Hjem

Det juridiske fakultet

Opplæringsdelen ved ph.d.-programmet i rettsvitenskap

Reglement for graden philosophia doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen.

Vedtatt av styret ved Det juridiske fakultet 01.02.2011. Sist endret av Forskningsutvalget 29.11.2016.

1. Generelt

Det juridiske fakultets forskerutdanning tilbys og avlegges i form av opptak på ph.d.-programmet og deltagelse på fakultetets opplæringsdel på ph.d.-programmet i rettsvitenskap. Opplæringsdelen av programmet reguleres av UiBs ph.d.-reglement og av dette reglementet.

2. Målsetting, omfang og struktur

Opplæringsdelen av ph.d.-programmet i rettsvitenskap gir opplæring i til sammen 30 studiepoeng, som tilsvarer ett semesters fulltids studium, jfr. Reglement for graden ph.d. ved Universitetet i Bergen, § 4.1 og § 4.2. Slik opplæring er obligatorisk for alle kandidater som vil avlegge ph.d.-graden ved fakultetet. Opplæringen omfatter 3 grunnelementer; grunnlinjen, perspektivlinjen og valgfri linje.

Overordnet læringsmål:

En ph.d.-kandidat skal bli så godt kjent med rettsvitenskapens vitenskapsteori, metode og ulike teoretiske innfallsvinkler at vedkommende selv kan treffe kvalifiserte og informerte valg med hensyn til egen metodisk posisjon, mulige teoretiske innfallsvinkler og overordnede problemformuleringer for avhandlingsprosjektet. Ph.d.-kandidatene skal få en øket forståelse for hvordan man i et avhandlingsprosjekt mer generelt kan bidra med ny innsikt og nye forskningsresultater på et rettsområde.

De tre grunnelementene består av:

Grunnlinje for rettsvitenskapelig metode (10 studiepoeng):

Oppbygning av doktoravhandlinger, kompleks rettskildehåndtering, argumentasjonsstruktur, tekstkvalitet og krav til akademisk redelighet

Hovedelementer:

  • Oppstartskurs om arbeidsverktøy og forskningsetikk
  • 1 prosjektfremleggelse tidlig fase i forskergruppe eller internasjonalt (nordisk) fagmiljø etter bestemte kvalitetskriterier

Hovedkonsentrasjon rundt seminarer i løpet av ett år som vedrører: 

  • Kjennetegn ved gode rettsvitenskapelige framstillinger, akademiske skrivekonvensjoner
  • Argumentasjonsstruktur og tekstkvalitet i juridiske tekster
  • Kompleks rettskildehåndtering og innføring i ulike nivåer av komparativ metode
  • Rettsdogmatikk og rettspolitikk

Læringsmål:

Doktorgradskandidaten skal etter fullført grunnlinje ha innsikt i de grunnleggende krav til rettsvitenskapelig metode og analysekvalitet på høyt internasjonalt nivå. Kandidatens skal ha innsikt i og kompetanse til å utvikle problemformuleringer på høyt nivå, og kunne foreta kvalifiserte strategiske valg ved oppbygningen av avhandlingen og behandlingen av kildene.

Perspektivlinjen: Retts- og vitenskapsteori, etikk, rettslig pluralisme og perspektivfag (10 studiepoeng)

Hovedelementer:

  • Vitenskapsteori – overordnede problemformuleringer
  • Rettsteori/rettsfilosofi, herunder rettshistorisk perspektiv
  • Rettsvitenskap og politikk
  • Etiske utfordringer og formidlingsstrategi
  • Rettslig pluralisme (polysentri, multilevel regulation)
  • Tverr- og flerfaglige perspektiver

Læringsmål:

Kandidaten skal etter å ha fullført perspektivlinje ha innsikt i ulike teoretiske perspektiver på rettsvitenskapen og den rettsvitenskapelige metoden, og fått et grunnlag for å treffe informerte og selvstendige valg med hensyn til eget metodisk og vitenskapsteoretisk ståsted, samt etiske valg knyttet til forskerrollen og formidling av ny kunnskap. Kandidaten skal gjennom en innføring i og diskusjon av grunnleggende utfordringer i den internasjonale og overnasjonale utvikling av retten, kunne vurdere valgenes konsekvenser for avhandlingsprosjektet og dets overordnede mål. Kandidaten skal ha grunnleggende innsikt i sentrale problemstillinger og karakteristika ved de mest tidsaktuelle vitenskapelige tilnærminger i grenselandet mot rettsvitenskapen, og kunne vurdere hensiktsmessigheten av en eventuell flerfaglig tilnærming.

Som en del av både Grunnlinjen og Perspektivlinjen inngår

  • Deltakelse på to David Doubletseminarer (et internt seminar for kandidater på ph.d.-programmet ved fakultetet)
  • Deltagelse på ett nasjonalt doktorgradsseminar DNDS (et nasjonalt seminar med deltakere fra alle de tre lærestedene i Norge som tilbyr ph.d.-program for kandidater i rettsvitenskap)
  • Midtveisevaluering

Valgfri opplæringsdel fagspesialisering og formidling (10 studiepoeng)

Den valgfrie delen av opplæringsprogrammet kan gjennomføres gjennom hele avhandlingsperioden. Det er meningen at den valgfrie delen skal muliggjøre en større grad av spesialisering i forhold til grunnleggende utfordringer i de fagspesifikke avhandlingsprosjektene. Kandidatene kan på denne måten kunne sikre seg en særlig kunnskap som er relevant for det konkrete prosjektet, slik som en dypere innsikt i perspektivfag som for eksempel rettsøkonomi, og samfunnsvitenskapelige metoder.

3. Midtveisevaluering av ph.d.-prosjektet

Formål: En midtveisevaluering er et seminar der ph.d.-kandidaten legger frem sitt avhandlingsarbeid til diskusjon. Midtveisevalueringens hovedformål er å sikre en kvalitetsheving av ph.d.-prosjektet, samt at kandidaten får en hensiktsmessig fremdrift i forhold til den tiden som står til disposisjon i stipendiatperioden. Diskusjonen på seminaret skal gi et grunnlag for en evaluering av progresjonsstatus i forskningsprosjektet. Kandidaten skal også gi opplysninger om progresjonen på forskerskolens opplæringsdel. Diskusjonen og evalueringen skal kvalitetssikres ved at en oppnevnt kommentator med ph.d.-kompetanse får et hovedansvar for å gjennomgå og vurdere det fremlagte materialet. Forberedelsen til seminaret og selve diskusjonen skal resultere i en realistisk tidsplan for ferdigstillelse av forskerutdanningsløpet for den konkrete kandidaten.

En midtveisvaluering skal gjennomføres så snart som mulig etter at kandidaten har kommet halvveis i løpet i sin ph.d.-utdanning. Midtveisevalueringen kan ikke erstattes med annen prosjektfremleggelse.

  • Den administrativt ansvarlige for ph.d.-programmet skal i samråd med leder for ph.d.-programmet utarbeide en plan og oversikt over utdanningsløpet til ph.d.-kandidatene, og skal senest tre måneder før kandidaten kommer midtveis i utdanningsløpet ta initiativ til at en midtveisevaluering kan gjennomføres. Leder for ph.d.-programmet oppnevner hovedkommentator til prosjektet. Ph.d.-kandidatens veileder kan få anledning til å uttale seg om valget.
  • Kandidaten skal senest to måneder før dato for midtveisevalueringen sende et manus, inkludert innholdsfortegnelse eller disposisjon, på mellom 70 og 100 sider til en hovedkommentator, forskningsdekanen eller dennes stedfortreder for den aktuelle midtveisevalueringen. Det skal også vedlegges en oversikt over hvilke deler av phd.-programmet som kandidaten har gjennomført og hvor mye som gjenstår. Kandidaten kan i tillegg invitere to til tre andre ekspertkommentatorer. Hvor disse rekrutteres internt, skal deltakelsen anses som en del av utøvelsen av forskerplikten. Dersom det foreligger særlige grunner, kan kandidaten søke om dekning for reise og ordinært honorar til en ekstern fagekspert i tillegg til hovedkommentator. Denne fageksperten vil delta i seminaret på lik linje med de øvrige inviterte.
  • Midtveisevalueringen skal ha en varighet på omtrent 3 til 4 timer.
  • Forskningsdekanen, eller dennes stedfortreder, er ordstyrer. Forskningsdekanen kan avtale med veileder at denne skal være ordstyrer.
  • Seminaret starter med at ph.d.-kandidaten får anledning til å gi en kort oversikt på maks 20 min over avhandlingens hovedproblemstillinger, hovedstrategien for sin problembehandling og aller helst en kort beskrivelse av hvilke akademiske eller selvstendige bidrag til rettsvitenskapen som han eller hun mener de valgte tilnærmingsmåter i prosjektet kan gi.
  • Hovedkommentator gis ordet til å gjennomgå doktorgradskandidatens avhandlingsarbeid slik det er presentert i 30- 45 minutter.
  • Skriftlig evaluering og fremdriftsplan: Etter at diskusjonen er avsluttet skal veileder, hovedkommentator og forskningsdekanen eller dennes stedfortreder, umiddelbart ha et møte der prosjektets status og fremdrift diskuteres. Møtet skal munne ut i en evaluering av status for prosjektet og noen konkrete anbefalinger knyttet til viktige strategiske veivalg og den videre fremdriften i prosjektet. Det bør videre knyttes noen kommentarer til ph.d.-kandidatens gjennomførte utdanningsløp for øvrig. For kandidater som ikke tilfredsstiller forventet progresjon skal det lages en tidsavgrenset oppfølgingsplan. Vurderingen sendes forskningsadministrasjonen med kopi til ph.d.-kandidaten, og dersom det er laget en tidsavgrenset oppfølgingsplan skal forskningsadministrasjonen gjøres særskilt oppmerksom på dette. Oppfølgningen av disse anbefalingene skal kommenteres i ph.d.-kandidatens og veilederens fremdriftsrapport til fakultetet.
  • I tilfeller der kandidaten ikke tilfredsstiller forventet progresjon i henhold til den tidsavgrensede fremdriftsplanen, bør det arrangeres et møte mellom kandidat, veileder og forskningsdekan eller leder for ph.d.-programmet, omtrent seks måneder etter at midtveisevalueringen er gjennomført.

4. Organisatoriske rammer

Opplæringsdelen i ph.d.-programmet i rettsvitenskap skal ha tre fagansvarlige. Disse oppnevnes av Forskningsutvalget.

Undervisningsoppleggene skal gjennomføres i henhold til de forslag vedtatt av Fakultetsstyret som fremgår av Innstilling om revisjon av forskerskolen av 25. november 2010.

De fagansvarlige har et felles ansvar for å påse at undervisningsoppleggene ivaretar kravene til progresjon, gjennomføring og helhet i tråd med idégrunnlaget bak opplæringsprogrammet og de læringsmål som er satt for dette. Leder for ph.d.-programmet skal påse at undervisningsoppleggene i opplæringsprogrammet samordnes slik at de samlet representerer det omfang, den kvalitet og den grunnstruktur som er forutsatt i innstillingen.

De konkrete undervisningsoppleggene for hver enhet under Grunnlinjen og Perspektivlinjen skal fremlegges Forskningsutvalget til orientering. Dette inkluderer den litteratur som knyttes til undervisningen og de undervisningsformer som foreslås.

Leder for ph.d.-programmet godkjenner deltakelse på ulike seminarer som ph.d.-kandidatene ønsker å ta som en valgfri del av opplæringsprogrammet i henhold til retningslinjer vedtatt av Forskningsutvalget. Avgjørelsen kan påklages til Forskningsutvalgets leder.

Leder for ph.d.-programmet har det administrative ansvaret for gjennomføringen av det faglige programmet i opplæringsdelen av ph.d.-programmet. Det skal utarbeides et årlig budsjett for opplæringsdelen som godkjennes av FU. Dette skal skje første gang fra 2012.

Leder for ph.d.-programmet kan sette i gang praktiske tiltak som er nødvendige før å sikre en kostnadseffektiv og personellressursmessig forsvarlig gjennomføring av undervisningsopplegget på opplæringsdelen av ph.d.-programmet i rettsvitenskap. Dette innebærer også avgjørelser om at kurstilbud ikke skal arrangeres, og at deltakerne på programmet kan bli pålagt å gjennomføre et kursopplegg på et bestemt tidspunkt på bakgrunn av hvor de er i utdanningsløpet. Ph.d.-kandidaten kan søke om unntak fra dette dersom det foreligger særlige grunner for det. Avgjørelsene etter denne paragrafen kan omgjøres av forskningsdekan etter klage.

5. Øvrige oppgaver for leder for ph.d.-programmet

Leder for ph.d.-programmet har ansvaret for å gjennomføre en medarbeidersamtale med alle nytilsatte stipendiater i løpet av det første halve året etter tiltredelsen i stillingen. Samtalen skal ha som formål å legge en overordnet plan og anbefaling for gjennomføring av forskerutdanningen, og eventuelle undervisningsoppgaver som hører til stillingen. Samtalen skal gjennomføres sammen med en person fra forskningsadministrasjonen, og om mulig også sammen med stipendiatens veileder. Hovedtemaene i samtalen skal godkjennes av Forskningsutvalgets leder.

Leder for ph.d.-programmet bør delta som fast representant for fakultetet i universitetets sentrale fora for ph.d.-programledere på universitetet. Leder for ph.d.-programmet skal også delta i organisering av internasjonalt institusjonelt samarbeid om forskerutdanningen, dersom dette er hensiktsmessig og ønskelig.