Hjem

Kommunikasjonsavdelingen

Nyhet fra På Høyden

Vaginamonologene

Shona-folkets regnrituale regnes som så vulgært at kirken har forsøkt å utrydde det. Frode Storaas har som første antropolog fått lov å dokumentere det på film.

”If the vaginas had teeth, the penises would be finished” synger de eldre kvinnene fra Shona-folket i Mosambik under det årlige regnritualet.

– Dette er ikke direkte oversatt. Tekstene de synger er mye grovere, forteller Frode Storaas, antropolog og førsteamanuensis ved Bergen Museum.

Hemmelig rituale

Ritualet han har dokumentert finnes i flere ulike former. I byene er det en mer nedtonet variant som gjennomføres, mye på grunn av at ritualet blir sett på som for vulgært for kirken og ”moderne” mennesker. Ute på landsbygden er det likevel fremdeles noen som holder tradisjonene i hevd.

– Dette ritualet er så hemmelig at antropologer tidligere ikke har fått være med og dokumentere det. Takket være Tore Sæterdal i UNIFOB sitt lange og gode samarbeid med lokale tradisjonale og formelle myndigheter i Mosambik, ble vi kontaktet for å dokumentere det på film før det forsvinner, sier Storaas.

Resultatet har blitt dokumentaren ”If the vaginas had teeth”, som Storaas har laget sammen med kollegaen Liivo Niglas fra Tartu-universitetet i Estland. Filmen hadde premiere på Worldfilm-festivalen i Estland rett før påske, og trakk fulle hus – mye på grunn av tittelen, tror Storaas.

Vulgære og obskøne

Regnritualet er et såkalt reverse ritual, hvor kvinner og menn bytter kjønnsroller.

– Det er et poeng i ritualet at kvinnene er vulgære og obskøne og oppfører seg som menn. Det er virkelig om å gjøre å ”ta” mennene, forteller Storaas.

Ritualet er forbeholdt de i landsbyen som er over menopausen; de yngre blir jaget bort. I løpet av en uke deltar kvinner og menn i ritualet som foregår både i landsbyen og i skogen. Heller ikke høvdingen får gå fri fra spotten, som for det meste består i vulgære sanger og ditto gestikuleringer.

– Funksjonalistene ser på dette som en ventil for å få luftet ut frustrasjoner. Det er et patriarkalsk samfunn og kvinnene har i utgangspunktet en underordnet rolle. Men det er mye symbolikk her, og alt er ikke klart for hverken deltakerne eller for oss, selv om tolkninger rundt fertilitet er det som går igjen, forteller Storaas.

Antropologisk dokument

Den forrige filmen til Storaas og Niglas, ”Making Rain”, har fått flere priser og blitt vist i mange land. Han tror ikke at den samme æren vil tilfalle ”If the vagina had teeth”.

– Denne filmen er for mye et rent antropologisk dokument, som følger et rituale fra start til slutt. Men siden ritualet står i fare for å forsvinne, er filmen viktig, sier han.

Han mener filmen kan være en kilde for folklorister og antropologer som kan tolke mer ut av ritualet, og at den også kan brukes i undervisning på UiB og andre steder.

– Min agenda er å samle kultur på film. Det har blitt vanskeligere for museer å samle ting; man kan ikke kjøpe med seg klenodier lenger. Jeg vil formidle variasjonen av samfunn og kultur i verden, og gjøre det med filmkamera, sier Storaas.

Vil innta nettet

I fremtiden ser han for seg en nisje på internett, hvor publikum kan laste ned antropologiske filmer om folks liv i hverdag og fest, akkompagnert av artikler og intervjuer.

– Informasjon om samfunn og kultur i verden er nesten utelukkende knyttet til unntakstilstander som krig, terror og naturkatastrofer. Folks oppfatning av verden blir at det i Midtøsten bare er fundamentalisme og i Afrika bare krig og sult. Uten å underslå elendigheten, er det er så absolutt på sin plass å formidle nyansert kunnskap om vanlige liv, variasjonen i hverdagsliv rundt omkring på jorda, avslutter Storaas.  

Opptakene ble gjort som en del av prosjektet ”Archaeological Research and Cultural Heritage Management”, et NORAD-finansiert prosjekt ledet av arkeolog Tore Sætersdal ved UNIFOB Global i samarbeid med riksantikvaren i Mosambik.

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.