Nr
2 2004- Årgang 33
Antikoagulantia og amming
RELIS har flere ganger fått spørsmål om bruk av anti-koagulantia til kvinner som ammer, og vi gjengir her våre anbefalinger basert på eksisterende dokumentasjon.
Det kan være flere grunner til at kvinner som ammer har behov for behandling med antikoagulantia. Mor kan ha underliggende sykdommer (Leiden-mutasjon, iskemiske sykdommer etc.) som indikasjon for behandling både i svangerskapet, og etter at barnet er født. Andre ganger kan det være aktuelt å starte slik behandling i forbindelse ved forløsning ved keisersnitt og fortsette behandlingen i en periode etterpå.
Vanlig ufraksjonert heparin og vitamin K-antagonisten warfarin (Marevan®) anses som trygge å bruke ved amming. Heparins høye molekylvekt (40000 dalton) hindrer overgang av heparin til morsmelk, og det er liten sannsynlighet for absorbsjon av intakt molekyl fra barnets mage-tarm- kanal. Overgang av warfarin til morsmelk er minimal på grunn av høygradig binding til plasmaproteiner. Utstrakt bruk har ikke gitt holdepunkter for at barnets koagulasjon påvirkes, og dette legemidlet kan også brukes av ammende kvinner (1,2).
Når det gjelder de
nyere, lavmolekylære heparinene har det hersket større usikkerhet
om hvorvidt disse midlene kan brukes ved amming. Imidlertid foreligger en god
del dokumentasjon og erfaring også med disse midlene. Dokumentasjonen
synes å være best for dalteparin (Fragmin®) og enoksaparin (Klexane®),
selv om produsentene, også for disse to preparatene, angir i Felleskatalogen
at risiko ved bruk under amming ikke er klarlagt.
Dalteparin og enoksaparin er lavmolekylære fraksjoner av heparin med molekylvekt
på 2000-9000 dalton. Som tidligere omtalt for heparin, er også disse
molekylene for store til å kunne gå over i morsmelken i klinisk
relevante konsentrasjoner. Videre inaktiveres de i mage-tarmkanalen etter peroral
administrasjon, og de vil derfor ikke absorberes systemisk hos barnet selv om
de skulle gå over i morsmelken (2,3). De lavmolekylære heparinene
utøver en antitrombotisk effekt som korrelerer med deres anti-Xa-aktivitet.
Det er utført flere studier som ikke har kunnet påvise anti-Xa-aktivitet
av betydning i morsmelk (4,5).
Konklusjon
Vanlig heparin og warfarin anses som trygge antikoagulantia å bruke til
kvinner som ammer.
For de lavmolekylære heparinene gjelder at disse i svært liten grad går over i morsmelk, og dessuten ikke vil absorberes fra barnets tarm. De kan derfor også benyttes av ammende mødre.
Det anbefales likevel på generelt grunnlag at barnet følges nøye med tanke på unormale blødninger
Hanne Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver,
cand. pharm,
Øyvind Melien, assistentlege,
Tone Westergren, seksjonsleder, cand. pharm.
RELIS Sør, Rikshospitalet
Referanser:
1. Nordeng H et al. Amming og legemidler. Norsk legemiddelhåndbok. www.legemiddelhandboka.no
, søk 19. februar 2004.
2. Hale TW, Berens P. Clinical Therapy in Breastfeeding Patients 2002; 2nd ed.:
35-8.
3. Clinical Pharmacology database. http://www.cp.gsm.com , søk 19. februar
2004.
4. RELIS database 2003; sp.nr. 2119, RELIS Sør. www.relis.no/database
.
5. RELIS database 2000; sp.nr. 1327, RELIS Vest. www.relis.no/database .
Instituttets hovedside
UiBs
Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
Oppdatert 12.04..2004
John Leer