Nr 3 2004- Årgang 33

  

"Den moderne distriktslegen - rolle, forventninger og makt" var tema for den tredje, årlige konferansen om Distriktsmedisin. Konferansen fikk leger fra hele landet, fra Direktoratet, fra universitetsmiljøet og fra Helse Nord til å ta turen opp til Sommarøy, utenfor Tromsø, for å fortsette diskusjonen om framtidens helsetjeneste i Distrikts-Norge. Utposten var også tilstede.

Den distriktsmedisinske rakketten

AV ANDERS SVENSSON
I 2002 ble den første Sommarøykonferansen om Distriktsmedisin avholdt. Siden da har Distriktsmedisin blitt lansert som et begrep for legetjenesten i distrikts-Norge. To år har gått, et e-postnettverk er stablet på beina og Distriktsmedisin har sin egen webside - www.distriktsmedisin.no. Flere av deltakerne var med på den første konferansen og har siden deltatt i arbeidet med å finne en distriktsmedisinsk identitet og stemme. Stemningen på konferansen var preget av en viss utålmodighet og usikkerhet for fremtiden.

"For to år siden skjøt vi opp en rakett, i fjor så vi den fly i rommet og nå lurer jeg hvor den skal lande"
(Helge Lund, kommunelege 1 i både Os og Røros kommune)

I fjor var konferansen et kreativt verksted der deltakerne delte sine erfaringer og synspunkter. I år var programmet strammere med inviterte forelesere som beskrev den distriktsmedisinske virkeligheten og de utfordringer helse- tjenesten i distriktene står foran.

Sentralisering og desentralisering - samtidig
Første mann ut var Finn Henry Hansen. Han er strategi- og prosjektdirektør i Helse Nord og fortalte om sitt syn på samhandling mellom helseforetakene og primærhelsetjenesten.

"Det foregår parallelle sentralisering og desentraliseringstendenser. Disse kommer til å få stor betydning for helsetjenesten i distriktene i fremtiden." Han mente at vi må tenke mer i tiltakskjede og pasientforløp og fokusere på fleksible organisatoriske nettverk. Dette er en utfordring, fremfor alt for distriktene der geografien og demografi stiller store krav til løsninger. "Noe vil skje i vår regi, noe vil skje i Erna Solberg sin regi." Han poengterte at helseforetakene trenger en kollektiv aktør som de kan møte. Dette er for øvrig ikke spesielt for distriktene, men gjelder primærhelsetjenesten i hele landet.

Distriktsmedisinsk senter - lys i gråsonen?
"Der er risiko for at gråsonen blir en ødemark" grunnet økonomiske problemer. Samarbeid må gi gevinster for alle, mente Finn Henry Hansen. I denne gråsonen befinner Karsten Khelet seg. Han planlegger et Distriktsmedisinsk senter på Finnsnes; hans planer og tanker om prosessen beskrives på s 29.

Folkehelsearbeid - legen som inspirator
Beate Lupton var tidligere kommunelege i Båtsfjord. I april drar hun tilbake "hjem" for å bli assisterende fylkeslege. I begynnelsen av mars i år fikk hun Doktorgraden for sitt helsefremmende prosjekt med disputas nettopp i Båtsfjord. Hun hevder at all forebygging må ta utgangspunkt i befolkningen sine ønsker og på den måten sikre et aktivt, deltakende lokalsamfunn. Prosjektet kommer til å bli presentert i et senere nummer av Utposten.

"Helten er død - leve klippen"
Eivind Merok, som er ansatt som kommunelege i Hasvik en uke i måneden, fremla sitt forslag til løsning av rekrutteringskrisen i kommuner langt fra allfarvei og sykehus.
Gjennom å knytte medisinstudenter til distriktsmedisin tidlig i studiet og bruke valgfrie perioder til å arbeide i en distriktskommune, gjør man det attraktivt og mindre skremmende å arbeide i utkant-Norge. I løpet av studietiden er det også mulig å arbeide med prosjekt knyttet til distriktsmedisin. Under turnustjenesten skal opplæringen fokusere på fire viktige momenter: Opplæring i akuttmedisin, arbeid med lokalsamfunnspsykiatri, ekstra opplæring i trygdemedisin, og lokalsamfunnskunnskap. Disse momenter krever naturlig nok en fast ansatt kommunelege med noenlunde kjennskap til de lokale forholdene. Eivind Merok beskriver denne lege som en klippe. "Helten er død - leve klippen". Men "klippen" må jo også komme noen steds i fra…

Det snakket Toralv Hasvold, professor i samfunnsmedisin ved ISM i Tromsø, om. Han presenterte resultat fra en undersøkelse i Tromsø som viser betydningen av lokal tilknytning for å sikre god legedekning i Nord-Norge: For å få 100 leger til å arbeide i Nord-Norge må man utdanne 133 leger med nordnorsk bakgrunn i Tromsø, utdanne 518 leger uten nordnorsk bakgrunn i Tromsø eller 1333 leger i Oslo! "Klippen" må med andre ord rekrutteres lokalt eller regionalt.

"Han og hun skal bli der og bli det (distriktslege)"
Distriktsmedisiner kan man bare bli gjennom å arbeide i distriktene hevdet Frode Forland, tidligere kommunelege i Tinn kommune, nå avdelingsdirektør i Sosial og helsedirektoratet. "Han og hun skal bli der og bli det (distriktslege)"

Forutsettingen er da selvsagt at hun i det hele tatt kommer. For i fremtiden må det nok bli en hun. Nina Hellberg, som er student i Tromsø, har gjort et arbeid om medisinstudenters fremtidsplaner. Kjønn og tilhørighet er de viktigste kriteriene ved valg av fremtidig karrierevei. Kvinnelige avgangstudenter i Tromsø ønsker ikke å arbeide i distriktene, fortalte hun.

Når 70 prosent av medisinstudentene er kvinner står kommuner i distrikts-Norge innfor en enorm utfordring. Hvordan få kvinner å arbeide i distriktene? Hvordan få kvinner til å bli "klippen" som kan sikre god helsetjeneste i distriktene?

Kriterier for god distriktsmedisin - kommunal gulrot
Hvilke krav kan man stille til leger i distriktene. Hvilke forventinger kan man ha til denne klippen, - hun som skal bli der og bli det…
Frode Forland presenterte en kravspesifikasjon for den moderne distriktslegen. (se s. 33). En slik spesifikasjon kan opp- leves som et ytterligere krav og nye forventninger til allerede utkjørte leger i distriktene, men kan også brukes for å sette fokus på legenes betydning for helsetjenesten i distriktene.

"Man tenker når man snakker"
"Man tenker før man snakker" sa Tore Dahl, distriktsmedisiner fra Brønnøy. "Og for å vite hva man tenker, må man snakke sammen. Derfor må man treffes." Det mangler møteplasser for leger som arbeider i små kommuner i distrikts-Norge. Fylkesgrensene har i praksis blitt endret gjennom helseforetaksreformen, noe som gjør at Fylkeslegens naturlige rolle som nettverksdanner er blitt svekket. Det mangler en drivende kraft for å knytte kommuneleger og fastleger i småkommuner sammen og skape aktive, givende nettverk.

Nasjonalt senter med regionale koordinatorer - løsningen?
Når vi kom til konferansen var et Nasjonalt senter for Distriktsmedisin en mulighet. Siste dagen på konferansen viste det seg at senteret blir virkelighet. Nasjonalt senter for Distriktsmedisin etableres i Tromsø i sommer, med Toralf Hasvold som leder og Elisabeth Swensen som nasjonalkoordinator. Fem regionale koordinatorer skal sikre landsdekkende deltakelse og innflytelse.

Senteret skal møte utfordringene som distriktene står innfor: sentralisering, problemer med rekruttering og stabilisering og faglig isolasjon. Helsetjenesteforskning blir en viktig del av oppgavene. Nettverksarbeidet som allerede er begynt skal videreføres og utvikles. Kontakter med studenter er viktig for å sikre rekruttering, både til allmennpraksis og distriktsmedisin. Senteret skal også være en aktiv aktør i samhandling med sykehusforetakene, samt å utvikle internasjonale kontakter.

Vellykket landing
Raketten landet. I et Nasjonalt senter for Distriktsmedisin. I Tromsø. Fra Tromsø må det nå sendes opp nye raketter, som skal lande ute i riket, og skape nettverk, ordne møteplasser, skape klipper, sikre kvalitet og bedre samhandling med sykehusene. Nasjonalt senter for Distriktsmedisin kan skape energien som skal til for å snu den negative utviklingen. Men for at det skal skje må man lykkes med å skape landsomfattende deltakelse og engasjement.

Instituttets hovedside
UiBs Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
Oppdatert 27.06..2004
John Leer