Utposten Nr 8 1997

Previous Pagehttp://www.uib.no/isf/utposten/utposten.htmNext Page

The times they are a-changin´

- tanker om strategiske holdninger, kunnskaper og ferdigheter

Tekst: Petter Øgar

Petter Øgar er cand.med. fra 1978. Ass.lege med.avd. Kongsberg sykehus 1980-83. Kommunelege I og helsesjef i Hornindal 1983-95. Fra 95 fylkeslege i Sogn og Fjordane. Spesialist og veileder i allmenn- og samfunnsmedisin. Medlem NSAM`s diabetesgruppe og Utposten-redaksjonen.


The times they are a-changin´ (Bob Dylan), - og de forandrer seg stadig raskere. Det blir tiltagende vanskelig for noen og enhver å henge med i svingene. Mestringsvansker oppstår på mange mikro- og makroarenaer i samfunnet med ulike uttrykksformer. Medisinen er på mange måter i fronten av denne utviklingen ved at medisinske sannheter har kortere halveringstid enn de fleste andre sannheter. Utfordringene blir derfor ekstra store for oss - ikke minst innenfor allmennmedisinen som er så faglig altomfattende. Men ikke alt forandrer seg like mye. I en så turbulent og omskiftelig verden tror jeg en klok mestringsteknikk er å prøve å identifisere holdninger, kunnskaper og ferdigheter som har lang levetid og kan brukes i mange situasjoner. Jeg har valgt å kalle dette strategiske holdninger, kunnskaper og ferdigheter og vil dele noen av disse med dere.

Holdninger
Å utpeke strategiske holdninger er vanskelig fordi holdninger i så stor grad dreier seg om verdispørsmål og etikk. Da blir det svært subjektivt hva som er riktig og klokt. Kanskje er det viktigste å ha et verdigrunnlag som en kjenner og tror på. Det vil ihvertfall kunne være til navigasjonshjelp og beslutningsstøtte i vanskelige valgsituasjoner og bidrar til å bringe verdidimensjonen opp på et bevisst plan. De siste tiders politiske begivenheter i kongeriket gir en viss støtte til hypotesen om verdibevissthetens betydning i folkesjela. I en faglig sammenheng har jeg stor tro på betydningen av ydmykhet og nysgjerrighet som viktige forutsetninger for personlig utvikling, vekst og tilpasning til nye forhold. For meg handler dette mye om toleranse, respekten for alt vi ikke vet og om å ta vare på og vedkjenne seg barnet i seg.

Kunnskaper
Kjennskap til seg selv er det mest grunnleggende. Vellykket mestring av mange situasjoner avhenger av dette. Dels dreier det seg om å kjenne seg selv og sine sterke og svake sider. Dels handler det om å lære seg å registrere hvordan omverdenen ser på deg. For stor diskrepans vil ofte være en kilde til problemer. Med metaforen Joharis vindu dreier det seg om å gjøre rutene 2 og 3 minst mulig (figur 1).

    FOR MEG
    Kjent Ukjent
FOR Kjent 1 2
ANDRE Ukjent 3 4

 

Ferdigheter
Læring
En rekke ferdigheter er viktige og kan sies å være av strategisk viktig karakter.

Kommunikasjon
Rådgiving forutsetter kommunikasjon, og kommunikasjon er en av de mest fundamentale ferdigheter i vår yrkesutøvelse - og i svært mange sammenhenger for øvrig. Det dreier seg både om muntlig språk, skriftlig språk og kroppsspråk. I våre yrkesroller utgjør det sammen med våre faglige kunnskaper konsultasjonsferdigheten og samfunnsmedisinsk rådgivning. Betydelige elementer av konsultasjonsteknikken i allmennmedisin er generaliserbar og kan brukes i samhandling med mennesker i andre sammenhenger, feks i kommunal forvaltning. Jeg tror ikke det strategiske i denne ferdigheten i tilstrekkelig grad er forstått og utnyttet i våre rekker.

Samarbeidsevne
Vi lever i et komplisert og spesialisert samfunn . Stadig færre oppgaver egner seg som enmannsprosjekter. Evne til samarbeid og det å få det beste ut av de en arbeider sammen med er avgjørende for å få til et best mulig resultat. Samarbeid er ofte vanskelig å realisere på en god måte, men det er også en ferdighet som kan læres og trenes opp. Her er det fortsatt mye å hente.

Rolleferdighet
Vi går daglig inn og ut av flere roller som kan komme i konflikt med hverandre og omverdenen. Vi verken kan eller bør prøve å rømme fra denne virkeligheten, men det vil ofte være klokt å stille seg noen kontrollspørsmål:

· Hvilken rolle er jeg i nå? Noen kjøper egen GPS (global positioning system) for å få hjelp til å svare på dette. Andre klarer seg med enklere hjelpemidler. Det bekymringsfulle er de altfor mange som ikke stiller spørsmålet i det hele tatt, men som burde gjort det.
· Hvilken legitimitet har denne rollen for meg? Er det en rolle jeg må være i, en rolle jeg kan velge om jeg vil være i eller en rolle jeg ikke har rett til å være i?
· Dersom det er en rolle jeg kan være i, er det en rolle jeg bør være i?

Eksponering i en rolle kan dels komme i konflikt med en annen rolle, dels kan det redusere troverdigheten i andre roller. Det er derfor ikke bare et spørsmål om det er lov å være i en rolle, men like mye et spørsmål om det er klokt og hensiktsmessig. Husk at det ikke bare handler om hvordan en selv oppfatter sine roller, men like mye hvordan omgivelsene oppfatter dem. Når vi vet hvor viktig tillit og troverdighet er for vår yrkesutøvelse, skulle det ikke være nødvendig å understreke betydningen av dette forholdet nærmere.

Grensesetting
Det siste jeg vil nevne er grensesetting. Grensesetting er viktig i forhold til å ta vare på seg selv og et sine qua non for å forebygge utbrenning og unngå faglig forskreving. Grensesetting er også en ferdighet som kan læres. Gå ikke i den psykiatriske grøfta hvor det brukes til å fraskrive seg ansvaret for de mindre hyggelige ansvarsområdene våre. Grensesetting handler om å skjerme seg mot for store belastninger, men også om å kunne vurdere hvor grensen for egne ferdigheter og faglige kvalifikasjoner går. Et tegn på at du lykkes med det siste, er at du takker nei til det tilbudet som ville gjøre at du bekreftet Peters prinsipp: I et hierarki vil enhver stige til sitt inkompetansenivå, dvs til den stilling hun ikke er i stand til å fylle. For de aller fleste av oss vil det også være fornuftig, for ikke å si livsnødvendig, å ha rom utenfor vårt profesjonelle liv der vi kan leke med våre elektriske tog.


Petter Øgar
Pb 411, 5801 Sogndal

Previous Pagehttp://www.uib.no/isf/utposten/utposten.htmNext Page

 

Instituttets hovedside
UiBs Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
Oppdatert 16.. desember 1997
John Leer