Nr
2 2004- Årgang 33
TEMA: MUSIKK OG HELSE
DEN BLÅ HESTEN og DET MUSISKE MENNESKE
AV GUNHILD FELDE
Februar-seminaret ved Filosofisk Poliklinikk i Bergen var gitt tittelen "Musikk
og helse". Gjest og hovedtaler var musikkprofessor Jon-Roar Bjørkvold,
godt supplert av et nyoppstartet kor og lege Edvin Schei.
"Den blå hesten" er navnet på bildet av Franz Marc som
dekker omslaget på Jon-Roar Bjørkvolds bok "Det musiske menneske".
Bildet brukes som en illustrasjon på det skapende og levende i mennesket,
på fantasien og leken, på "strengen som vibrerer" i oss
- og som gir helse hvis den får lov til å vibrere. Begrepet "det
musiske menneske" inneholder noe mer enn det musikalske aspektet. "Ingen
tappes for det musiske uten samtidig å miste noe dypt vesentlig i sin
egen menneskelighet", skriver Jon Roar Bjørkvold i forordet til
sin bok. Det handler om livsutvikling, lek, barn og barnekultur. Bjørkvolds
forskning begynte der livet begynner, med betydningen av lyd, bevegelse og rytme
for fosteret, for så å gå videre gjennom livsfasene. Mange
forhold på vår vei fra å være barn til å bli voksen
vil innskrenke "strengens" potensiale og gjøre at vi benekter
den delen av oss som ikke "passer inn".
Tilværelsens "skruestikke"
Edvin Schei innledet seminaret med å snakke om tilværelsens "skruestikke"
som kan sammenfattes i fire punkter:
1.Sosialisering gjennom blant annet barnehage, skole og ungdomsmiljø
skaper mange "fasitsvar" og maler for hva som er korrekte og akseptable
handlingsmønstre i ulike situasjoner.
2.Normalisering.
3.Tilpassing.
4.Janteloven.
"Skruestikka"
gir en ufrihet da den hindrer oss i egen utfoldelse, samtidig som den gir en
trygghet og mindre sårbarhet fordi den gjør at vi i så stor
grad går i flokk. Trenger vi denne tryggheten i møte med tilværelsens
harde grunnvilkår? Til grunnvilkårene inkluderte Schei dødelighet,
sårbarhet, avhengighet, skjørheten i relasjoner og den kosmiske
ensomheten. Godtar vi å leve med "skruestikka" fordi vi er trygghetsnarkomane?
Hvordan sanser vi verden?
Bjørkvold gikk videre med forskjellige aspekter rundt "skruestikkas"
virkning på oss. Hva bestemmer hva vi observerer og ikke minst hva som
ikke "taes inn"? Hvor mye tar vi inn av "Den blå hesten"?
Bjørkvold har beskjeftiget seg med de musiske grunnelementene lyd, bevegelse
og rytme som preges inn i kroppens sanseapparat allerede tidlig i fosterstadiet.
Alle mødre vet at det ufødte barnet reagerer på lyd. Morens
stemme er det som bringer sammenheng, gjenkjennelse og trygghet i overgangen
fra foster til nyfødt. Bjørkvold var av de første som oppfordret
til å snakke, danse og leke med sitt ufødte barn. Han har også
deltatt i forskning på betydningen av en "musisk" kuvøse
for premature barn som går glipp av morens stemme, hjerteslag og kroppsbevegelser.
Videre tar han for seg den lekende barnekulturen og barnets vei til stadig ny
erkjennelse gjennom barnets tillitsfulle "her kommer jeg"-holdning,
eller sagt med Inger Hagerup: "Jeg fyller meg selv fra øverst til
nederst - er du større enn deg selv kanskje?"
Fra barnesang til helse
Morens stemme er svært viktig for barnets første kommunikasjonsutvikling,
bygd på svangerskapets musiske symbiose, sier Bjørkvold. I morens
stemme ligger inngangsporten til sosialt liv. For det lille barnet er det helt
uviktig hvorvidt moren synger pent eller ikke, ifølge Bjørkvold
er det viktig at selv en brummer synger for sitt barn. I mors- og farsstemmen
ligger hele foreldrekjærligheten nedlagt.
For å illustrere betydningen
av barnesangkulturen og hvor dypt dette ligger nedfelt i oss, ble seminarpublikummet
utsatt for et lite forsøk som Bjørkvold i flere år har brukt
på flere av sine seminarer. En del kjente og kjære barnesanger ble
sunget og publikum skulle deretter spontant si de ordene som først dukket
opp i bevisstheten. Ord som glede, trygghet, lykke, fellesskap kom på
løpende bånd. Deretter viste Bjørkvold tilsvarende resultater
fra andre lignende kurs fra alle verdens hjørner: ordene viste seg å
være identiske. At disse ordene er bærere av mye god helse virker
åpenbart. Dette er ord og følelser som altså er i oss alle,
men som på en eller annen måte må kobles til! Sagt med Bjørkvolds
egne ord: musikk er ikke avkobling, men tilkobling! Det å kunne uttrykke
seg og å ha noen strenger, ikke nødvendigvis av musikalsk art,
å spille dette ut på, er livsnødvendig. Bjørkvold
skriver i sin bok at "alle uttrykksmedier må være tilgjengelig
for barna om de skal svinge med og lykkes. Kroppsutfoldelse, verbalspråk,
sang - alt er det med på å sette erfaringer og forståelse
på begrep, som en sentral del av selve livstilegnelsen. Og uttrykksbehovet
ligger der som et stadig indre trykk, med imperativ karakter."
Ngoma
Dette er et sentralt musikkbegrep som Bjørkvold har hentet fra swahili
der ordet betyr fest, trommer, ritualer og fellesskap. Bjørkvold bruker
det for å gi ennå en dimensjon til vår forståelse av
"det musiske menneske". Ngoma har altså med musikk å gjøre,
men inkluderer kvaliteter som fellesskap og ritualer, og det er umulig å
isolere den vestlige betydningen av musikk i det. I sin bok bruker Bjørkvold
ordet ngoma gjennomgående om barnekulturens musiske lekeform. På
seminaret ble ngoma mest av alt stående som en påminnelse om at
helse er så mye mer enn ikke å ha noen sykdom. Kanskje burde vi
i vårt helsearbeid bli mer ngoma-fokusert!
FILOSOFISK POLIKLINIKK
Dette er en poliklinikk utenom det vanlige, startet i 1998 av legene Guri Rørtveit,
Edvin Schei, Stefan Hjørleifsson, Ole Fritjof Norheim, Bjarte Sanne og
Geir Nilsson. Første onsdag i måneden er det i Store Auditorium
på Haukeland sykehus duket for refleksjon og diskusjon rundt temaer innenfor
helse, samfunn og filosofi. Målet er større takhøyde og
mer undring i medisinfaget og å sette fokus på humanistiske sider
ved medisinen. Sesongen 2003/2004 har vært viet forskjellige aspekter
ved medisinsk genetikk. Filosofisk poliklinikk er også arrangør
av junikurset på Baroniet Rosendal. Fjorårets kurs fikk svært
gode skussmål og i år er temaet kritisk vurdering av risikoestimater
i medisinsk forskning, deriblant medikamentutprøving. Mer informasjon
om kurset kan finnes på www.uib.no/isf/filpol/kurs04
Har du kommentarer,
reaksjoner eller spørsmål om artikkelen?Inspirerer den deg til
å skrive noe selv?Ansvarlig redaktør for denne artikkelen har vært
Gunhild Felde. Kontakt henne på gunhild.felde@sensewave.com
Instituttets hovedside
UiBs
Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
Oppdatert 12.04..2004
John Leer