Individorientert argumentasjon, generelt formulert

Norges Høyesterett utøver mye makt gjennom å avgjøre saker med prejudikatsvirkning for senere, tilsvarende saker. I juridisk forskning har man som regel fokusert på Høyesterett som én av flere rettskilder i forbindelse med løsningen av enkelte juridiske spørsmål eller som veiledning for hvordan juridisk argumentasjon bør være for å vinne frem i domstolene. Dette siste har ført til at Norges Høyesteretts avgjørelser har blitt et yndet forskningsobjekt særlig innenfor juridiske metode, men oftest som eksempler. Samtidig er det svært få empiriske undersøkelser, som også har et historisk perspektiv, av hvordan Høyesterett benytter seg av rettskilder, hva slags type argumenter som er fremtredende eller hvor generelt de har uttrykket sine argumenter i enkeltsakene. Avhandlingen forsøker å være et bidrag til en slik forståelse av Høyesteretts rettsavgjørelser.

Avhandlingen tar også sikte på å bygge bro mellom tradisjonelle samfunnsvitenskapelige studier av domstoler og tradisjonelle juridiske analyser av rettspraksis, ved å forsøke å innlemme kvalitative studier i en kvantitativ ramme. I avhandlingen argumenteres det for at en slik kombinasjon lettere kan fange opp både nyanser og lengre linjer i hvordan Høyesterett har argumentert i en 50-årsperiode.

Analysen avdekker at Høyesteretts rettspraksis har endret seg, til dels betraktelig, de siste 50 år. Fra å være svært saksorientert; vise til et homogent utvalg av rettskilder; og oftest vektlegge hensynet til samfunnsutvikling, har Høyesterett i senere tid vist til et bredere utvalg av rettskilder; begrunnet sine standpunkter mer generelt slik at begrunnelsen får større nedslagsfelt; og oftere latt hensynet til individets frihet vinne frem. Analysen viser imidlertid at denne utviklingen ikke gjelder generelt, men varierer mellom saksområder, mellom sakstyper og mellom saker avsagt i avdeling og saker fra forsterket rett. I forsterket rett er mangfoldet av rettskilder og den mest generelt anlagte argumentasjonen sterkest.

Personalia

Morten Nadim (f. 1985) har master i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen (2012), og tiltrådte som universitetslektor og senere stipendiat samme sted etter endt mastergrad. Han har siden masteroppgaven "Høyesterett – den tredje statsmakt", arbeidet med domstolforskning og har publisert flere artikler om temaet. Veileder for avhandlingen har vært Professor dr. juris Jørn Øyrehagen Sunde. Fra 2017 har Nadim arbeidet ved Advokatfirmaet Wiersholm.