Nr
5 2004- Årgang 33
Utpostens dobbelttime
Brynjulf Barexstein
INTERVJUET AV GUNHILD FELDE
Ola Nordviste Jeg sitter lettkledd på dekk
i strålende sol omgitt av en varm bris, brune, blide ansikter og begeistrede
blikk bak solbriller. Noen få kjølige varmegrader på Vestlandet
er for lengst et tilbakelagt stadium. En varm velkomst i Nordlands hovedstad
likeså, før noen timers fergetur bringer vårt reisefølge
mot punktum i havet, slik Lars Saabye- Christensen beskriver Lofotens avslutning
i vest. En rask visitt på Røstlandet, hundrevis av små og
store øyer, med trange sund og bukter hvor tidevannet strømmer
fram og tilbake i sin evige døgnrytme. På avstand ser vi det virkelige
punktum, Skomvær fyr. Det har blitt sen, men fortsatt lys og varm midnatt
før reisefølget går i land på Værøy.
- Har du vakt i dag, spør jeg kommunelege Brynjulf Barexstein på
en dårlig mobillinje fra yttersida av Værøy, der teltleiren
vår akkurat har våknet opp etter en sen natt.
- Alltid vakt, kommer det raskt tilbake, og jeg innser at mitt inngangsspørsmål
ikke akkurat røpet den største innsikt i hverdagen til øyas
eneste lege.
Når vi noen
timer senere treffes på legekontoret for en prat, er det en avslappet
alltid-på-vakt-lege som møter meg.
- Jeg har aldri fri når jeg jobber her, kan aldri reise bort fra øya,
men samtidig er vaktene rolige. Jeg går ofte på fjellet, kan være
nede på ti minutt hvis noe oppstår. Det er i gjennomsnitt 0,7 henvendelser
etter vanlig arbeidstid på en vakt. En til to ganger i måneden må
jeg rykke ut nattestid. Noe av grunnen til denne lave bruken av legevakta er
god kapasitet på dagtid. Øyas 750 innbyggere vet at de alltid får
legetime på dagen hvis de ønsker det, vi har ingen vente- tider.
Vi har stort sett god tid til pasientene, jeg har mulighet til å sette
opp lengre konsultasjoner uten at det blir ventelister av det. Dette er fint
både for pasientene og for meg. Det å føle at tida er på
vår side bidrar til at en føler det lettere å gjøre
en god jobb, og hverdagen blir mindre stressende. Faglig blir det rett og slett
mer tilfredsstillende. Dette er en av grunnene til at jeg jobber her.
Verden på
en armlengdes avstand
- Mange ville ha gått på veggen her. Det å ha en godt oppfylt
timeplan og avtaleboka full gir prestisje i unge, dynamiske miljøer.
Hvordan ser du på dette idealet i forhold til det livet du lever her?
- Før jeg flyttet opp hit følte jeg aldri at jeg fikk tid til
noe. Her får jeg tid til å snekre, pusse opp hus, fiske og gå
turer, samtidig som jeg jobber. Her får en verden på en armlengdes
avstand, butikkene stenger klokka fire - ikke noe å gjøre med det.
En kan ikke handle til alle tider slik som andre steder. Her har jeg ikke følelsen
av tidsklemma. Det er tid til å gjøre ingenting. Jeg tror vi kjenner
litt for lite på kjedsomhet, en positiv kjedsomhet. Her får jeg
tid til å gå i fjæra og sparke litt i steinene eller sitte
ved kjøkkenbordet og se ut.
Det må ha
blitt litt steinsparking, for Brynjulf Barexstein har vært Værøyingenes
lege i åtte år. Det var opprinnelig en løpebane innen psykiatrien
han hadde tenkt seg. Godt i gang på Haukeland skulle han bare en kort
avstikker nordover til Træna for å ta et års sideutdanning
og få med seg litt allmennmedisin. Dette året ble til tre og resulterte
i et hjerte tapt for den nordlandske kystkulturen. Sykehuskorridorene ble stadig
fjernere for Arendals-legen, og da det ble ledig jobb på Værøy,
ble den hans. Jobben består i femti prosent offentlig oppgaver på
fast lønn og femti prosent klinisk arbeid som privatpraktiserende. I
stedet for avspaseringsuker og innleide vikarer i perioder, har det de siste
årene blitt opprettet en legestilling til på Værøy.
De to legene jobber seks måneder i året hver og avspaserer de andre
seks månedene. De er der aldri samtidig. Det er ikke lenger noe som heter
ferieavvikling eller vikarer, turnusen mellom de to legene går uavhengig
av sommer og jul.
- Dette har betydd en stor forbedring av legetjenesten i kommunen, sier Barexstein.
Alt er mer stabilt og vi legene er mer opplagte og motiverte da arbeidsbelastningen
ikke blir så stor som før. For meg har det betydd mer frigjort
tid til faglig utvikling og tid med familien.
Anti-A4 og improvisasjon
Etter en blikkstille tur over Vestfjorden og en varm natt på en hvit strand
ved den mektige, buede fjellveggen på yttersida av Værøy,
er det vanskelig å forestille seg hvordan livet her kan arte seg når
stormkastene kommer veltende inn fra storhavet. For det kan vel ikke bare være
idyll?
- Legelivet her innebærer mange heftige tak, blant annet på grunn
av ekstreme værforhold. Steindårlige pasienter som en blir sittende
alene med uten mulighet til hjelp eller transport er utfordrende. En episode
jeg husker spesielt godt var en dårlig pasient med klinisk ileus kombinert
med 14 meter høy sjø og for dårlige helikopterforhold. Det
ble væske- behandling på sykestua i noen vanskelige timer inntil
været letnet. Utrolig nok endte det bra! Men slike situasjoner er heldigvis
sjeldne. Fødsler har vi derimot hatt flere av. Værmessig er det
kun forhold med isdannelse som hindrer helikopteret i å komme.
Vi har sykestue på sykehjemmet, dette gir en god observasjonsmulighet. Mange gamle pasienter, for eksempel med pneumoni, som er sårbare for en lang og stormfull reise, legges inn der både til observasjon og for intravenøs behandling. Terminal pleie har vi også mye erfaring med. Opplæring i trombolyse-behandling ved akutt hjerteinfarkt står på trappene til høsten. Fiskegalle på øyet er en vanlig klinisk problemstilling i alle fiskerisamfunn, og dette krever mange timers skylling. Disse pasientene legges inn på sykestua. Alt dette sparer oss for mange innleggelser og dyre transporter samtidig som det betyr større faglige utfordringer for helsepersonellet. Legejobben her innebærer mye improvisasjon - det gjelder å finne faglige og praktiske løsninger som fungerer. Av alle kommunene i Nordland har Værøy lavest bruk av sykehustjenester per innbygger.
Under samtalen
med Barexstein er det lett å merke en smittende entusiasme for faget og
stedet. Improvisasjon er også et stikkord for hans fritidsinteresse nummer
en. Alt etter situasjon og tilgang på medspillere trakterer han piano,
orgel, munnspill og gitar, mest i sjangeren rock og blues. For noen år
siden ble det etablert en rockefestival på Værøy og Barexstein
er en aktiv deltaker. Fortsatt er han med i band på stedet.
- Det er viktig for livskvaliteten å delta lokalt. Jeg har fått
gode venner her gjennom lokalt engasjement. For noen år siden startet
jeg et treningsstudio gjennom det fylkeskommunale prosjektet Fysak. Jeg har
trukket meg ut av driften nå, men kontakten dette gav med lokalbefolkningen
var verdifull. Trening og kosthold er noe som engasjerer meg faglig og jeg tar
i konsultasjonen ofte med pasienter til treningsstudioet og legger opp et treningsopplegg
for dem. Jeg er i utgangspunktet ikke så glad i legestolen. Er mer en
praktiker av type. Jeg liker praktisk arbeid og tar nok denne komponenten så
mye som mulig med inn i legejobben også.
Kost, trening og
forebygging
Dette bringer oss over på det som har vært Barexsteins faglige hovedinteresse
de siste årene. 1. januar i år kulminerte dette i oppstarten av
Norges første Lindberg-klinikk i Arendal. Her jobber han en del i de
periodene han ikke er på Værøy.
- Jeg har alltid vært interessert i trening, kosthold og forebygging av
livsstilssykdommer. Jeg leste mye om dette både i lærebøker
og på nettet. Jeg ble fasinert av det Lindberg presenterte og skrev om
og fikk etter hvert hospitere hos ham. Dette betydde en stor faglig opptur for
meg. Mye av det som er framstilt som en uenighet mellom Lindberg og Statens
ernæringsråd, er en medieskapt uenighet. Kunnskapsgrunnlaget når
det gjelder kost og slanking er felles, men uenigheten går på hva
det skal fokuseres på i informasjon til folk flest. Jeg har drevet mye
informasjon her på Værøy. Det er veldig mye å hente
på å drive forebygging hos dem med mor eller far som døde
av tidlig hjerteinfarkt. Å ta opp en nøyaktig kostanamnese er ofte
en nøkkel. Dette bruker jeg lang tid på. Vanlige slankekurer resulterer
ofte i at vi slanker bort muskelmasse. Vi vet at jojo-slanking over tid fører
til redusert muskelmasse. Å sørge for et høyt proteininntak
er ofte nok. Folk ønsker primært ikke tabletter og resultatene
er svært gode med Lindbergs metoder. Jobbsituasjonen på Værøy
har gjort det mulig for meg å jobbe med dette i tillegg.
En glød i blikk og kroppsspråk kommer til syne når Barexstein snakker om forebygging og kosthold. Mon tro om det finnes Værøyinger som ennå ikke kjenner sin c-peptidverdi?
Veikryss i havet
Brynjulf Barexstein forteller at han her ute i havet egentlig bor midt i et
stort veikryss.
- Fra tidlige tider var Værøy et knutepunkt - at havet skiller
er noe nytt i vår tid. Samfunnet her på Værøy er fortsatt
merket av den internasjonale tankegangen. Jeg tror folk tenker mer kosmopolitisk
her enn i resten av Norge. Under vinterfisket er det folk fra hele Europa her.
Værøy har fra tidlige tider hatt ettertraktede råvarer å
tilby. Det er en kjent sak at tørrfisk fra Værøy gir Michelin-kokkene
noen ekstra stjerner i blikket. Kombinasjonen milde vintre og kjølige
somre gir ekstra gode tørkeforhold for fisk. Fisken skal ikke fryse,
bare tørke!
Jeg opplever Værøy som svært sentralt! På 20 minutter er jeg i en av Norges største byer og på to og en halv time i hovedstaden. er helikopteret som flere ganger daglig går i rute mellom Værøy og Bodø. Den gamle flyplassen på nordsida av øya ble nedlagt for noen år siden.
- Du beskriver
tilværelsen i fornøyde ordelag. Er det noe du savner som lege her?
Spesialister for eksempel?
- Jeg kan savne kollegialt fellesskap. Uformelle samtaler i lunchen. Jeg bruker
det faglige diskusjonsforumet EYR mye, dette dekker noe av det kollegialt, faglige
jeg savner her. Jeg savner ikke tilgangen til spesialister. Helikopteret frakter
henviste pasienter inn til sykehuset på 20 minutter, så tilgangen
til spesialist, hvis det er nødvendig, er ikke noe problem. Det å
ha sine nærmeste langt unna er jo også noe…
Mens Barexstein
har vært ute for å koke te, har jeg besiktiget Værøys
helsefasiliteter. Et stort, velutstyrt legekontor der tanga for fiskekrokfjerning
har en sentral plass. Jeg legger også merke til et relativt ferskt bryllupsbilde
på veggen… Familieliv, med kone - og snart barn i Arendal, hvordan
skal dette gå?
- Det er klart at dette ikke er noe A4 familieliv. Vi har i alle år levd
med mye lengting, dette er et minus i regnskapet, men til gjengjeld er bonusen
stor når vi treffes. Hvordan dette blir med barn i bildet, blir spennende.
Jeg har mye av hjertet mitt her, så jeg håper at dette skal gå
an å kombinere fortsatt.
Etter dette møtet
tenker jeg i mitt stille sinn at den dama får en tøff kamp som
skulle prøve å få denne mannen herfra…
Et hjerte tapt for Værøy.
En hverdag med heftige tak, improvisasjon, innsatsvilje, blues, med tid til
å sparke stein - på en armlengdes avstand til verden…
Dr.Barexstein skysser
meg til reisefølget på fergekaia der noen bader mens andre tilbereder
middagen på primus. Vi forlater Værøy sjøveien, slik
vi kom, sammen med alle de andre som også bare kan skumme fløten
av livet her - og slippe å forholde seg til høststormene som kommer.
Har du kommentarer, reaksjoner eller spørsmål om
artikkelen?Inspirerer den deg til å skrive noe selv? Ansvarlig redaktør
for denne artikkelen har vært Gunhild Felde. Kontakt henne på gunhild.felde@sensewave.com
Instituttets hovedside
UiBs
Hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag,
Oppdatert 16.11..2004
John Leer