Fakultetets historie

Fakultetet ligger på historisk grunn og er et moderne fakultet påvirket av internasjonale impulser.

Fakultetet ble etablert som eget fakultet i 1980, etter at det juridiske studiet hadde vært organisert under andre fakulteter fra 1969.

Fakultetet mottok departementets utdanningkvalitetspris i 2004 og UiBs uglepris i 2006 for sitt arbeid med mastergradsstudiet i rettsvitenskap.

Norges første lovkoder

I Bergen ble Norges første lovkoder vedtatt, og allerede i 1274 og 1276 kom Magnus Lagabøtes bylov og landslov. Plassen utenfor Det juridiske fakultet har fått navnet Magnus Lagabøtes plass, og hallen midt i bygget har fått navnet Audun Hugleikssons hall, oppkalt etter en av norsk middelalders store rettsvitenskapsmenn.

Om Dragefjellet

Fram til 1800-tallet var Dragefjellet en markert fjellrygg som endte i Puddefjorden. Stedet var derfor egnet til oppsending av buedrager, og mye benyttet til denne utbredte leken. Dette er forklaringen på navnet Dragefjellet.Retterstedet og galgen har gjennom tidene vært flere steder i Bergen. Ett av disse var pynten av Dragefjellet. Her kom galgen i 1641. Men da denne pynten ble befestet midt på 1600-tallet, ble retterstedet få år seinere flyttet sørover mot området hvor Bergen museum ligger i dag.

I Nøstebukten nordøst for Dragefjellet hadde folkene i Munkeliv kloster båtstø i middelalderen, og i skråningene fra Dragefjellet og ned mot byen har det vært noen gårdsbruk. En begynte tidlig å ta ut stein fra Dragefjellet til ulike formål, og på slutten av 1800-tallet ble hele pynten amputert for at en skulle få veiforbindelse mellom Nøstet og Møhlenpris. På toppen av Dragefjellet ble det drevet et steinbrudd som ble kalt Dragefjeldsminen. På det platået som fremstod etter at en i lengre tid hadde tatt ut stein ble Dragefjellets skole bygd ferdig i 1891.

Dreier-prospektet fra 1830 viser bl.a. Dragefjellet før dagens bebyggelse, med festningsverk og spor etter Dragefjeldsminen.