masteroppgave
17.11.2011

Stor oppgave = stor frihet

På rom 105 i gamlebygget sitter tre studenter som har tatt et valg svært få jusstudenter tar. De har valgt vekk utveksling, spesialemner og ordinær masteroppgave.

"Monstermaster" grøsser noen, stor master sier andre. Lars Kvestad, Elisabeth W. Mohn og Morten Nadim går på 5. studieår og skal bruke hele året på å fordype seg i ett eneste tema, de skal skrive masteroppgave på 60 studiepoeng.

– Det er en uvant tanke for oss jusstudenter å holde på med det samme i et helt år, sier Morten.

– Det er litt skremmende, men også veldig gøy, supplerer Elisabeth.

De er alle enige om at det kjennes bra å kunne fordype seg skikkelig i et tema, og å få jobbe mer selvstendig enn de har hatt muligheten til å gjøre tidligere på studiet. For ikke å snakke om den frihetsfølelsen det gir å bryte ut av det vante sporet. Og å slippe å ta flere eksamener.

Faglig dypdykk

– I løpet av studiet er det mye vi skal gjennom, og man kan få følelsen av å hoppe fra emne til emne og bare få med seg bølgetoppene av hvert fag. Nå får vi anledning til å dykke dypt ned i materien, sier Lars fornøyd.

– Vi beveger oss saaakte på havets dyp, smetter Morten inn, og ser ut til å like den tanken.

Han tilføyer: Tidligere på studiet jobber man intenst med ett emne om gangen, og når man endelig har forstått hva det handler om, går man videre på et nytt emne. Nå får vi jobbe videre med noe vi har forstått.

Selvstendig men ikke alene

Studentene har et stort ansvar, men er ikke overlatt til seg selv. De er alle tilknyttet forskergruppen for rettskultur, hvor de deltar på lik linje med forskerne ved fakultetet. De møtes en gang i måneden, og har i tillegg jevnlige lunsjmøter med felles veileder Jørn Øyrehagen Sunde.

– Møtene med Jørn er en boost for motivasjonen, sier Elisabeth. Her diskuterer de stort og smått og felles utfordringer. Noen ganger kjennes det som om alt flyter, og da er det greit å bli geleidet inn på riktig spor.

– De første årene på studiet var avstanden til de vitenskapelige stor, nå går vi bare og banker på døren og spør når det er noe vi lurer på. Det er betryggende å vite at vi har kjemperessurser rett borti gangen.

I tillegg til at de har kommet nærmere fagmiljøet, har de hverandre. Alle tre hadde trodd at det kom til å bli et ensomt år, men fant fort ut at det ikke var tilfelle. De deler kontor og har et fellesskap, de møter mange av de samme utfordringene og spørsmålene, selv om de ikke skriver om samme tema.

– Det mange ting vi lurer på alle tre, og som vi diskuterer jevnlig. Det kan være alt fra fotnoter til fremdrift, lesing versus skriving og hvordan man legger opp dagene, forteller Lars. 

– Vi er jo jusstudenter, vi liker å sammenligne oss med hverandre, smiler Elisabeth.

Veien blir til mens man går

 Grunnen til at så få velger å skrive stor master, kan være at man tror at man må ha alt klart før man begynner; prosjektbeskrivelse, tema, tittel, konklusjon, veileder… Men slik er det heldigvis ikke.

– Man starter med en idé og en tanke om hvor man vil. Utgangspunktet mitt har allerede endret seg veldig, og oppgaven min er nå en helt annen enn det jeg skrev om i prosjektbeskrivelsen, forteller Morten.

– Det er noe av det som er spennende, sier Elisabeth. Vi må gi litt slipp på kontrollen vi er vant til å ha, vi har ikke pensumliste og læringskrav, og vi vet ikke helt hva som møter oss på veien.

Morten har oppdaget at han har lært mye mer enn bare jus i løpet av studiet. Han har fått et verktøy for å tilegne seg nytt stoff, å resonnere og å fremstille ting på en klar og tydelig måte. Det er en kompetanse som er viktig å ta med seg i arbeidslivet, uansett hva en ender opp med.

– En skal ikke være redd for at en ikke kan nok jus før en starter på en stor master, den lærer man etter hvert, sier han.

Fremtiden er fremdeles åpen

Lars var klar for å utvide horisonten mot andre fagfelt, og har valgt å skrive oppgave med en historisk tilnærming til jussen.

– Det er utrolig hva som blir interessant når man får muligheten til å fordype seg i noe, sier han. På ex.phil. gikk rettsfilosofien rett over hodet på meg, nå synes jeg det er spennende. 

Studentene får prøvd seg på en akademisk retning, og får et visst innblikk i hvordan en universitetsjobb kan være.

– Tidligere har jeg smakt på den praktiserende jussen, som trainee i et advokatfirma, forteller Elisabeth. Jeg vet fremdeles ikke i hvilken retning jeg vil satse, men nå får jeg et grunnlag for å mene noe om ulike karriereveier og hvor engasjementet mitt ligger, konkluderer hun.

Er det å skrive stor master noe dere vil anbefale andre studenter?

– JA, svarer de samstemt. Absolutt. Definitivt. Uten tvil.