Vi har en god vare å selge!
Tekst og foto: Torgeir Gilje Lid
Utposten møtte Ruth Midtgarden, tidligere bydelsoverlege, nå allmemnnpraktiker med driftstilskudd i Stavanger, på kurs for praksislærere på Vestlandet. Våren var kommet i Ryfylke, med varm vårsol, brekende lam, brummende traktorer og en kledelig hevdlukt, og praksislærere og vordende sådanne ble i løpet av to kursdager stadig mer entusiastiske.
Utposten: Hva fikk deg til å bli praksislærer?
Ruth Midtgarden: Det var egentlig todelt. Jeg ønsker å gi studentene apetitt på allmennpraksis. Vi trenger nyrekruttering i dagens situasjon i faget vårt. Dessuten tenker jeg at det skal være nyttig for min praksis. Jeg føler at det gir økt arbeidsglede, og en mulighet for å pusse støv av og øke egen kunnskap. I tillegg gir det kurstimer og iblant kollegialt fellesskap med andre praksislærere, som på dette kurset.
U: Hva kan du tilby studentene dine?
RM: Jeg tenker at jeg har en god vare å selge. Studentene er nysgjerrige og har store forventninger. De får være med ut i virkeligheten, treffe pasienter og observere legen i arbeid til hverdags. Det gir rom for mange gode diskusjoner og refleksjoner etterpå. De får også prøvd seg selv, med sikkerhetsnett.
U: Du har en god vare å selge, og i foredraget ditt snakket du om at studentene har noe å betale med. Hva kan studentene tilby deg?
RM: Studenter er et unikt publikum. De lytter og ser og gjør det til en glede å vise frem. Entusiasmen deres over å få delta i det som for oss er vår hverdag, kan iblant gjøre meg nesten feststemt, en fest på hverdagskost! Studentene kan også speile det de opplever og ser hos oss på en spesiell måte. Pasienter og kolleger kan speile oss, men de er ofte preget av egne erfaringer og behov. Studentene har kunnskap og forståelse, men få erfaringer. Det gir dem en evne til å undre seg og gi oss "friske speilbilder".
U: Hva legger du i friske speilbilder?
RM: Det er ikke evaluerende rapporter, men spontane reaksjoner og spørsmål. De kan gripes og nyttes til refleksjon og læring for begge to. Jeg skal gi deg noen eksempler.
"At du orker å snakke med henne om dette hver måned! Er det nødvendig?"
"Det ser ut som pasientene tåler godt at du bruker pc-en i konsultasjonene. Jeg trodde det ikke gikk an."
Etter en cancerkontroll: "Dine pasienter er så syke. Jeg trodde ikke så syke pasienter gikk til allmennlege, jeg trodde de bare gikk på sykehus."
Etter en dag med hjemmesykepleien: "Du, hvorfor er det sånn at jo sykere pasienten er jo mindre er legen involvert?"
Studentene kan bli inspirert av at jeg griper speilbildene deres, og det er spennende for både student og lærer når de setter fokus på allmennmedisinens kjernetema.
U: Det høres ut som det bare er idyll med studenter?
RM: Nei, det er ikke bare idyll. Det er krevende og tar mye tid, bl.a. til diskusjon og refleksjon underveis. Dessuten kan det være vanskelig å holde motivasjonen deres oppe iblant under rutinekontrollene. Når studentene skal være med på kapittel 17 eller kapittel 32 i en lang og ensformig sykehistorie, kan det iblant holde hardt. Men jeg tror likevel denne siden av allmennpraksis også er viktig for studentene. Kanskje kunne de hatt nytte av en lang samtale med en kroniker etter en journalgjennomgang, evt. å skrive en uføresak etter en slik gjennomgang.
U: Hva krever du av studentene?
RM: Studentene har stort ansvar for egen læring. Jeg forventer at de er interesserte og deltagende. De må også lære seg datasystemet mitt nok til at de kan skrive selv. Og de må ta min praksis som den er, jeg kan ikke legge om hverdagen min for å ha studenter. Men det spennende er jo at det nettopp er hverdagen min studentene ønsker å delta i. Jeg håper at flere kolleger etterhvert vil oppdage gledene ved å være praksislærer.
