Hjem

Det juridiske fakultet

Hvem passer jusstudiet for?

Vil du bli jurist eller advokat? Her får du svar på ofte stilte spørsmål om hvordan det er å studere juss.

jusstudiet.jpg

Tre studenter fra jusstudiet står og snakker sammen.
Jusstudiet passer for alle som er interessert i samfunnsrelaterte fag.
Foto:
Paul S. Amundsen

Studiehverdagen er annerledes enn skolen, og jusstudentene er kanskje annerledes enn andre studenter? Når vi treffer skoleelever, får vi tusen spørsmål - her er noen av de som går igjen:

Passer jusstudiet for meg?

Jusstudiet passer for alle som er interessert i samfunnsrelaterte fag. Jurister er en stor yrkesgruppe i Norge, og bør være like mangfoldig som menneskene den skal representere.

Har du lyst til å studere juss, men er usikker på om det er noe for deg? Det er ikke så merkelig – selv de som har hatt rettslære på videregående skole vil oppleve at faget slik det undervises på universitetet er nytt og annerledes. Det er bare en måte å finne ut av det på: Prøv! De aller fleste som begynner på jusstudiet velger å fullføre fem års studier.

Vær oppmerksom på at både jusstudiet og juristyrket innebærer mye skriving. Glamorøse TV-serier om advokater er underholdende, men de gir ikke noe realistisk bilde av juristers arbeidshverdag.

Trives du ikke på studiet, vil vi anbefale deg å fullføre første studieår, og deretter søke ett års permisjon mens du prøver noe annet. Du kan bruke studiepoengene fra jusstudiet i andre bachelorgrader, så skifte av studium trenger ikke gi noen forsinkelser i utdanningen.

Er det mye å gjøre?

Jusstudenter har rykte på seg for å jobbe mye. Våre undersøkelser av studievaner viser at jusstudentene ligger høyt på skalaen når det gjelder ukentlig arbeidsinnsats. Våre studenter bruker omtrent 38 timer i uken i gjennomsnitt, som en normal arbeidsuke i en statlig virksomhet.

Noen studenter velger å stille på Dragefjellet klokken 8 om morgenen og gå hjem til middag. Andre disponerer dagen sin annerledes, og legger inn andre aktiviteter mellom lesingen. Det er nødvendig å jobbe jevnt, og skippertaksmetoden er ikke å anbefale, men noen ekstraordinær arbeidsinnsats kreves ikke.

I et profesjonsstudium må du ha forståelse og oversikt, men du må også kunne gjøre rede for detaljer. I tillegg til lærebøkene er den store røde lovboken en trofast følgesvenn, å arbeide med kildemateriale, for eksempel dommer, tar ekstra tid.

    Hva er snittet for å komme inn?

    Opptaksgrunnlaget er generell studiekompetanse. Det er ikke nødvendig å ha rettslære fra videregående skole. Karaktersnittet for å komme inn varierer fra år til år, men det er generelt et høyt snitt som kreves. De siste årene har det vært på over 5. På studieprogramsiden finner du alltid karaktersnittet fra siste opptak.

    Språket er juristenes verktøy, og du bør ha god forståelse for norsk, god begrepsforståelse og god skriftlig framstillingsevne. Du bør også ha et alminnelig godt grunnlag i engelsk.

    Er det mye obligatorisk undervisning?

    De tre første årene er det obligatorisk undervisning. Det ligner likevel ikke særlig mye på videregående skole – vanligvis er det ett arbeidsgruppemøte per uke og ett storgruppemøte annenhver uke, begge på to timer. Hver uke skriver studentene en oppgave som tar cirka 3-4 timer. Når oppgavene er levert, kommenterer man hverandres oppgaver. Til sammen blir det opp mot en dags arbeid i uken. I tillegg tilbys det forelesninger som er anbefalt å delta på, men som ikke er obligatorisk. Antall forelesninger er litt varierende, men vanligvis noen dobbeltimer i uken.

    Alle uker har ikke undervisning, noen uker er satt av til innføringsforelesninger eller eksamensinnspurt. For kurs med obligatorisk undervisning må studentene delta i 75 % av aktivitetene for å få lov til å ta eksamen. Dette gjør at det er vanskelig å ta jusstudiet på deltid, da obligatoriske arbeidsgrupper som regel er lagt innenfor normal arbeidstid.

    På 4. og 5. studieår er det mindre obligatorisk undervisning og større valgfrihet.

    Hva kan jeg bli?

    Få utdannelser fører frem til jobb i så mange ulike bransjer som juristutdanningen. Vi finner jurister overalt i arbeidslivet og det vil alltid være stor etterspørsel etter de med juridisk utdanning.

    Kandidatundersøkelsen fra 2016 (pdf) viste at 92 % av studentene hadde en jobb de synes var relevant to år etter fullført utdanning.

    • 90 % fikk jobb i den byen de ønsket.
    • 44 % fikk jobb før de var ferdig med masteroppgaven.
    • 29 % fikk jobb innen tre måneder etter de var ferdig med utdannelsen.
    • Kun 3 % ventet i mer enn ett år før de fikk relevant jobb.

    Arbeidsmarkedet er altså svært bra for jurister!

    Mens flere jurister går inn i næringslivet, for eksempel til bank, forsikring, varehandel, industri eller skipsfart, jobber andre innenfor offentlig forvaltning, som i NAV, Skatteetaten og Konkurransetilsynet. Departementene og politiet er populære og viktige arbeidsgivere for jurister.

    Vil du utdanne deg til advokat?

    Med jussutdanning kan du òg bli dommer eller gå inn i advokatyrket. Det er bare jurister (advokater) som har løyve til å drive profesjonell rettshjelp og føre saker for domstolene. For å få tittelen advokat og bevilling til å arbeide som advokat, må du ta et obligatorisk advokatkurs etter jussutdannelsen. Du må òg ha to års godkjent juridisk praksis, vanligvis som advokatfullmektig, dommerfullmektig eller politifullmektig.