighet så blir virkeligheten et mareritt.

Forsøk på å beskrive morgendagen
Skal utviklingen gå i samme spor vil det bare være spørsmål om kort tid før kommunehelsetjenesten i sin nåværende form feies av banen. Pleie og omsorgstjenesten synes å være solid forankret i lokalmiljøene, likedan deler av sosialtjenesten. Men trygdekontorene blir regionalisert like fort og brutalt som postenverket,og kommunelegene forsvinner. Lokalsamfunnene blir ikke lenger hovedarenaer for samfunnsmedisin. Moderne medisin passer ikke på den kommunale arena og kommunehelsetjenestens målsetting blir en illusjon.

Hva vil vi?
Det er på tide å stoppe opp for å spørre hva vi vil. Ønsker vi det utviklingen bringer oss? Eller ønsker vi noe annet? Og i såfall hva er det vi vil ha og hvilke muligheter har vi faktisk til å endre utviklingen i den retningen vi ønsker?

Etterskrift
Det er ikke uten vemod at jeg skriver mitt siste innlegg i Utposten som medredaktør. Sene kveldstimer har det blitt, kamp mot tidsfrister som kom altfor fort mot meg og vedvarende tvil på egne evner til å skrive. Så er 5 år omme og andre skal overta. Alt har gått så fort. Tilbake sitter minner, tanker og erfaringer. Og takknemlighet for at jeg fikk prøve meg, glede ved å være «fødselshjelper» for andre og for å kunne være formidler av andres tanker og andres innsikt. Og en underlig og sterk fornemmelse av at det er viktig for såvel faget som demokratiet at hver og en kan si sin hjertens mening om det som opptar han.
I helsetjenesten liker vi ofte å si at vi steller med livsviktige oppgaver. For samfunnet er det livsviktig at vi varer om og bruker det frie ordet. Ordet er virkelighet og ordet er felleskap.

Eystein Straume
Amtmann Urbyesvei 9
9800 Vadsø

Previous Pagehttp://www.uib.no/isf/utposten/utposten.htmNext Page

Instituttets hovedside
UiBs Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
Oppdatert 16.. desember 1997
John Leer