–vil det bedre arbeidsforholdene for primærlegene?

Av Jannike Reymert

For å redusere vaktbelastningen for primærlegene i Namdalen skal det fra 1.2.99 utprøves en ny legevaktsordning for store deler av nedslagsfeltet til Namdal sykehus. 12 kommuner med tildels store reiseavstander og 40.000 innbyggere skal delta i prosjektet. Ytterligere 6 kommuner var invitert til å delta, men har av ulike grunner ikke villet delta.

Legevaktssamarbeidet skal gjelde fra kl 23.00 til kl 08.00 på alle ukens dager. Resten av døgnet er tenkt organisert med dagens legevaktsordning. Alle telefonhenvendelser fra publikum går til sykehusets AMKsentral der en sykepleier "siler" telefonene. En lege skal være stasjonert på legevaktssentralen på Namdal sykehus og ha hovedansvaret for hvilke tilbud som skal gis vurdert utfra alvorlighetsgraden ved henvendelsen. Denne legen skal ved behov tilby konsultasjoner til publikum, mens 5 leger i regionen skal ha bakvakt for 2-3 kommuner og rykke ut dersom det er behov for det.

Helse- og Sosial-departementet har på det sterkeste bifalt prosjektet. De ønsker å prøve det ut som ledd i utformingen av fastlegeordningen. Departementet har derfor gått inn med 1, 8 millioner kroner. Prosjektet er med dette økonomisk attraktivt for deltagende leger. Timesatsen er kr 600720 kr pr time for tilstedevakt på sykehuset, da uten rett til egenandeler/trygderefusjoner. Som kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste ved avspassering dagen etter vakt vil legene få kr 2000.

Bakvaktslegene i de 5 distriktene får vanlig godtgjørelse for uttrykning og dobbel vaktgodtgjørelse.

Forslaget har vakt livlig debatt blant legene og kommunepolitikerne i regionen. I en kommune som ligger sentralt i området har skepsisen vært så stor at prosjektet måtte utsettes. Kommunen har først gitt sin tilslutning etter et betydelig press (inkl. besøk fra departementet) og mot at de fikk endret prosjektplanen til et for dem akseptabelt opplegg. Heri ligger bl a mindre bakvaktsdistrikter i begynnelsen av prosjektperioden og styrking av ambulansepersonellets kvalifikasjoner.

Hovedargumentet mot ordningen har vært at dette vil svekke tilbudet til pasientene når de har behov for akutt hjelp. Med en tildels betydelig økt avstand mellom vakthavende lege, og pasient er man redd for at alvorlige syke pasienter blir overlatt til seg selv i flere timer før legen når fram. Ambulansetjenesten er av mange vurdet til ikke å kunne bidra med medisinsk assitanse i en grad som slike situasjoner tilsier.

Utposten har interjuvet prosjektleder Per W.Tvete, som er en av initiativtakerne til dette prøveprosjektet . Han er 45 år, allmennpraktiserende lege i Overhalla siden 1986, fra 1990 også kommunelege 1. Han er spesialist i allmenn- og samfunns-medisin, medlem av Dnlf`s legevaktsutvalg og har sittet i referansegruppa for legevakt og øyeblikkelig hjelp i forbindelse med fastlegeordningen. Medlem av styret i OLL.
UTPOSTEN: Kan du først si noe om årsaken til at du har foreslått å prøve ut denne nye formen for legevaktsorganisering?

TVETE: Rekrutteringssvikten i primærhelsetjenesten er en av våre hovedbekymringer. Erfaringen er at yngre leger ikke søker seg til primærhelsetjenesten, men velger å jobbe på sykehus. Dette gjelder spesielt kvinnelige kolleger, og for disse synes det klart at legevaktsbelastningen sammen med frykten for å bli sittende med en ensidig praksis skremmer.
Manglende stabilitet i distriktene er også et stort problem.
Kolleger i små, perifere kommuner flytter til sentrale strøk, og vi mener det bl a er det høye vaktvolumet som er årsaken til det. Det er forholdsvis lite å gjøre på vaktene, men hyppige vakter binder opp mye av den tida andre har fri. Dette sammen med en relativt lav fortjeneste gjør det lite attraktivt å forbli i distriktene.
Namdalen tilhører et av de områdene i Norge med størst legemangel i primærhelsetjenesten. Vi har mange kortidsvikarer med lite lokalkunnskap og varierende grad av faglighet. Andre deler av landet har de samme problemene, og vi ønsket derfor å bruke Namdalen til å prøve ut en praktisk modell for interkommunalt legevaktsamarbeide. Modellen er forsøkt tilrettelagt for store geografiske områder med til dels spedt befolkning.

UTPOSTEN: Det har vært en blandet mottagelse av prosjektet. Endel leger og kommunepolitikere har vært skeptiske. Hovedargumentet har vært at lange avstander kan føre til at det kan ta for lang tid før legen kommer fram i kritiske akuttsituasjoner. Hva er ditt syn på dette?

TVETE: På grunn av disse forholdene, ønsker vi ikke å sentralisere legevaktsordningen helt. I tillegg til en primærvakt ved legevaktssentralen ved Namdal sykehus, skal det være fem bakvakter i regionen med ansvar for to til fire kommuner. Ordningen innebærer at bakvaktslegene i distriktet skal purres ut bare der det er behov for hjemmebesøk. Vår statistikk fra interkommunal legevaktsentral i Namsos viser at det er svært få slike hendelser mellom kl 23 og 08.  
Legevaktsutvalget i Dnlf har gått inn for at det skal være opp til 60 minutters responstid eller max 100 km avstand fra legevaktslege til distriktets ytterkant. I vårt prosjekt vil avstandene være større enn dette, men vi tror at det kan kompenseres ved å øke ambulansepersonellets kvalifikasjoner. Det er viktig at de får opplæring i enkle prosedyrer. Med god kommunikasjon til legen på legevaktssentralen kan de undersøke og iverksette livreddende tiltak inntil evt. bakvakten har nådd fram. Det er også naturlig å bruke ambulansehelikopter med anestesipersonell når dette er mulig.

UTPOSTEN: Noen leger frykter hardere vakter fordi de skal dekke mange kommuner, og at det vil være mer slitsomt enn å ha hyppigere vakter i sin egen kommune.

TVETE: Alle legevaktshenvendelser i hele distriktet vil gå til legevaktsentralen der de vurderes og siles av sykepleier og lege. Legen vil så eventuelt purre bakvaktslegene i distriktene hvis det er indikasjon for hjemmebesøk. Med alle stillinger besatt i regionen vil denne tilstedevakta på Namdal sykehus bli 46 delt og betjene ca 40.000 innbyggere. Ved siden av telefonvurderinger skal denne legen drive ordinær legevaktsarbeid. De pasienter som ønsker å få vurdering på natta, men ikke trenger å få lege hjem til seg, vil da måtte aksepterere lengre reisetid. Dette vil skje svært sjeldent for den enkelte pasient, og vi mener derfor dette ikke vil være noe problem for publikum.

Kommuner i Nord-Trøndelag gruppert etter innbyggertall per 1.1.92. Kommunegrenser og grense mellom sykehusområdene.

UTPOSTEN: En annen frykt er at når det virkelig haster og pasienten får høre at vakthavende lege skal kjøre opptil 10 mil før de kommer frem, vil pasientene ringe sine egen lege i sin kommune, selv om denne ikke har vakt. I små kommuner der en "alle kjenner alle" vil denne legen ha store vansker med å avslå og dermed rykke ut selv om de ikke har vakt.

TVETE: Dette er et forsøk, og dersom dette vil bli et problem må vi ta lærdom av slike fenomener. Dagens legevaktsordning er heller ikke "tettere" enn at ved akutt kritiske syke vil nærmeste kvalifisert personell bli kontaktet, uavhengig av om denne har vakt eller ikke. En annen ting er vel at familier med dette kan oppdras til å ringe tidligere på kvelden hvis de har medlemmer som er syke. Kommunenes beredskap og katastrofeplaner skal ikke endres i forbindelse med prosjektet. Prosjektet er i tråd med legevaktsutvalgets innstilling siden vi bevarer legevaktas nærhet til pasientene fram til kl 23, og at man etter det tidspunktet skal ha beredskapsvakt bare for de mest kritiske situasjonene.

UTPOSTEN: Kan du tilsutt si noe om hvordan denne modellen vil virke i fastlegeordningen?

TVETE: Prosjektet er støttet av KS, Legeforeningen, Helse- og sosial-departementet og fylkeslegen fordi en tror at modellen kan bidra til bedre rekruttering og stabilisering og dermed til å få fastlegeordningen til å fungere i områder med spredt befolkning. Prosjektet skal evalueres eksternt før fastlegeordningen innføres, og hvis det skulle vise seg at det får negative konsekvenser for publikum eller leger, vil vi ta konsekvensene av det.
Til slutt vil jeg si at vi med dette prosjektet prøver å få aksept for at beredskap på legevakt skal være endel av vanlig arbeidstid eller betraktes som overtid. Det skal være mulighet for avspassering dagen etter vakt med økonomisk kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste. Dette er viktig sett fra et fagforeningssynspunkt. Også dette aspektet tror jeg vil bidra til å bedre rekrutteringen til primærhelsetjenesten.