Publikasjoner på ikke-skandinaviske språk
Bibliotek for juridiske fag og Det juridiske fakultetet har samarbeidet om å synliggjøre publikasjoner utgitt på ikke-skandinaviske språk av ansatte ved fakultetet.
Utstillingen ble satt i stand i desember 2010.
Visedekan for forskning, Anne Marie Frøseth Anfinsen forteller om bakgrunnen for utstillingen:
– Flere sentrale forskere ved fakultetet deltar i anerkjente internasjonale nettverk og samarbeidsprosjekter, uten at det er særlig synlig for andre enn det spesifikke fagmiljøet og ledelsen ved fakultetet, sier Anfinsen.
Hun mener internasjonal aktivitet er en spennende og privilegert del av arbeidet som universitetsforsker, og understreker at det er stadig større muligheter for å påvirke den internasjonale rettsutviklingen.
- De skandinaviske rettssystemene og den skandinaviske rettskulturen fremstår som interessant og attraktiv i internasjonal sammenheng. Det er derfor ingen grunn til at vi ikke skal markedsføre og eksportere rettslige modeller og løsninger, særlig til det integrerte Europa, sier hun.
Forskere fra Det juridiske fakultet i Bergen er eksperter på internasjonal rett og internasjonale rettslige institusjoner, og har gjort seg bemerket i internasjonale fora og med ikke-skandinaviske publikasjoner.
Fakultetet ønsker å synliggjøre internasjonale publikasjoner siden Forskningsrådet foretok sin evaluering av rettsvitenskapelig forskning i Norge i 2009.
– Vi ønsker også å markedsføre det solide arbeidet som våre forskere gjør i internasjonal sammenheng og regi, samt opplyse om mulige publikasjonskanaler og nettverk som muliggjør deltakelse i den internasjonale akademiske debatten, sier Anfinsen.
-
Katalog 2008-2010
Registrerte publiseringer på ikke-skandinaviske språk av ansatte ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen 2008, 2009 og 2010.
-
Rettskultur og språk
Ein rettskultur vert skapt gjennom samhandling. Det vil seia at ein rettskultur vert konstituert av dei ulike rettslege praksisar som alle rettssubjekt utøvar. I ein profesjonalisert rettskultur, som er tilfellet med i alle høve alle vestlege rettskulturar, vil likevel juristar sine praksisar vera dei vektigaste når ein rettskultur vert skapt.
-
Et historisk blikk
Tradisjonelt har norsk juss vært skrevet på morsmålet eller på gjeldende skriftspråk. Landskapslovene ble først framsatt muntlig på tingene og deretter nedskrevet på gammelnorsk på 1100-tallet. Lovgivningen i middelalderen, som for eksempel Magnus Lagabøtes landslov, bylov og hirdskrå, ble også skrevet på gammelnorsk.