Nr 3 2004- Årgang 33

  

slik gjør nå jeg det

Hvordan lese artikler?

Unge kolleger klager over mangel på tid til å lese det de synes de burde lese. Ingen har nok tid. Vi oversvømmes av faglig stoff. I spesialistutdanningen må vi lese for å identifisere oss med faget. Siden må vi lese for å opprettholde en god kompetanse. Og hvis vi vil skrive selv, må vi lese hva andre før har skrevet. Men hvordan få lest mest mulig på kortest mulig tid? Til et kurs for leger i psykiatrisk spesialistutdanning ble jeg utfordret til å fortelle hvordan jeg leser artikler. De leste artikler fra begynnelsen til slutten, samtidig som de krevde av seg selv at de også skulle lese kritisk. Det var ikke mange de rakk. Insuffisiensfølelsen var til å ta og føle på.

Slik leser ikke jeg. Når jeg leser et tidsskrift begynner jeg med å skumme innholdsfortegnelsen (som man kan få automatisk over internett fra de viktigste tidsskrifter). Finner jeg en tittel som interesserer, leser jeg først konklusjonen i abstraktet. Kommer den med noe virkelig nytt, leser jeg innledningen til diskusjonen. Der skal forfatterne fortelle hva som er det viktigste funnet og diskutere hvilke implikasjoner det har. Hvis jeg er interessert i en oppdatering av kunnskapsstatus i det området som artikkelen handler om, leser jeg starten på innledningen. Mer leser jeg ikke, hvis jeg ikke skal referere til artikkelen i en egen artikkel.

Hva med den kritiske lesning? I den løpende lesning for å holde meg à jour, stoler jeg på at referee'ene i velrenommerte tidsskrifter har gjort jobben sin. Når jeg referer til andres artikler i mine egne artikler, leser jeg i hvert fall hele abstraktet, og gjennomgår artiklene kritisk med hensyn til metodikk og representativitet i forhold til min egen undersøkelse.

Noen av de unge kolleger syntes at de vitenskapelige artiklene var nærmest uleselige. De har helt rett. Kampen om spalteplass har ført til at hver setning inneholder et vell av informasjon. Ord er veid og veid. Kliniske erfaringer eller eksempler er fraværende. Det er ikke meningen at de skal leses fra begynnelsen til slutt av andre enn dem som forsker på det samme, snevre feltet. Vi andre kan trygt lese som for eksempel jeg gjør.

Per Vaglum
Psykiater/professor ved Inst. for medisinske adferdsfag UiO.

Instituttets hovedside
UiBs Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
Oppdatert 27.06..2004
John Leer