
Utposten har også intervjuet Trond Iversen, 40år, spesialist i allmennmedisin, fra
1988 kommunelege 2 i Bindal kommune, avbrutt av noen år i kirurgiens tjeneste. Bindal er
en liten kommune sør i Nordland fylke, men som historisk sogner til Namdal sykehus idet
kommunen ligger mye nærmere Namdal sykehus enn fylkets egne sykehus.
UTPOSTEN: I Bindal kommune har man valgt å gå mot forslaget om ny legevaktordning. Hva
har dere lagt vekt på i vurderingen av denne ordningen?
IVERSEN: I denne saken har legene, administrasjonen og politikerne vært enige om at
det er for tidlig å gå inn i et legevaktssamarbeid i regionen. Før vi gjorde vårt
vedtak hadde allerede de nabokommunene vi var tiltenkt bakvaktssamarbeide med sagt nei.
Jeg mener det mangler svært mye når det gjelder organisering av legevakt generelt. Det
finnes ingen standard når det gjelder hvilket utstyr legene skal ha med seg på vaktene.
Mange utenlandske vikarleger i regionen har ikke erfaring fra almenmedisinsk vaktarbeide.
I vår kommune har ikke ambulanse-og skyssbåt-personell kvalifikasjoner til å takle
akuttmedisinke problemstillinger, og de må derfor ha grundig opplæring før vi kan gå
inn i et slikt samarbeide.
UTPOSTEN: Et av argumentene for ordningen er at den vil lette legevaktsbelastningen på
legene i regionen, og med det gjøre det mer attraktivt for yngre leger å jobbe i
småkommuner. Hva vil du si til det?
IVERSEN: Jeg er i tvil om legevaktsansvaret i den nye ordningen representerer en mindre
belastning. For det første vil kjøredistansene bli betydelige, for oss er det snakk om
flere hundre kilometer som jo om natta er en betydelig stressfaktor. Jeg tror også det
vil være en stor belastning for legen å vite at han om natta skal betjene en befolkning
han ikke kjenner. Det er ikke diskutert mulighetene til å få tilgang til
pasientjournalene i samarbeidende kommuner. Vi mener også det er uavklart hvordan
ansvaret skal fordeles mellom legen på legevaktssentralen på Namdal sykehus og
bakvaktselgene ute i distriktene. Hvem har til syvende og sist ansvaret for å vurdere
indikasjonen for om pasienten skal få sykebesøk heim til seg om natta?
UTPOSTEN: Bindal med sine 2000 innbyggere og tre leger har hatt en stabil legedekning
de siste årene i motsetning til mange andre utkantkommuner. Hvordan opplever dere som er
leger i kommunen dagens legevaktsordning?
IVERSEN: Legevaktsbelastningen er til å leve med i et tredelt vaktsystem. Vi har
nesten aldri henvendelser om natta. Befolkningen vet vi er der og ringer bare hvis det er
noe som virkelig bekymrer. Vi arbeider nå med å samle legene som tidligere har jobbet i
kommunen til en konferanse i forbindelse med vår årlige Nordlandsbåtregatta. Der vil vi
blant annet ta opp dette spørsmålet.
Det har i alle år vært en overlapping mellom leger som kommer og går, og etter 1945 har
kommunen til enhver tid hatt en lege som har arbeidet minst ti år i kommunen. Dette har
sikret kontinuitet og trygghet hos pasientene og denne pasienttilfredsheten tror jeg er en
viktig årsak til den stabiliteten vi idag opplever.
UTPOSTEN: Vil innføringen av fastlegeordningen endre ditt syn på interkommunalt
legevaktssamarbeide?
IVERSEN: Jeg ser i høringsnotatet fra SHD at interkommunalt legevaktsamarbeide
nærmest forusettes gjennomført for å holde vaktbelastningen nede på et akseptabelt
nivå. Det argumenteres for at det bør være minst 5-6 delt vakt. Som nevnt ovenfor er
det ikke gitt at sjeldnere vakter kompenserer for den økte belastningen det er å ha vakt
i et stordistrikt. Jeg tror en mer farbar vei er å oppgradere legenes vaktkompetanse,
standardisere legevaktsutstyret og sørge for at kommunen får en bemannet legevaktsbil.
Jeg vil støtte tankene som er presentert på EYR om å utvikle småkommuner til såkalte
ressurskommuner og at dette også bør inkludere legevaktsarbeidet.
Dersom fastlegeordningen innebærer at det bare blir grunnlag for en til to leger i
vår kommune, vil vi nødvendigvis måtte gå inn i et vaktsamarbeide. Imidlerid vil jo
vaktbelastningen i et todelt vaktsystem fram til kl 23 da bli for stor, og sannsynligheten
for at legene da søker seg bort fra kommunen øker. I ytterste konsekvens vil
fastlegereformen da innebære at kommunen blir uten leger, og at kommunehelsetjenesten
slik vi kjenner den idag må erstattes av en regionlegetjeneste med et sentralt plassert
kontor. Jeg vil ikke utelukke at en slik utvikling vil være positiv for legene. Man kan
da tenke seg at legene på regionkontoret gis ansvar for hver sin kommune, men nærheten
og kontakten til publikum vil jo da bli dårligere enn den er idag. |