forsides.jpg (4058 bytes)
Nr 5       2000     
 

Allmennpraktiker Jannike Reymert
Bakklandet legekontor
Sverresgate 23
7800 Namsos
Tromsø 06.07.00

 

Kjære kollega

Takk for at du skrev brev om dine tanker etter å ha vært sensor ved muntlig del av stadium IV (avsluttende) medisinsk embetseksamen ved Universitetet vårt. Du spør om allmennmedisinen har noen plass ved eksamen. Vi fikk kjennskap til brevet i slutten av mars, det var jo ikke stilet til oss. Kort tid etter sto innlegget ditt i "Utposten". Vi er først og fremst glade for at du har tatt deg tid til dette innspillet – vi trenger flest mulig idéer til bedring av fagets innhold og posisjon. Kanskje sitter flere kolleger med erfaringer og synspunkter på eksamensform ved vårt eller andre universitet? Flere frimodige ytringer er kjærkomne!

 

Hvorfor tar dette tid?

Utdanning av leger til landsdelen var en grunnidé da Universitetet i Tromsø ble startet. Medisinstudiet fikk verdens lengstvarende utplassering i allmennmedisinsk praksis i løpet av studiet, 8 uker i et lokalsamfunn i 5. Studieår. "Lakse-effekten" har bidradd til at en høy andel av studentene har svømt tilbake til sitt opphavssted og/eller sitt studiested og virker som leger i Nord-Norge. Til tross for svingninger og kriser i rekrutteringen til nordnorsk allmennmedisin, må nordnorsk medisinutdanning sies å ha vært en suksess, både bedømt ut fra rekrutteringsresultater og fra en pedagogisk synsvinkel. Det har alltid vært en del av opplegget for avsluttende eksamen at allmennpraktikere skulle være sensorer, og at allmennmedisinsk vinkling av eksaminasjon skulle inngå, både gjennom bidrag fra eksaminerende sykehuslege og fra en aktiv sensor.

Det ble likevel klart utover 90-tallet at undervisningen i allmennmedisin ble for usynlig, og at studentene kom for lite forberedt ut i praksis. Her i Tromsø ønsket vi først å gjøre forbedringer i studieopplegget for å gjøre allmennmedisin til et mer gjennomgående og mer synlig fag gjennom hele studiet. Denne prosessen har vi måttet ta trinnvis, til dels med eksperimenter før vi søkte studiestyret om fast plass på timeplanen. Samtidig satset enkelte universiteter på egen eksamen i allmennmedisin, og vi diskuterte innføring av en slik eksamen første gang for 4–5 år siden. Diskusjonen er senere gjenopptatt med jevne mellomrom, senest på vårt "stormøte" i mai i år. Seksjonens fast ansatte møter der våre fem allmennpraktikere/ kliniske amanuenser i 20% stilling.

 

Status for diskusjonen ved semesterslutt
i juni 2000:

Det er kommet fram varierende synspunkter på om allmennmedisin ivaretas i nåværende eksamensform, der det avslutningsvis søkes testet om kandidaten har kunnskaper, forståelse og adferd forenlig med selvstendige legeoppgaver. Formen er én dag med skriftlige spørsmål og tre pasientklinikker. Flere med sensorerfaring har hevdet at ved de muntlige prøvene kommer det mye an på den enkelte eksaminator og sensor, og samarbeidet dem imellom. En kort konferanse om dette før kandidaten kommer inn, kan forbedre mye. Til den skriftlige eksamen har vår stipendiat Eli Berg laget noen nydelige eksempler på svært allmennmedisinsk orienterte oppgaver som passer godt inn i og forbedrer den nåværende skriftlige eksamensdelen.

På møtet vårt i mai innledet klinisk amanuensis Peter Prydz og la fram to mulige former for muntligeksamen i framtiden: 1. Ren allmennmedisinsk klinikk med allmennmedisinsk rekruttert pasient for enten samtlige studenter eller etter loddtrekning blant studentene. 2. Muntligeksamen som nå, men med allmennmedisinsk sam-eksaminator. Imidlertid ville dette antakelig måtte føre til fravikelse av prinsippet om allmennmedisinsk sensor, som ifølge de opprinnelige intensjonene nettopp skal fungere som en bi-eksaminator og lede diskusjonene inn på allmennmedisinske aspekter av problemstillingen. Det siste forslaget fikk derfor lite støtte. Det som anses mer realistisk, er markering av faget ved egen eksamen i allmennmedisin. En mulig vei å gå, er å la studentene, med pasientens skriftlige tillatelse, ta opp en video av seg selv i en eller flere allmennmedisinske konsultasjoner og presentere et videoopptak på eksamen. Videre eksaminasjon kan da få flyte litt fritt fra dette utgangspunktet. En slik eksamensform praktiseres blant annet ved Aarhus Universitet, og vi er i ferd med å innhente mer informasjon derfra og fra andre universiteter.

Vi kommer til å føre denne diskusjonen fram til en konklusjon. Vi vil til høsten be om et møte med Eksamenskommisjonen, ledet av professor Knut Rasmussen som oversendte ditt brev med en kommentar om at også han opplevde at det allmennmedisinske innholdet i eksamen var blitt utvannet. Vi tar i mellomtiden gjerne mot synspunkter fra "Utposten"s lesere, kanskje spesielt fra allmennpraktikere med sensorerfaring.

På grunn av ferietid er brevet ikke sett av alle på seksjonen, men alle har vært med på diskusjonen, så jeg undertegner på vegne av Seksjon for allmennmedisin ved Institutt for samfunnsmedisin. Brevet blir også sendt "Utposten".

 

Knut Holtedahl, seksjonsleder.

Kopi: Professor Knut Rasmussen, Med.avd., 9038 RiTø
Seksjonens fast ansatte og kliniske amanuenser
 

 

Previous Pagehttp://www.uib.no/isf/utposten/utposten.htmNext Page 
Instituttets hovedside
UiBs Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
Oppdatert 11. oktober 2000
John Leer