Er unges gode helse
kun valgflesk?
Når politikerne
bruker store ord, er det grunn til å være på vakt. Ordene
kan dekke over manglende vilje til innsats. Forføringskunst kaller noen
det. Løftene om å sørge for unges gode helse er ord som
kan synes å være rent valgflesk.
Utposten vil i dette nummeret rette oppmerksomheten mot ungdoms helse og peke
på noen av de mulighetene allmennlegene har for å bidra på
sentrale områder når det gjelder denne aldersgruppen.
Bakteppet er unges liv hjemme, på skole og i fritid. Ikke noe tidspunkt
i historien har bydd på så mange positive muligheter. Men kontrastene
er store. Tiden sammen med voksne er stadig kortere. Familiene som nettverk
er svekket. Trender og moter skifter fort. Det er viktig å henge med.
Tid og tanke er okkupert av billedmedier. Mobiltelefonen er ofte skrudd på
døgnet rundt. Forventningene til sosial deltakelse er høye. Samtidig
er kravene store til skoleprestasjoner. Veien til en tapskarriere er kort. Hvordan
de unges totale situasjon virker på deres helse, er lite kjent.
Vi vet imidlertid at to av tre av alle 15- og 16-åringer i Oslo i 2000
og 2001 svarer at de er utsatt for et stort press for å lykkes. I denne
gruppen er andelen unge med depressive symptomer dobbelt så høy
sammenlignet med de øvrige kameratene. I samme undersøkelse er
resultatet at 10 prosent av guttene og 26 prosent av jentene har betydelige
depressive symptomer. Flere utenlandske undersøkelser tyder dessuten
på at andelen unge med slike plager er økende.
Politikerne sier de ønsker å komme problemene i forkjøpet.
Det er vanskelig å vite hva det innebærer. For samtidig er skoler
forfalt. Fritidsklubber er stengt. Skolemateriell er mangelfullt. På toppen
av dette er nå også lærernes skjebne lagt i lokalpolitikernes
"suksessfulle" hender. Dette er bildet som tegner seg etter en tjueårig
velstandsperiode, som ellers i vekst og rikdom er uten like i norsk historie.
"Vi vil satse på forbyggende helsearbeid", dette er et annet
trylle- formular vi hører fra samme kant. Den faktiske situasjonen er
at fore- byggende helsetjenester i kommunene på landsbasis er enda mer
forsømt enn skolene. Dessuten tyder mye på at ideologien som var
vellykket for å bekjempe smittsomme sykdommer ikke uten videre løser
psykososiale problemer.
En betenkelig side ved politikernes mantraer om forebygging er at de usynliggjør
de unge som allerede har fått symptomer og sykdommer.
Fastlegene representerer den største helsearenaen for unge. Omkring fire
av fem i denne aldersgruppen er i kontakt med sin fastlege i løpet av
ett år. En av ti konsulterer fastlegen seks ganger eller mer årlig.
Vi vet lite om hva som skjer i disse møtene mellom unge og legene. Det
er her et stort behov for fagutvikling og forskning basert på klinisk
allmennmedisin.
Dette behovet er bakgrunnen for at det flere ganger er fremmet for- slag om
kompetansesentre i ungdomsmedisin. Tre faglige kjernekomponenter er foreslått:
allmennmedisin, barne- og ungdomspsykiatri og pediatri. Siden allmennmedisin
er blitt hovedfag på de medisinske fakultetene og vi har fått en
fastlegeordning, er det nærliggende å tenke seg kompetansesentrene
forankret i de allmennmedisinske instituttene.
Hvis politikerne vil noe mer enn ord, er forslaget om kompetansesentre et sted
å begynne.
Ole Rikard Haavet
og Ivar Skeie
Utposten har i dette nummeret ungdom
og helse - "ungdoms- medisin" - som hovedtema. Dette fagfeltet er
de siste årene kommet mer i fokus, Aplf har det som ett av sine satsningsområder,
og det er arrangert flere kurs om temaet. Vi tar opp flere sentrale områder
innen ungdomsmedisinen: fastlegens muligheter til å være en aktiv
aktør i forhold til ungdomshelse, ikke minst forebyggende (Breidablikk),
ungdom og depresjon (Haavet), kognitiv terapi rettet mot ungdom (Haugland og
Felde), ungdom og rusproblemer (Strandheim og Skeie), klamydiainfeksjon hos
unge (Romøren) og Helsestasjon for ungdom/ungdom og seksualitet (Sundal
og Felde) og en ungdomskasuistikk med kommentar. Vi håper dette skal gi
både praktisk nyttig "hverdags-ungdomsmedisin" og "mat
for tanken"!
God sommer!
Ivar Skeie
REDAKTØR
Instituttets hovedside
UiBs
Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
Oppdatert 27.06..2004
John Leer