Allmennleger
- antall og utvikling - 1995-2003
AV ANDERS TARALDSET
Anders Taraldset
er cand.oecon fra Universitetet i Oslo 1991. Han arbeider som seksjonssjef
for register og statistikk i Den norske lægeforening.
De siste 7 1/2 år har antallet allmennleger i Norge økt
med omkring 600, ifølge Legeforeningens legeregister. I samme periode
har antallet yrkesaktive leger i Norge økt med over 4000. Tall fra
Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser omtrent samme økning i utførte
legeårsverk i kommunehelsetjenesten i perioden 1994-2001, som i skrivende
stund er det siste året SSB har offentliggjort statistikk for. I det
følgende vil jeg beskrive noen utviklingstrekk i statistikken for allmennleger
basert på registrert hovedstilling i Legeforeningens legeregister der
intet annet er nevnt. Jeg har her valgt å definere allmennleger nokså
vidt, i praksis slik at begrepet omfatter alle leger i kommunehelsetjenesten
slik også SSB presenterer sin statistikk, men uten å regne med
turnusleger. Dermed er også kommunelege I mv medregnet, ettersom mange
av disse også arbeider som allmennleger.
Status per mars 2003
Tabell 1 viser at det er nesten 17000 yrkesaktive leger < 70 år i
Norge og nesten 4100 eller 24,1% av disse er allmenn-
leger. Vi regner her antallet leger basert på registrert hovedstilling,
mens SSB opererer med utførte årsverk. Det er såpass få
av allmennlegene som arbeider vesentlig mindre enn 100% når alle typer
legevirksomhet tas med, at vi i praksis kan se bort fra dette. Tabellen viser
også hvor mange av disse allmennlegene som er medlemmer av hhv. Aplf
og OLL (primær yrkesforening), samt hvor mange av allmennlegene som
er fastleger i sin hovedstilling. Andelen fastleger utgjør her 86,4%
og er selvsagt vesentlig høyere med en snevrere definisjon av 'allmennlege'.
Mange av de resterende allmennlegene er fastlege i sin bistilling. Merk at
tabellen kun omfatter de av Aplfs og OLLs medlemmer som er registrert som
allmennleger i sin hovedstilling.
Gjennomsnittsalderen er 46,3 år som er 1,1 år høyere enn for alle yrkesaktive leger. OLLs medlemmer er klart eldre enn Aplfs medlemmer. Kvinneandelen er 30,7% som er lavere enn for alle yrkesaktive leger. Kvinneandelen er vesentlig lavere i OLL enn i Aplf.
Andelen medlemmer av Legeforeningen ser ut til å være høyere blant allmennleger enn blant alle yrkesaktive leger, men her er usikkerheten svært stor.
Andelen av allmennlegene som har en eller annen godkjent spesialitet, er 55,7% og er høyere både blant fastleger og i OLL. Andelen godkjente spesialister i allmennmedisin utgjør 52,5% blant allmennlegene og 56,2% blant fastleger i hovedstilling. Andelen med doktorgrad er ufullstendig registrert, men er veldig mye lavere blant allmennleger enn blant alle yrkesaktive leger.
Andelen utenlandske statsborgere er nesten like høy blant allmennleger som blant alle yrkesaktive leger. Av allmennlegene er 157 statsborgere fra Sverige, 137 fra Tyskland, 98 fra Danmark, 22 fra Nederland, 19 fra Finland, 15 fra Bosnia Hercegovina, 14 fra Island og 14 fra Frankrike. Dette tilsvarer omtrent fordelingen blant alle yrkesaktive leger som det finnes en tabell for på Legeforeningens internettsider, men med en litt høyere andel fra Nederland, Bosnia Hercegovina og Frankrike og en litt lavere andel fra Island enn blant alle yrkesaktive leger. De siste årene har det vært en sterk økning i antallet leger fra Tyskland mens antallet leger fra Sverige og Danmark har endret seg relativt lite. Det siste året har økningen fra Tyskland vært vesentlig lavere enn tidligere.
Utviklingen
siden oktober 1995
Tabell 2 viser tilsvarende status per 5.10. 1995. På dette tidspunktet
utgjorde allmennlegene 27,1% av alle yrkesaktive leger. Dette kan kanskje
være noe for høyt sammenlignet med tilsvarende andel per 18.3.
2003, fordi langt færre av de yrkesaktive legene var registrert med
ukjent stilling i 1995 enn i 2003. Likevel synes det klart at veksten i antallet
allmennleger har vært relativt svakere enn veksten i antallet yrkesaktive
leger totalt. Denne forskjellen i relativ vekst har vært størst
i perioden 1995-1999, mens veksten i antallet allmennleger har vært
langt sterkere i perioden 1999-2003.
Gjennomsnittsalderen blant allmennleger har økt med 3,1 år for Aplfs medlemmer, mens den tilsvarende økningen blant alle yrkesaktive leger er 1,1 år. I motsetning til hva mange tror, har gjennomsnittsalderen ikke blitt redusert etter 1998/1999 selv om veksten i antallet allmennleger har vært sterk. Kvinneandelen har økt mindre for allmennleger enn for alle yrkesaktive leger. Mens kvinneandelen i 1995 var høyere blant yrkesaktive medlemmer av Aplf enn blant alle yrkesaktive leger, er det motsatte tilfellet i 2003. Det betyr at rekrutteringen av kvinner til allmennlegetjenesten er svakere enn i legearbeidsmarkedet totalt.
Andelen
medlemmer av Legeforeningen kan se ut til å ha vært litt høyere
i 1995 enn i 2003 både totalt sett og blant
allmennleger, men her er usikkerheten i datagrunnlaget meget stor.
Andelen
av allmennlegene med en eller annen spesialistgodkjenning var klart lavere
i 1995 enn i 2003. Det har vært en kraftig nedgang i antallet nye spesialistgodkjenninger
i samfunnsmedisin. Andelen spesialister i allmennmedisin blant allmennlegene
var trolig omkring 48 eller 49% i 1995 - her har vi ikke eksakte tall. I motsetning
til allmennlegene er andelen med godkjent spesialitet blant alle yrkesaktive
leger i Norge redusert fra 55,9% til 55,6%. Dette har sammenheng med de store
årskullene av yngre leger de senere årene. Andelen med doktorgrad
har økt blant allmennleger mens denne andelen er redusert blant alle
yrkesaktive leger.
Tall
fra Rikstrygdeverket (RTV)
Det var ved årsskiftet 2002/2003 127 ledige fastlegehjemler, noe som
er en reduksjon på 35 siden forrige årsskifte, ifølge RTV.
Per 28.2.2003 utgjør antallet lister uten lege 118. Ved årsskiftet
2002/2003 var det 2089 lister med totalt 462563 ledige plasser. Dette er en
reduksjon fra 2451 lister med ledige plasser ved forrige årsskifte.
Det var ved årsskiftet 2002/2003 91000 innbyggere som manglet fastlege,
mens 20000 innbyggere har valgt å stå utenfor fastlegeordningen.
Per 28.2. 2003 er antallet innbyggere uten lege redusert til 74546. Det gjenstår
nå bare to kommuner som ikke har innført fastlegeordningen.
Vurdering
av utviklingen
I perioden 1995-1999 var det en relativt svak vekst i antallet allmennleger,
mens denne veksten har vært langt sterkere i perioden 1999-2003, både
før og etter etableringen av fastlegeordningen per 1.6. 2001. Samtidig
med at det har vært en meget sterk vekst i antallet nye stillinger/hjemler
i allmennlegetjenesten, har antallet ubesatte legestillinger blitt redusert
fra omkring 300 (litt avhengig av kilde og definisjoner) til 118 ifølge
RTVs tall per 28.2.2003. Likevel har gjennomsnittsalderen blant allmennleger
ikke blitt redusert etter 1998/1999 og kvinneandelen er lavere enn blant alle
yrkesaktive leger, selv om det har vært en økning etter 1998/1999.
Andelen godkjente spesialister viser en klar økning, men det er likevel
en nedgang i antallet nye spesialistgodkjenninger i allmennmedisin fra 155
nye godkjenninger i toppåret 1996 til 88 nye i 2001 og 85 nye i 2002.
Også antallet fornyelser av spesialiteten er redusert de siste to årene.
I samfunnsmedisin ble det godkjent i gjennomsnitt 39 spesialister per år
siden spesialiteten ble opprettet i 1984 frem til 1998. Deretter har det vært
godkjent fire nye spesialister i samfunnsmedisin gjennomsnittlig hvert år
(tre i 2000, fem i 2001, fire i 2002).
Paradokset er at det har vært en sterk vekst i antallet allmennleger de senere årene og at gjennomsnittsalderen blant allmennleger likevel har fortsatt å øke noe samtidig som kvinneandelen viser en svakere vekst enn for alle yrkesaktive leger i Norge. Statistikken antyder at det fortsatt finnes en underliggende tendens til 'forgubbing' til tross for den sterke rekrutteringen, en tendens som var særlig tydelig frem til 1999.
Forklaringen må vi søke å finne i hvor rekrutteringen til allmennlegetjenesten kommer fra. Vi har ikke så mye sikker statistisk kunnskap om dette. Jeg vil antyde at veksten i allmennlegetjenesten i noen grad skjer ved overgang fra andre deler av legearbeidsmarkedet, spesielt sykehus og i noen grad psykiatrien. I tillegg har også allmennlegetjenesten kunnet nyte godt av stor tilgang av utenlandske leger. Rekrutteringen av nyutdannede leger er kanskje noe svakere enn ønskelig, spesielt blant kvinner. Statistisk ville en sterkere rekruttering av nyutdannede leger betydd en svakere vekst i andelen godkjente spesialister, slik vi ser i lege-arbeidsmarkedet totalt sett.
På den positive siden kan vi merke oss at det har vært en sterk vekst i allmennlegetjenesten etter 1999, at andelen godkjente spesialister har økt betydelig og at det også har vært en vekst i andelen med doktorgrad, selv om avstanden til resten av legestanden fortsatt er meget stor.
tabell 1. Yrkesaktive leger <70 år i Norge per 18.3.2003
| Antall | Gj.alder | % kvinner | % medl.Dnlf | % spesialister | % doktorgrad | % utlendinger | |
| Alle leger | 16947 | 45,2 | 33,4 | 93,5 | 55,6 | 9,6 | 15,6 |
| Allmennleger mv. | 4084 | 46,3 | 30,7 | 98,0 | 55,7 | 1,9 | 14,6 |
| Aplf | 3487 | 46,1 | 31,6 | - | 56,6 | 2,0 | 13,6 |
| OLL | 392 | 50,1 | 20,2 | - | 67,4 | 1,5 | 14,3 |
| Fastlege i hovedst. | 3530 | 46,3 | 30,2 | - | 57,9 | 1,9 | 14,1 |
tabell 2. Yrkesaktive leger < 70 år i Norge per. 5.10.1995
| Antall | Gj.alder | % kvinner | % medl.Dnlf | % spesialister | % doktorgrad | |
| Alle leger | 12809 | 44,1 | 26,6 | 95,0 | 55,9 | 9,9 |
| Allmennleger mv. | 3473 | 43,5 | 25,8 | 98,6 | 50,4 | 1,4 |
| Aplf | 2856 | 43,0 | 27,8 | - | 49,1 | 1,4 |
| OLL | 538 | 46,1 | 15,6 | - | 62,8 | 1,5 |
Instituttets hovedside
UiBs
Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
Oppdatert 22.09.2003
John Leer