forsbilm.jpg (4993 bytes)  

"Virus på balansenerven"

Gunnar Strøno

Gunnar Strøno, cand.med. Oslo 1974. Kommunelege 2 i Tinn.

Jeg har drevet allmennpraksis i mange år. Det har alltid vært litt patetisk å måtte innrømme for seg selv at de mest fornøyde pasientene mine har vært de med ørene fulle av voks. Det er faktisk den eneste lidelsen jeg har klart å kurere på flekken. De kommer inn, fortvilet og oppgitte over plagene sine, jeg skyller dem, og de går ut igjen med store smil rundt munnen.

Jeg har nå utvidet mitt repertoar kraftig. Jeg kan nå også på stedet kurere de aller fleste tilfelle av "virus på balansenerven"! Dette har vært så imponerende både for meg selv og for pasientene, at jeg ønsker å dele min nyervervede kunnskap med andre kolleger.

Dette er ikke ment som en oversikt over problemet vertigo. Jeg vil da henvise til lærebøker eller til Balohs utmerkete kortfattede "seminar" i Lancet.1 Det skal handle om den vanligste årsaken til vertigo, Benign paroksysmal posisjonell vertigo (BPPV).

Alle allmennmedisinere kjenner den typiske pasienten: Middelaldrende, gjerne en kvinne, som plutselig er blitt akutt svimmel. Det kommer i anfall, og de får det ofte i sengen. "Bare jeg snur på hodet når jeg ligger, sveiver hele rommet rundt". Hodebevegelser, som å se opp, utløser anfall. De er ofte kvalme. De føler seg ustø, men klarer å gå, dog ofte på en stiv og merkelig måte med hodet fiksert. Lidelsen kommer oftest spontant, men kan også være utløst av et hodetraume.

Ved en vanlig klinisk undersøkelse er det ikke noe galt å finne, bortsett fra at de har en trettbar rotasjonsnystagmus ved visse bevegelser av hodet. Nystagmusen er ledsaget av kraftig gyratorisk svimmelhet. Infeksjonsparametrene er normale.

Nesten alle er så dårlige at de må sykmeldes. Noen blir innlagt på sykehus på grunn av den akutte starten på sykdommen, fordi de er svært dårlige, eller fordi legen er i tvil om årsaken. Pasientene selv er naturlig nok svært engstelige for hva som har rammet dem. De litt eldre tror de har fått slag.

Her må jeg innrømme at jeg har kommet til kort. Jeg har sagt at vi vet ikke riktig, men at det er en forstyrrelse i balanseapparatet, kanskje en virusinfeksjon. Alle pasientene kjenner jo til den vanlige tilstanden "virus på balansenerven", så de fleste slår seg til ro med det. Når jeg så kan fortelle dem at det går over av seg selv hos nesten alle, selv om det kan ta noen uker, forsoner de seg med sin skjebne på et vis. Jeg har alltid følt meg utilstrekkelig og på tynn is.

Høsten 1998 ble en av pasientene mine, en kvinne i 40-årene, lagt inn på sykehuset av legevakten på grunn av akutt svimmelhet. Hun lå der i noen dager og ble utskrevet med diagnosen "vestibularisnevronit". Hun var fremdeles ikke bra ved utskrivelsen. Hun var henvist til fysioterapi fordi hun også hadde stramme nakkemuskler som kanskje kunne bidra til plagene. Fysioterapeuten ringte meg og sa at hun ikke trodde pasienten hadde vestibularisnevronit, men BPPV, og at dette kunne kureres ved visse manøvre av hodet. Hun hadde hørt om dette på et kurs. Jeg innrømmer at jeg var skeptisk til slik vidunderbehandling, men jeg bladde opp i bøkene.

I min gamle ØNH bok fra 1970 fant jeg ikke BPPV, men "vertigo cephalostatica", som beskrives helt likt.2 Det heter at den er "overordentlig hyppig forekommende, især hos kvinder". Behandlingen består av sedativa og antihistaminer og forsikringer om at tilstanden "snart vil svinde".

I min nesten like gamle nevrologibok kalles tilstanden "gutartige paroxysmale Lagerungsnystagmus".3 Her står Dix-Hallpikes diagnostiske test beskrevet (se senere), men ingen behandling. "Die Störung bildet sich meist relativ rasch zurück".

Begge bøkene skriver at årsaken er ukjent. Så langt har min praksis vært adekvat.

I den nye norske læreboken i allmennmedisin har det skjedd noe.4 "Den antatte årsaken (til BPPV) er løsning av otolittkrystaller i bakre buegang". "70% blir friske i løpet av noen uker til seks måneder". "Behandlingen kan være svimmelhetsprovoserende øvelser (fysioterapi), antihistaminer, sedativer eller meget sjelden kirurgi".

Så kom Balohs "seminar" om svimmelhet i Lancet, med en kortfattet og lettfattelig beskrivelse av patofysiologien og, ikke minst, behandlingen.1

Det ser nå ut til å være utbredt enighet om at BPPV er en mekanisk forstyrrelse av labyrinten.5 Lidelsen skyldes debris eller krystaller i endolymfen som samler seg i bakre buegang. Når man beveger hodet i visse stillinger, vil disse partiklene fungere som et stempel og ødelegge for buegangens naturlige funksjon.

Behandlingen består i at man utnytter gravitasjonen til å manipulere krystallene ut av buegangen og inn i utrikkelen, hvor de ikke vil gi plager. For en detaljert beskrivelse av patofysiologien og den mekaniske forklaringen på at behandlingen hjelper, viser jeg til Epley.6

virus5.gif (16308 bytes)5: Hjelp pasienten raskt opp i sittende stilling, fortsatt med hodet mot venstre. Gjenta manøvrene til pasienten ikke lenger har nystagmus. Speilvend hvis venstre buegang er affisert. virus1.gif (13857 bytes)1: Pasienten sitter oppreist på benken med hodet i 45 graders vinkel mot høyre. La han holde deg rundt armen for støtte. Legg han raskt ned slik at hodet blir hengende utenfor benkekanten skrått bakover. Hodet fortsatt 45 grader mot siden. Hold stillingen i 30 sek.
virusa.gif (14995 bytes)
virus4.gif (14106 bytes)4: Pasienten ruller raskt over i venstre sideleie. Vri hodet slik at nesa vender mot gulvet. Holdes i 30 sek. virus2.gif (11412 bytes)2: Flytt deg bak pasienten og skift grep.
virus3b.gif (14557 bytes) virus3a.gif (15377 bytes)3: Vri hodet raskt 90 grader mot venstre slik at høyre øre vender opp. Holdes i 30 sek.

Sekvensen av bevegelser som gjøres er gjengitt på illustrasjonen (modifisert Epleys manøver). Den første sekvensen er identisk med Dix-Hallpikes test, som er en diagnostisk test på BPPV. Hvis pasienten blir svimmel av hodebevegelser til høyre i sengen, sitter problemet i høyre øre. Dix-Hallpikes test vil utløse rotasjonsnystagmus og svimmelhet når man gjør den til den affiserte side. Det kan være en latenstid på flere sekunder før nystagmus kommer. Varigheten på vertigoanfallet er oftest under 30 sekunder, men det kan vare lengere. Nystagmus kan også være meget kortvarig og vanskelig å se.7 Be pasienten holde øynene åpne! Nystagmus ved Dix-Hallpikes test er nødvendig for å stille en sikker diagnose. Testen kan eventuelt gjentas ved en senere anledning dersom sykehistorien er typisk for BPPV.

Epleys manøver gjentas til pasienten ikke lenger har nystagmus eller er svimmel. Pasienten skal helst ikke ligge horisontalt de første 2 døgn etter behandlingen.

Epley rapporterer glimrende resultater av behandlingen.6 Han kombinerte rett nok manøvrene på illustrasjonen med et apparat som gav vibrasjoner til tinningbeinet. Materialet var på 30 pasienter i alderen 31 til 82 år. Den korteste sykehistorien var 0,3 mnd., den lengste 180 mnd. 10 av pasientene fikk tilbakefall og behandlingen måtte gjentas. 26 pasienter ble helt bra av all svimmelhet. 3 ble bra av sin BPPV, men var fortsatt svimle av andre årsaker. 1 av pasientene ble bare delvis bra av sin BPPV. Baloh nevner ikke vibrasjoner til tinningbeinet og anbefaler kun Epleys manøver.1

Min egen erfaring er jo svært begrenset. De 4 første månedene i 1999 har jeg sett 3 pasienter med BPPV. Alle har fått rotasjonsnystagmus ved Dix-Hallpikes test. Jeg har behandlet dem som på figuren. Behandlingen har tatt 10–15 minutter. Alle har følt seg elendige når de har kommet inn på kontoret, og de har gått helt friske ut igjen. Ingen har blitt sykmeldt. Den første rapporterte etter en uke at hun var "90% bra", men at det satt litt igjen. Hun ble "100% bra" etter gjentatt behandling. Den andre ble helt fin, men fikk tilbakefall etter 2 uker. Ny behandling gjorde henne helt bra. Den tredje hadde vært innlagt på sykehus og utskrevet etter noen dager under diagnosen "vertigo". Hun ble helt bra etter første behandling.

BPPV er en vanlig tilstand. Den er i større eller mindre grad invalidiserende, og selv om de fleste blir spontant bra, kan forløpet være langvarig. Det ser ut til at man nå har fått en patofysiologisk forklaring på de fleste tilfelle av "virus på balansenerven", og at man har fått en behandling som virker. Det er i alle fall moro for en landsens lege å kunne kurere mer enn ørevoks!

 

1 Baloh RW. Vertigo. Lancet 1998; 352: 1841-1846.

2 Jepsen O, Thomsen KA. Øre Næse Mund &Hals Sygdomme, 3rd ed. København: Munksgaard, 1970: 140-141.

3 Mumenthaler M. Neurologie, 7th ed. Stuttgart: Thieme, 1982: 372-373.

4 Hunskår S, ed. Allmennmedisin. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1997: 190-191.

5 Brandt T, Steddin S, Daroff RB. Therapy for benign paroxysmal positioning vertigo, revisited. Neurology 1994; 44: 796-800.

6 Epley JM. The canalith repositioning procedure: For treatment of benign paroxysmal positional vertigo. Otolaryngol Head Neck Surg 1992; 107: 399-404.

7 Troost BT, Patton JM. Exercise therapy for positional vertigo. Neurology 1992; 42: 1441-1444.

 

Previous Pagehttp://www.uib.no/isf/utposten/utposten.htmNext Page 
Instituttets hovedside
UiBs Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
Oppdatert 13.  juli 1999
John Leer