anmeldelse
Nyttig om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser
Borg M, Topor A.
Virksomme relasjoner. Om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser.
124 s, tab. Oslo: Kommuneforlaget, 2003. Pris NOK 329
ISBN 8244608900
Hva hjelper og bidrar til bedring når du skal legge en psykisk sykdom
bak deg? Forfatterne, som er ergoterapeut og psykolog har intervjuet 15 personer
om deres erfaringer. I fire temakapitler hentet fra intervjuanalysen oppsummerer
de erfaringer fra intervjuene og reflekterer over dem i lys av kjent kunnskap
om bedringsprosesser i psykiatrien: Jeg ga aldri opp, En annen profesjonalitet,
Det sosiale livet, Tid og arenaer som hjelper. Boka rammes inn av kapitler om
bedringsprosesser i psykiatrien generelt, og om noen konsekvenser av brukererfaringene:
Kommunehelsetjenesten og DPS-ene må i fellesskap utvikle tjenestetilbud
der folk kan velge mellom alternativer, der langvarige relasjoner kan utvikles
og opprettholdes, der aktiv brukerdeltakelse er mulig, og der det er plass til
både evidensbasert og erfaringsbasert kunnskap.
Kapitelet om betydningen av egen drivkraft og et levende håp gjør inntrykk, og det er nyttig å bli minnet på at pasientenes egen innsats ofte er stor, men usynlig for oss. Men for meg som allmennlege var nok kapitelet om en annen profesjonalitet det nyttigste. Tvers gjennom kapittelet går relasjonens betydning som en rød tråd, en relasjon der pasienten opplever å bli sett og hørt - dvs å være utvalgt. Det er så viktig at regelbrudd for pasientens skyld er noe av det som verdsettes høyt, og som beskrives av informantene som viktig for bedringsprosessen. En ny fleksibel profesjonalitet som bygger på nærhet og engasjement i en gjensidig relasjon, der tid og rom er forhandlingsbar og åpen blir konsekvensen dersom vi skal ta brukerkunnskapen på alvor. Ansatte og brukere som har "funnet hverandre" er således en ressurs på en arbeidsplass. Evidensbasert kunnskap er viktig og gir trygghet, men det er viktigere å velge terrenget dersom kartet ikke stemmer.
En slik profesjonalitet utfordrer og skaper uro, men er i tråd med gjentatte funn av at det er behandlerens engasjement - mer enn terapeutisk metode - som avgjør utfallet av terapien. Som allmennpraktikere har vi stor frihet til å videreutvikle en slik profesjonalitet.
Janecke Thesen
Instituttets hovedside
UiBs
Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
Oppdatert 12.04..2004
John Leer